Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Det blir utvidet lov til selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18, det inkluderer også fosterreduksjon. Uke 18-22 er det nemnd, men den skal utbedres med en jurist og flere kvinner.Nesten jeg ikke tør å skrive om det men ja, jeg er litt splittet, uten at jeg har satt meg inn i det.
Kunne tenkt meg at dersom jeg kommer på OUL og får beskjed om at barnet jeg bærer i magen feks mangler begge nyrer og uansett hva jeg gjør vil dø kort tid etter fødsel, at jeg kanskje hadde satt pris på om det holdt med feks at to leger fastslo at svangerskapet ikke var forenelig med liv, og at vi derfor slapp tilleggsbelastningen av å vente på en nemnd.
Samtidig har jeg stått i en situasjon da jeg var ganske ung, der jeg følte press om å ta abort og syntes det var en stor lettelse å endelig passere uke 12, fordi jeg da slapp å forholde meg til dette presset mer.
Det jeg ikke har satt meg inn i er hva er alternativet? Skal nemndene fjernes? Skal det åpnes for at alle kan ta abort av friske fostre uten å oppi grunn frem til uke 18, eller er det fortsatt bare syke fostre eller ved særskilte grunner, men at man slipper nemnd? Altså hva er egentlig det det kjempes for her?
Hvilken endring er det?Jeg er positiv til utvidelsen for i praksis er det mer en formalitet enn en stor endring. Jeg er dog noe skeptisk til endringen av paragraf 2c, da jeg føler det blir mer en innskrenkning.
Hvilken endring er det?
HÆ? Det er jo derfor jeg eventuelt ønsker å forlenge abortgrensen, for å slippe nemnd om ungen skulle være så syk at den uansett ikke vil kunne leve opp. Det synes jeg var veldig bak mål. Det vil treffe alle det da, til og med de hvor tilstanden er så alvorlig at de sannsynligvis ikke overleve fødsel engang?Fra VG
- Regjeringen foreslår å endre abortlovens kanskje mest omstridte paragraf: Paragraf 2C. Medisinske tilstander hos fosteret skal ikke lenger gi direkte adgang til senabort, som før. I stedet skal en nemnd finne ut hva fosterets tilstand betyr for svangerskapet, fødselen, barnets oppvekst og omsorg for barnet, og dermed avgjøre om den gravide får ta abort.
Ja, dette med 2C vil da gjelde abort etter uke 18. De påstår det ikke skal være en innskrenkning, men jeg kan da ikke forstå hvorfor den skal omformuleres.HÆ? Det er jo derfor jeg eventuelt ønsker å forlenge abortgrensen, for å slippe nemnd om ungen skulle være så syk at den uansett ikke vil kunne leve opp. Det synes jeg var veldig bak mål. Det vil treffe alle det da, til og med de hvor tilstanden er så alvorlig at de sannsynligvis ikke overleve fødsel engang?
Jeg er jo der at jeg synes uke 18 er sent. Men samtidig så mener jeg at man må stole på kvinnene.
Eneste jeg er litt bekymret for er at dersom tallene viser at antallet senaborter øker kraftig, at abortmotstandere skal bruke det til å få innskrenket lovverket ytterligere enn det vi har i dag.
Frem til uke 18 som lovendringen åpner opp for, eller tenker du mer generelt uavhengig av hvor du befinner deg i graviditeten? Altså egentlig også senere enn dette hvis ikke loven satte begrensninger for det?Jeg synes at abort er alltid noe kvinnen bør ha rett til å velge selv (altså, å abortere eller beholde), så sant det ikke er passert en grense der det er helsefarlig for henne.
Til nå har det ikke vært lov å oppgi kjønn før man er 12+0 nettopp fordi man ikke skal kunne ta abort basert på kjønn, så spørsmålet er jo om dette nå vil forlenges til 18+0I realiteten vil man kunne ta abort egentlig uten å oppgi grunn, slik jeg har skjønt det. Det trenger derfor ikke å være noe helsemessig avvik hos fosteret som bakgrunn i abort. Dette betyr jo at man kan ta abort basert på kjønn, f.eks. hvis man ønsker en gutt fremfor jente, eller motsatt. Muligheten er der med ny lovendring, men spørsmålet er jo om noen eller hvor få som faktisk hadde gjort dette.
