NPE

JulieogMiamor

Blir kjent med forumet
nytt brev fra npe med beklagelser fra Ullevål for noen dager siden... Har grått og prøvd å takle så godt som jeg klarer, uten at Mia eller bonusbarnet Henriette eller mannen min ser meg. Prøver å opprettholde det normale så godt som jeg kan (selv om etter å ha lest brevet for 20 gang, med unormalt lange do pauser for å puste litt...)
skjønner fremdeles ikke, etter 2 år og snart en mnd, at tapet etter Luna kan gjøre så vondt....
Har nå gått til fastlege for henvisning til gynekolog for å prøve igjen. Har alltid blitt gravid med partner, men med 1,5 års prøving uten å lykkes, hva skal man ellers gjøre....
Mia ble født med akutt sectio i uke 36, pga preeklampsi og eklamptiske anfall. Lille, kjære Luna ble også tidlig født født pga preeklampsi. Nok engang akutt sectio, men placenta hadde allerede løsnet, hun var død og hadde nok vært det en stund. Som den kyniske anestesilegen fortalte meg, der jeg lå alene i min fortvilelse.....
har i tilleg funnet ut at jeg har lavt stoffskifte 6,2? Noen med samme erfaringer?
Føler meg så alene...
 
*krysser fingra for deg! Ingen erfaringer med det andre. Men lavt stoffskifte har jeg hatt siden jeg fikk dattera mi for 4,5 år sida... Ingen problemer så lenge jeg tar pillene mine! Hvis jeg ikke tar de, blir jeg surrete, trøtt og depressiv..
 
Føler med deg, men har så lite erfaring.
Håper du får hjelpen du trenger.

Svigermor har lavt stoffskifte og fem barn. Har aldri mistet heller.
 
Jeg har ikke mistet, det kan jeg ikke sette meg inn i.. Men jeg har lavt stoffskifte, og endte i akutt sectio 34+5 grunnet preeklampsi, truende eklampsi og hellp etter fødselen... Jeg ser nå at denne tråden er gammel, men poster svaret mitt allikevel. Min datter levde, med sine 1600gram. Men redselen var der. Jeg kan ikke tenke meg hvordan det må ha vært for deg...
 
Back
Topp