Nr 2

Camilla Johnsen

Lykkelig gift
Jeg er så redd for at dattera mi på nesten 6 år skal føle seg tidside satt når babyen kommer. Hun har jo vært aleinabarn i nesten 6 år nå, så det blir noen forandringer.
Litt av grunnen er at pappaen hennes døde i ei ulykke for noen år siden, så mannen min skal adoptere hun og hun har fått hannes etternavn og barnefaren hennes etternavn. Jeg og dattera mi har jo vært aleine noen år før jeg giftet meg på nytt, og hun elsker virkelig å ha en pappa igjen. Hun er veldig glad at vi tre blei en familie. Vi er veldig åpen at hun har to pappaer, og har god kontakt med barnefarens foreldre :) Men det jeg sitter og tenker mye på at hun kanskje vill føle seg utenfor. Huff. Blei litt rotete innlegg detta. Men det er noe som bekymrer meg veldig. Hun er veldig følsom jente og jeg er så redd for at hun skal føle at ikke en del av familien.

Jeg tenker jo på at vi skal kjøpe en gave til hun som hun kan få når lille babyen er født. Og når andre kommer med gaver så må dem passe på å kjøpe noe til hun siden hun har blitt storesøster. Jeg skal og lage et babyalbum med emilie no siden jeg ikke har gjort det før. Og så har mannen min og hun begynnt å ha sånne pappadager dem får på cafe, lekeparken, skogsturer ilag.

Er det noen som har noen råd ? Ideer?
 
Jeg kan si noe om meg selv ang dette. Det er 6 og 8 år mellom meg og søsknene mine.
Situasjonen er jo ikke helt lik, men kan likevel si noe.

Jeg følte selv at jeg ble tilsidesatt som barn. Foreldrene mine pleide å tulle med at de fikk meg først sånn at de hadde en barnevakt til de to minste. Og det var sånn det ble også. Sånn sårer.
Senere i livet sluttet de også å spørre om jeg ville være med på familieaktiviteter, fordi de trodde jeg ville komme til å kjede meg.

Mitt råd er ting som jeg selv savnet:
Inkluder begge barna like mye.
Forklar nøye hvis noe pga aldersforskjell blir anderledes.
Fortell om da 6 åringen selv var baby, sånn at det er klart at de begge har vært gjennom de samme tingene.
Se på begge barna som individer som er like viktige.
Sett av alenetid med 6åringen.
Ikke glem den ene.

Dette er jo ganske basice ting som jeg allerede hører du har tenkt på.
Så jeg tror dette kommer til å gå fint :)
 
tips nr 1 : la hun få være delaktig i alt med babyen! det gjorde vi med eldste jenta vår når vi fikk nr 2. hun fikk trille vogna. hun fikk skifte. holde flaska. å vi hadde fast minimun hver 2.uke at bare jeg og hun fant på noe. kino. svømming.. café å spise softis. ja. vi fant på noe som var bare min og hennes greie!

Å det har fungert veldig fint her i gården,. for eldsta mi er sånn følsom lita jenta!
 
Jeg skjønner veldig godt at du tenker på det slik. Men, i hennes alder tror jeg at så lenge dere er flinke å inkludere henne vil hun bli en stolt og *stor* storesøster. La henne få hjelpe til å bidra. Det var slik for meg når jeg fikk en lillesøster. Da var jeg rundt syv. Fikk være med mamma å bytte bleier, mate og skifte på lillsøster og synes dette var kjempe stas. Jeg har aldri følt meg tilside satt:) Jeg tror at siden du allerede nå har begynt å tenke på dette, vil du være fokusert på det å unngå at største jenten skal føle seg oversett:)
Men skjønner godt at disse tingene bekymrer deg. Jeg og min forlovede er akkurat blitt gravid med førstemann vi skal ha sammen. Vi har vært sammen i over 2 år og han har en jente på snart fire fra før av. Nå skal hennes mamma og samboer få en liten en og vi venter i Juni. Tenker litt på at stedatter kan føle seg litt uttafor siden hun har to hjem. Men jeg leser masse om tema og vil gjøre alt jeg kan for at hun skal føle seg like verdig og delaktig i familien vår selv om vi bare har henne annenvher helg.
 
Last edited:
De tankene du har er helt normale:) de aller fleste vordende mødre bekymrer seg for akkurat dette eller at de ikke skal bli like glad i det neste barnet osv. Nå har alle mine kommer ganske tett, men ved å være bevisst ift inkludering i stellesituasjoner og trilleturer så har overgangen vært grei:) jeg tenker at så lenge du involverer henne i kleskjøp, kanskje ul(?), barnerommet osv så kommer hun til å glede seg veldig og den lille vil bli en mer felles sak enn noe som kommer å overtar hennes plass:)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Back
Topp