jeg har lest artikkelen, og jeg ser faktisk poenget hans...
vi foreldre i dag er så flinke til å oppadle og glorifisere barna våre, at når de innser at verden er hard, kald og bedriten og at man ikke får det man peker på eller viljen sin i det hele tatt, så kan faktisk mange gå på en real smell.. så gir man opp, man gidder ikke, man gidder ikke prøve eller jobbe for å få til noe...
Enig med deg :-) Foreldre nå til dags har en tendens til å sy puter under armene på barna sine,barna tror jo da at ber man om noe,så får man det.Ingenting trenger dem å jobbe for. En ting er hvertfall sikkert,sønnen min skal få jobbe for ting,livet er ikke alltid en dans på roser og det må han lære seg fra start :-)
Men ER det virkelig så mange foreldre som er sånn? Ja noen er jo det, men det store flertallet av foreldre jeg har møtt er ansvarlige og setter krav til barna sine og gir de en forståelse av at verden slettes ikke er rosenrød.. Jeg synes som det virker som en litt for lett "unnskyldning" å bruke - det er da de som kommer fra langt verre bakgrunner som klarer seg, så hvorfor sitter ungdom som "har fått alt" der som taperne??? Man er mer enn sin oppdragelse, man påvirkes av mange ting - foreldre, familie, skole, venner, venners foreldre, SAMFUNNET som helhet.. Det er summen av alle disse påvirkningene sammen med gener som bestemmer "hvem en person blir" og det er jo ikke sånn at alle påvirker i samme retning? Jeg skjønner det fortsatt ikke....
Enig med Dollface her, har akkurat de samme tankene om mange foreldre, jeg selv er i heeelt andre enden av skalaen. Her settes fokus på at vi er glad i dem, er her for dem om de skulle trenge oss, selvsagt hjelper vi dem med ting MEN eldste her har mye ansvar selv fortiden, er det noe hun ønsker seg må hun jobbe for det (7 snart 8 år), hun har faste plikter her i huset som å rydde gangen to ganger i uken og støvsuge den, hun hjelper til å lage taco på fredagskvelden og rydde av/eller på frokostbordet på lør/søn, hun har i tillegg i oppgave å rydde og støvsuge rommet sitt hver lørdag, og hun mener at i forhold til mange andre må hun gjøre MYE. Da jeg var like gammel gjorde jeg vel ca det samme men i tillegg hadde jeg i fast oppgave å sette på poteter og gjøre klar til mamma kom fra jobb(hun var alene med oss)
Vi sliter endel her med at hun prøver å snike seg unna, vil gjøre minst mulig og blir som regel sur dersom hun blir bedt om å gjøre ting hun ikke anser som "hennes" jobb, og det kan bli ett surmuleri utav en annen verden, og hun oppfører seg som en bortskjemt d....unge, kjenner d til tider koker i meg da hun kan være skikkelig frekk i tillegg.. og det er da det aner meg at kulturen ellers smitter over på henne, altså inntrykk fra andre barn, for hun har ALDRI fått "lov" å plukke disse vanene her hjemme, her hjelper vi hverandre og er snille prøver vi å si.. føler tidvis vi har en fullvoksen "fjortis" her, hun tror faktisk det greit å gå i hotpants og høye hæler for det gjør flere av venninnene henns på trinnet over
og at det er greit å gå m sminke på skolen (gjentar 7 snart 8 år) og hun knakk fullstendig sammen da hun ikke fikk reise til byen med venninner alene på en lørdag formiddag og ha med seg en 200 lapp å shoppe for som hun så fint kalte det... kjente fortvilelsen bredte seg godt i kroppen da ja..
og en plass må hun jo ha det fra, og her i hus er vi faktisk ganske så strenge, så klarer ikke helt å se at vi skal ha den effekten.. samt vi er hardtarbeidende begge to, begge har studert(mannen min er i full jobb nå) og hatt deltidsjobb, og begge har ambisjoner ifht karriere, noe vi selvsagt vil prøve å bringe videre til våre håpefulle.
Inntrykket mitt av mangen av de vi har hatt innforbi døren hos oss er at de forventer at vi skal "varte" dem opp, at vi skal ha brus og andre godsaker tilgjengelig, og de har blit¨t nærmest sjokkert flere av dem dersom vi har sagt at de må være med å rydde før de går (d har vi sagt til snuppa og at hun må før hun går fra andre). Der vi bodde før var to av ungene i nabolaget (den gang 7 år) ute i hotpants og magetopp halv elleve på kvelden, trodde haka skulle dette av.. snuppa her har fortalt flere ganger at de er frekke med foreldrene og får det som de vil dersom de bare oppfører seg dårlig nok.. jeg føler av og til at jeg er den store stygge ulven som vil at jenta tar ansvar for endel ting selv, at hun oppfører seg og hjelper til uten sure miner..
