Normalt?

gravid for siste gang

Blir kjent med forumet
Hei alle sammen!
Jeg venter nummer tre i rekka, men allikevel kjennes det ut som om jeg er førstegangs.
Alt er så annerledes fra de andre to svangerskapene og denne gangen har jeg vært enormt «heldig» å fått kjent på de fleste plager som et svangerskap kan gi. :/

Man kan trygt si at jeg er utslitt allerede.

Har fått beskjed fra lege, fysioterapeut, jordmor og helsesøster om å ta det med ro og la mannen stå for ALT.
Det sier seg selv at det ikke går, men når jeg tenker etter, kunne han sikkert fått gjort litt mer enn hva han fikk lov til i starten.

I dag er en dag hvor det er fryktelig vanskelig å la mannen stå for alt, men samtidig orker jeg ingenting. Jeg sov av og på til klokken fem i ettermiddag ( la meg like før midnatt).
Er fortsatt ikke uthvilt. Bekkenet og ryggen brenner, stikker, verker.. nedpress, kynnere fra en annen verden! Lillemor får ikke beveget seg noe uten at det blir en kynner av det. Jeg kan ikke røre meg uten at livmora strammer pusten ut av meg!

Jeg har ikke så alt for lenge igjen nå, men jeg fatter ikke hvordan dette skal gå enda godt over en måned til!! Jeg fatter ikke hvordan det skal gå!!!
Er det flere som har det sånn??
Er 35 uker på vei i morgen..
 
Hei alle sammen!
Jeg venter nummer tre i rekka, men allikevel kjennes det ut som om jeg er førstegangs.
Alt er så annerledes fra de andre to svangerskapene og denne gangen har jeg vært enormt «heldig» å fått kjent på de fleste plager som et svangerskap kan gi. :/

Man kan trygt si at jeg er utslitt allerede.

Har fått beskjed fra lege, fysioterapeut, jordmor og helsesøster om å ta det med ro og la mannen stå for ALT.
Det sier seg selv at det ikke går, men når jeg tenker etter, kunne han sikkert fått gjort litt mer enn hva han fikk lov til i starten.

I dag er en dag hvor det er fryktelig vanskelig å la mannen stå for alt, men samtidig orker jeg ingenting. Jeg sov av og på til klokken fem i ettermiddag ( la meg like før midnatt).
Er fortsatt ikke uthvilt. Bekkenet og ryggen brenner, stikker, verker.. nedpress, kynnere fra en annen verden! Lillemor får ikke beveget seg noe uten at det blir en kynner av det. Jeg kan ikke røre meg uten at livmora strammer pusten ut av meg!

Jeg har ikke så alt for lenge igjen nå, men jeg fatter ikke hvordan dette skal gå enda godt over en måned til!! Jeg fatter ikke hvordan det skal gå!!!
Er det flere som har det sånn??
Er 35 uker på vei i morgen..
Har det på akkurat samme måte, er 35 uker på mandag.. Alt jeg gjør krever en pause i etterkant... Får dårlig samvittighet for at jeg ikke orker, så jeg presser meg gjennom de daglige gjøremålene..
 
Ja! 34 uker i morgen. Er så sliten. Vondt overalt. Kvalm som fy. Ingen energi. Kynnere som tar pusten fra meg. Alt er bare dritt.
Gleder meg sånn til å bli ferdig...
 
Hatt det sånn lenge også, men ikke så ille som deg. Jeg har vært sykemeldt en stund og tar ting med ro. Husarbeid tas litt etter litt og slapper av på sofaen store deler av dagen. Har et blodtrykk som fyker i været så fort jeg "anstrenger " meg, men som heldigvis roer seg igjen. Man må bare lytte til kroppen og prioritere det viktigste. Er nok ikke lett med 2 barn til som krever sitt. Vi har bare ei på snart 7, og hun er til stor hjelp :)
 
Akkurat sånn er det her også. Venter nr 3, har ei på straks 8 år og en 1-åringer som som ikke kan gå enda, så den lille energien jeg har går til 1-åringen.
Kjenner meg HELT utslitt og tappa for energi. Bare vrir meg og våkner så mye på natta. Vondt i bekken,vondt der nede, vondt i ryggen.
Kjenner jeg gleder meg sååå til denne graviditeten er over, og det kjennes helt greit at dette er siste gang.
 
Kjenner meg igjen i det du skriver. Men jeg har gode og dårlige dager. Er bare 33 uker så har enda ganske lang tid med dette foran meg, og det blir nok ikke bedre. Vanskelig å holde motivasjonen oppe og har dårlig samvittighet for mannen som må gjøre alt med 5 og 2 åringen.
 
Du kan nok bli satt i gang i uke 37 om du har det sånn, det ble venninnen min, men da pga hypernemisis :)

De er ikke så lett på sykehuset her i byen.. :/
Prøvde å høre om de kunne strippe meg sist jeg var gravid, men selv det ville de ikke gjøre ...
hadde jo vært fint om alt kunne gå sin naturlige gang, men jeg må jo også ha krefter til å gjennomføre en fødsel tenker jeg?! [emoji848]
Huff.. får håpe et mirakel skjer og at alt bare klaffer tilslutt! [emoji5]
 
Akkurat sånn er det her også. Venter nr 3, har ei på straks 8 år og en 1-åringer som som ikke kan gå enda, så den lille energien jeg har går til 1-åringen.
Kjenner meg HELT utslitt og tappa for energi. Bare vrir meg og våkner så mye på natta. Vondt i bekken,vondt der nede, vondt i ryggen.
Kjenner jeg gleder meg sååå til denne graviditeten er over, og det kjennes helt greit at dette er siste gang.

Jeg deler den siste setninga med deg! Høyt og hellig!! [emoji119]
 
Jeg føler med deg! Venter nr 3 og dette svangerskapet har vert alt annnet enn en dans på roser! Sikkelig nedtur etter 2 fine svangerskap [emoji13]
 
Akkurat samme, tredje svangerskapet, helt ufattelig tungt denne gangen, ekstra vondt i ryggen og vil bare bli ferdig nå... tre uker til Pks og det føles for lenge :P
 
føler med deg! dette er mitt andre svangerskap. har hadd mye plager og ble 100% sykemeldt når jeg var nesten 5 mnd. bekkenplager, blødninger, lite energi... nå er jeg i uke 35 og ting begynner å bli tungt. alt er slitsomt! føler meg som en klagebøtte men er faktisk lei av å plages og ha vondt. og tillegg sover jeg dårlig om natten og det går jo også utover humøret.
 
Back
Topp