• Forumet vil være nede på grunn av nødvendig vedlikehold februar 11. juli kl. 00:00 til kl. 02:30.

Ny graviditet og jobb

*mammatiltoprinser*

*mammatiltoprinser*

Blir kjent med forumet
Vi har en gutt på 4 år og en som snart blir 1 år og vurderer å prøve å bli gravide igjen. Men det jeg er bekymret for er hvordan jobben vil ta en evt. ny graviditet.
Jeg hadde 2 års permisjon med han eldste og da jeg kom tilbake igjen på jobb ble jeg raskt gravid igjen med nr. 2, og i det svangerskapet var jeg veldig dårlig og dermed mye borte fra jobb. Nå starter jeg snart i jobb igjen og er redd for å bli like dårlig ved en evt. graviditet også skal jeg jo ha permisjon etter fødsel. Hvordan tror dere evt. jobben tar dette. Føler jo nesten ikke at jeg har vært på jobb, men allikevel ønsker vi å prøve på nr. 3 for vi føler at det passer best for vår familie. Hva tenker dere? Har arbeidsgiver rett til å bli sint pga det??
 
Spørs jo litt hvordan jobb du har. Om det er en jobb hvor det er vanskelig å få tak i vikarer og lignende. Jeg jobber i matbutikk, så her er det ikke det største problemet akkurat! ;)
Og de kan jo ikke akkurat nekte deg å få barn heller. Vi hadde ei som kom tilbake etter 2 års permisjon, jobbet i 3 mnd for så å bli sykemeldt pga graviditet!. Kan jo ikke akkurat bli sinna. Veit jo ikke hvordan man blir i svangerskapet!
 
Jeg føler på litt det samme. Der jeg jobber blir vi permitert fra uke 10, så det sier seg jo elv at med to barn har jeg allerde vært borte i over 3 år. Og å få nummer 3 er liksom noen ingen regner med at man gjør føler jeg, iallefall ikke i min bransje :-P

I tillegg så jobber jeg kun 60% og kommer til å gå opp til 100% for å få mest mulig foreldrepenger og svangerskapspenger. Det er det jo nav som betaler, men alikvel føler jeg meg litt slu når jeg gjør det, selvom det vel er noe alle gjør.

Men til spørsmålet ditt, jeg tenker at jeg tar rennafart og driter i hva de sier om meg på jobben, at det blir snakket om det blir det nok, kjenner de som sitter på hovedkontoret såpass at jeg vet det . Nå er heller ikke jobben min vanseklig å erstatte da vi er ca 1500 stk som gjør akkurat det samme, så tenker ikke akkurat noe på det heller at de vil slite for å finne noen som kan gjøre jobben min =)

Så til spørsmålet ditt, kjør på om dere vil ha nummer 3, ikke tenk hva de vil si på jobb, rgner med at du fortsatt har en del år igjen å jobbe etterpå du og =)

 
Det kommer jo helt an på hvordan sjefen/sjefene dine er. Men de har ingen grunn eller rett til å bli sure for det! Litt kjipt for deg om det blir dårlig stemning på jobben og med arbeidsgiver om du blir gravid igjen, det er jo ikke slik det skal være. Men jeg har ei skikkelig urimelig megge til sjef (har slutta nå pga det) og hun hadde nok sikkert blitt sur og gjort ting vanskelig for meg om jeg hadde blitt gravid igjen, hun gjor ting vanskelig nok første gang jeg var gravid..
 
Jeg føler på litt det samme. Der jeg jobber blir vi permitert fra uke 10, så det sier seg jo elv at med to barn har jeg allerde vært borte i over 3 år. Og å få nummer 3 er liksom noen ingen regner med at man gjør føler jeg, iallefall ikke i min bransje :-P

I tillegg så jobber jeg kun 60% og kommer til å gå opp til 100% for å få mest mulig foreldrepenger og svangerskapspenger. Det er det jo nav som betaler, men alikvel føler jeg meg litt slu når jeg gjør det, selvom det vel er noe alle gjør.

Men til spørsmålet ditt, jeg tenker at jeg tar rennafart og driter i hva de sier om meg på jobben, at det blir snakket om det blir det nok, kjenner de som sitter på hovedkontoret såpass at jeg vet det . Nå er heller ikke jobben min vanseklig å erstatte da vi er ca 1500 stk som gjør akkurat det samme, så tenker ikke akkurat noe på det heller at de vil slite for å finne noen som kan gjøre jobben min =)

Så til spørsmålet ditt, kjør på om dere vil ha nummer 3, ikke tenk hva de vil si på jobb, rgner med at du fortsatt har en del år igjen å jobbe etterpå du og =)

 

**Emmeline** skrev:
Jeg føler på litt det samme. Der jeg jobber blir vi permitert fra uke 10, så det sier seg jo elv at med to barn har jeg allerde vært borte i over 3 år. Og å få nummer 3 er liksom noen ingen regner med at man gjør føler jeg, iallefall ikke i min bransje :-P

I tillegg så jobber jeg kun 60% og kommer til å gå opp til 100% for å få mest mulig foreldrepenger og svangerskapspenger. Det er det jo nav som betaler, men alikvel føler jeg meg litt slu når jeg gjør det, selvom det vel er noe alle gjør.