Jeg tenker personlig det er litt skremmende hvis abort basert på kjønn blir mer og mer normalisert, men godt mulig det ikke blir det. Samfunnet er så opptatt av mangfold og inkludering, så det føles litt paradoksalt for meg.
Eller tenker folk det er ok..?
Jeg tror ærlig talt ikke at kjønnsseleksjon kommer til å bli så vanlig. Når man får vite kjønn er man såpass langt på vei at de fleste har en form for tilknytning til den i magen. Allerede nå betaler folk for å vite kjønn via nipt i sverige og det har ikke vist seg i økt antall i aborter. Det vi ser av økende abort er hos veldig unge som slutter med hormonprevensjon (trend).I realiteten vil man kunne ta abort egentlig uten å oppgi grunn, slik jeg har skjønt det. Det trenger derfor ikke å være noe helsemessig avvik hos fosteret som bakgrunn i abort. Dette betyr jo at man kan ta abort basert på kjønn, f.eks. hvis man ønsker en gutt fremfor jente, eller motsatt. Muligheten er der med ny lovendring, men spørsmålet er jo om noen eller hvor få som faktisk hadde gjort dette.
Jeg tenker personlig det er litt skremmende hvis abort basert på kjønn blir mer og mer normalisert, men godt mulig det ikke blir det. Samfunnet er så opptatt av mangfold og inkludering, så det føles litt paradoksalt for meg.
Eller tenker folk det er ok..?
Det har visst vært snakk om at de skal åpne opp for å få vite kjønn gjennom nipt i Norge også, så jeg tror heller det går den veien, enn at de skal forlenge det til 18+0.Til nå har det ikke vært lov å oppgi kjønn før man er 12+0 nettopp fordi man ikke skal kunne ta abort basert på kjønn, så spørsmålet er jo om dette nå vil forlenges til 18+0
Det har visst vært snakk om at de skal åpne opp for å få vite kjønn gjennom nipt i Norge også, så jeg tror heller det går den veien, enn at de skal forlenge det til 18+0.
Det er jo pga etikk og frykt for kjønnsseleksjon de ikke har ønsket å oppgi kjønn før 12+0 i Norge hittil, men jeg tror ikke at det kommer til å bli et problem at nordmenn kommer til å ta abort pga kjønn, da det ikke ligger i vår kultur å ha generell preferanse på kjønn, i motsetning til noen andre kulturer.Jeg er nysgjerrig på hvorvidt det er en allmenn aksept i samfunnet for å kunne drive kjønnsseleksjon etter lovendring, eller ikke. Hvis det er det, så foreligger det jo ikke noe behov for tiltak, men hvis ikke det er det hvorfor tillater man muligheten for det?
Det å ikke få vite kjønn før etter 18 uker hadde jo vært en løsning hvis man generelt tenker at kjønnseleksjon ikke er ønskelig. Når det ikke settes i system så tenker jeg at samfunnet signaliserer at vårt samfunn tenker det er ok å gjøre(?)
Eller er jeg helt på villspor?
Ja, det er jo kulturforskjeller i verden. I Kina ble det jo favorisert gutt under ettbarnspolitikken fordi der er det kulturelt slik at gutta er de som tar vare på foreldrene når de blir gamle. I Norge er kjønnene mer likestilte og stat mer involvert i slike ting.Det er jo pga etikk og frykt for kjønnsseleksjon de ikke har ønsket å oppgi kjønn før 12+0 i Norge hittil, men jeg tror ikke at det kommer til å bli et problem at nordmenn kommer til å ta abort pga kjønn, da det ikke ligger i vår kultur å ha generell preferanse på kjønn, i motsetning til noen andre kulturer.
Som Selcouth skriver over her, har det vært praktisert i Sverige lenge nå at man får vite kjønn gjennom nipt fra 10+0, og de har ikke sett noen økt tendens til abort.
Jeg har ikke nok helsefaglig kunnskap, men jeg kan tenke meg at etter 18 uker kan det være forbundet med komplikasjoner. Ville også tro at innen uke 18 har de aller fleste hatt tid til å oppdage at de er gravide og fått tatt en avgjørelse.Frem til uke 18 som lovendringen åpner opp for, eller tenker du mer generelt uavhengig av hvor du befinner deg i graviditeten? Altså egentlig også senere enn dette hvis ikke loven satte begrensninger for det?