Men til spørsmålet ditt, jeg tenker at jeg tar rennafart og driter i hva de sier om meg på jobben, at det blir snakket om det blir det nok, kjenner de som sitter på hovedkontoret såpass at jeg vet det . Nå er heller ikke jobben min vanseklig å erstatte da vi er ca 1500 stk som gjør akkurat det samme, så tenker ikke akkurat noe på det heller at de vil slite for å finne noen som kan gjøre jobben min =)

Så til spørsmålet ditt, kjør på om dere vil ha nummer 3, ikke tenk hva de vil si på jobb, rgner med at du fortsatt har en del år igjen å jobbe etterpå du og =)

Jeg jobber som pedagogisk leder i barnehage, så det kan jo være litt vanskelig å erstatte meg iom at det ikke er så mange utdannede søkere i min kommune. Men mens jeg har vært i permisjon har andre på jobben hatt denne stillingen midlertidig, så det er jo ingen krise heller. Jeg håper jo ikke at jeg blir dårlig slik at jeg kan fortsette å jobbe 100% i svangerskapet, jeg gjorde jo det med storebror :) 

Men samtidig får jeg så veldig dårlig samvittighet ovenfor jobben. Tror nok og de kan bli litt irriterte, men jeg føler jo at det passer best for min familiesituasjon og da bør jeg jo egentlig ikke tenke på hva de mener. Jeg har jo mange år igjen å jobbe ja, er jo "bare" 27 åremoticon
Men samtidig så er jeg usikker på om jeg kommer til å fortsette i den jobben jeg har nå etter en evt. permisjon. 
Ikke lett det her altså, men jeg har veldig lyst til å få en til snart slik at alle tre kan få mye glede av hverandre:)


 

Frk.Cupcake skrev:
Det kommer jo helt an på hvordan sjefen/sjefene dine er. Men de har ingen grunn eller rett til å bli sure for det! Litt kjipt for deg om det blir dårlig stemning på jobben og med arbeidsgiver om du blir gravid igjen, det er jo ikke slik det skal være. Men jeg har ei skikkelig urimelig megge til sjef (har slutta nå pga det) og hun hadde nok sikkert blitt sur og gjort ting vanskelig for meg om jeg hadde blitt gravid igjen, hun gjor ting vanskelig nok første gang jeg var gravid..

Så kjedelig med en sjef som er så lite anerkjennende! Utrolig hvordan enkelte mennesker kan oppføre seg. Tror nok min sjef blir veldig oppgitt, og jeg kommer til å grue meg veldig når jeg evt. forteller om det. Men det er jo ikke slik det skal være, for det skal jo være en gladnyhet! ;)
 

*mammatiltoprinser* skrev:

**Emmeline** skrev:
Jeg føler på litt det samme. Der jeg jobber blir vi permitert fra uke 10, så det sier seg jo elv at med to barn har jeg allerde vært borte i over 3 år. Og å få nummer 3 er liksom noen ingen regner med at man gjør føler jeg, iallefall ikke i min bransje :-P

I tillegg så jobber jeg kun 60% og kommer til å gå opp til 100% for å få mest mulig foreldrepenger og svangerskapspenger. Det er det jo nav som betaler, men alikvel føler jeg meg litt slu når jeg gjør det, selvom det vel er noe alle gjør.

Men til spørsmålet ditt, jeg tenker at jeg tar rennafart og driter i hva de sier om meg på jobben, at det blir snakket om det blir det nok, kjenner de som sitter på hovedkontoret såpass at jeg vet det . Nå er heller ikke jobben min vanseklig å erstatte da vi er ca 1500 stk som gjør akkurat det samme, så tenker ikke akkurat noe på det heller at de vil slite for å finne noen som kan gjøre jobben min =)

Så til spørsmålet ditt, kjør på om dere vil ha nummer 3, ikke tenk hva de vil si på jobb, rgner med at du fortsatt har en del år igjen å jobbe etterpå du og =)

Jeg jobber som pedagogisk leder i barnehage, så det kan jo være litt vanskelig å erstatte meg iom at det ikke er så mange utdannede søkere i min kommune. Men mens jeg har vært i permisjon har andre på jobben hatt denne stillingen midlertidig, så det er jo ingen krise heller. Jeg håper jo ikke at jeg blir dårlig slik at jeg kan fortsette å jobbe 100% i svangerskapet, jeg gjorde jo det med storebror :) 

Men samtidig får jeg så veldig dårlig samvittighet ovenfor jobben. Tror nok og de kan bli litt irriterte, men jeg føler jo at det passer best for min familiesituasjon og da bør jeg jo egentlig ikke tenke på hva de mener. Jeg har jo mange år igjen å jobbe ja, er jo "bare" 27 åremoticon
Men samtidig så er jeg usikker på om jeg kommer til å fortsette i den jobben jeg har nå etter en evt. permisjon. 
Ikke lett det her altså, men jeg har veldig lyst til å få en til snart slik at alle tre kan få mye glede av hverandre:)


Ja jeg tenker også det at jeg vil finne meg en annen jobb etter endt permisjon, tror jeg har lyst på en 8-16 jobb etterhvert og det passer perfekt (ialefall for meg) og avslutte karrieren min der jeg jobber med en garviditet, hehe. Jeg er og bare 30 og tenker at jeg skal jobbe i over 30 år til så selvom jeg har vært borte lenge i pemrisjon så skal jeg jo jobbe lenge etterpå og =) 

 
Ja, vi skal jo jobbe i forhåpentlig vis mange flere år :)
Skjønner at du vil ha en 8-16 jobb, det er ganske praktisk når man har barn :)
Lykke til!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp