Normal adferd 19mnd gammel?

[Blomst_95]

Har time avtalt hos hs, og skal snakke med barnehagen. Er bare så lett å glemme hva som er normalt for aldersgruppen så redd vi uroer oss for ikke noe.
Gutt 19mnd, har diverse sykdommer som allergi, eksem, astma og refluks.
Det som er nå er at vi foreldre har lagt merke til en del adferd, i grunn over lengre tid men det har virkelig vist seg nå som vi har måtte ha han hjemme over lengre tid pga sykdom.
Vil bare vite om noen kjenner seg igjen i denne typen adferd hos en på 19mnd.

- Han snakker ikke i det heletatt, bruker to ord som er deh og bø men ikke om noe bestemt.
- Hører ikke på navnet sitt, kan si navnet hans 10-15 ganger uten noe reaksjon. Men kan også reagere første gang vi sier det.
- Han vet ikke hvilken ting som er ball, og greier ikke å finne ball eller en leke som ligger rett foran han enda vi peker rett på den. Han kan stå rett over den men leter fortsatt etter leken vi spør om.
- Han dunker hodet sitt i veggen/stolen/oss når sjansen byr seg. Og gir seg ikke før vi fysisk stopper han. (Han slår seg også i hodet, det har han gjort siden han kunne kontrollere armene i grunn)
- Han hører ikke på nei de aller fleste gangene.
- Han slår og kaster ting etter både oss foreldre og storesøster helt uprovosert. Og virker ikke til å forstå at vi sier nei og forklarer at sånt ikke er lov. Han gir kos som unnskyldning.
- Kommer vi for nærme og får øyekontakt så slår han.
- Han gjør noen rare bevegelser med hendene fra tid til annen, vifter ut av ikke noe(i våres øyne).
- Han pirker ekstremt i nesa, altså vi snakker en finger i hvert nesebor og trykke de så langt opp som mulig, og kan sitte sånn i mange minutter flere ganger om dagen.
- Han holder fingrene i ørene i lengre perioder, uten at vi helt ser noen sammenheng med noe.
- Han peker for at vi skal se om han synes noe er kult men peker ikke på ting han vil ha.
- Meste vi har av kommunikasjon er at han greier å nikke "ja" når vi spør masse spørsmål for å finne ut hva han vil.
- Han blinker anstrengt med øynene når det er lyst ute f.eks, altså når vi er inne men det kommer godt dagslys inn(ikke direkte sol).
- Er i grunn veldig glad og fornøyd, og veldig kosete på sine premisser.
- Forstår enkle instrukser, som at vi skal gå og finne sko, skal leke på rommet hans, skal kaste noe i søpla.

Tror det var det meste, og ja han har hatt væske i ørene men de skal være helt fine nå. Hørselen skal være helt bra. Har ikke inntrykk av at han ser dårlig, han smiler tilbake og greier øyekontakt fint så lenge vi har litt avstand. Og ja vi maser på både bhg og hs om hjelp til kommunikasjonen men de vil ikke gjøre noe mer før han er 2ÅR. Vi har prøvd å lære han enkelt tegnspråk(mat/drikke) uten hell, og har bilder han kan peke på av sine vanlige ting som lekene sine, smokken, vannflaske, bleie, tallerkenen o.l.

Er dette bare normal oppførsel for aldersgruppen + frustrasjon knyttet til kommunikasjonen?

 

[Mamma til G]

Man utviker seg forskjellig. Dette høres helt ut som venninen min sin. Og språk er veldig varriabelt i den aldersgruppen. Noen sier noe, andre sier ingenting, så finnes det noen få som kan snakke mer enn «noe». Jeg hadde nok ikke reagert så mye selv før etter de hadde fylt to++. Men jeg vet ikke hele sammenhengen, og kun lest dine punkter: er du bekymret, snakk med lege. Sier barnelegen på hs at det er helt normalt, og du ikke føler det slik, få en second opinion. Har du lyst til at pp, logopod ect skal inn i bilde før, stå på og mas. Da går det gjerne igjennom. Jo mer man står på sitt, jo mer gir de etter. Følg mammahjertet, og ikke hør på at alle sier at det er normalt, hvis du føler at det ikke er normalt. Få evnt. legen din til å henvise til småbarnsavd på abup for en observasjon. Da har du gjort det meste ilf.

 

[B]

Har time avtalt hos hs, og skal snakke med barnehagen. Er bare så lett å glemme hva som er normalt for aldersgruppen så redd vi uroer oss for ikke noe.
Gutt 19mnd, har diverse sykdommer som allergi, eksem, astma og refluks.
Det som er nå er at vi foreldre har lagt merke til en del adferd, i grunn over lengre tid men det har virkelig vist seg nå som vi har måtte ha han hjemme over lengre tid pga sykdom.
Vil bare vite om noen kjenner seg igjen i denne typen adferd hos en på 19mnd.

- Han snakker ikke i det heletatt, bruker to ord som er deh og bø men ikke om noe bestemt.
- Hører ikke på navnet sitt, kan si navnet hans 10-15 ganger uten noe reaksjon. Men kan også reagere første gang vi sier det.
- Han vet ikke hvilken ting som er ball, og greier ikke å finne ball eller en leke som ligger rett foran han enda vi peker rett på den. Han kan stå rett over den men leter fortsatt etter leken vi spør om.
- Han dunker hodet sitt i veggen/stolen/oss når sjansen byr seg. Og gir seg ikke før vi fysisk stopper han. (Han slår seg også i hodet, det har han gjort siden han kunne kontrollere armene i grunn)
- Han hører ikke på nei de aller fleste gangene.
- Han slår og kaster ting etter både oss foreldre og storesøster helt uprovosert. Og virker ikke til å forstå at vi sier nei og forklarer at sånt ikke er lov. Han gir kos som unnskyldning.
- Kommer vi for nærme og får øyekontakt så slår han.
- Han gjør noen rare bevegelser med hendene fra tid til annen, vifter ut av ikke noe(i våres øyne).
- Han pirker ekstremt i nesa, altså vi snakker en finger i hvert nesebor og trykke de så langt opp som mulig, og kan sitte sånn i mange minutter flere ganger om dagen.
- Han holder fingrene i ørene i lengre perioder, uten at vi helt ser noen sammenheng med noe.
- Han peker for at vi skal se om han synes noe er kult men peker ikke på ting han vil ha.
- Meste vi har av kommunikasjon er at han greier å nikke "ja" når vi spør masse spørsmål for å finne ut hva han vil.
- Han blinker anstrengt med øynene når det er lyst ute f.eks, altså når vi er inne men det kommer godt dagslys inn(ikke direkte sol).
- Er i grunn veldig glad og fornøyd, og veldig kosete på sine premisser.
- Forstår enkle instrukser, som at vi skal gå og finne sko, skal leke på rommet hans, skal kaste noe i søpla.

Tror det var det meste, og ja han har hatt væske i ørene men de skal være helt fine nå. Hørselen skal være helt bra. Har ikke inntrykk av at han ser dårlig, han smiler tilbake og greier øyekontakt fint så lenge vi har litt avstand. Og ja vi maser på både bhg og hs om hjelp til kommunikasjonen men de vil ikke gjøre noe mer før han er 2ÅR. Vi har prøvd å lære han enkelt tegnspråk(mat/drikke) uten hell, og har bilder han kan peke på av sine vanlige ting som lekene sine, smokken, vannflaske, bleie, tallerkenen o.l.

Er dette bare normal oppførsel for aldersgruppen + frustrasjon knyttet til kommunikasjonen?

Her skal vi andre være forsiktige med å mene noe om dette. Noen ting du skriver virker ganske normalt for meg,feks å slå uprovosert (barn i denne alderen tester litt, og av og til er de egentlig sine gir noe, andre ganger skal de liksom tulle med oss), eller at han ikke hører etter eller hører på navnet sitt. Vær også obs at hvis man "maser" og bruker navnet mye, mange ganger på rad uten å feks vise dem at det er dem man snakker til ved å gå bort til dem, legge en arm på skuldra etc så kan de som oss blokkere ut "støyen" av navnet eller andre ting som sies mange ganger på rad.

Du skriver barnet har hatt dårlig hørsel, i tillegg til en del andre plager. Dette kan selvsagt gi både frustrasjon og forsinket språkutvikling.

Jeg har to, en gutt på 3,5 og ei jente på 2 år. Gutten var sen å snakke, men vi så han hadde mange ord i seg. Det løsnet da han nærmet seg 18 mnd og da kom masse ord på en gang. Jenta har snakket siden før hun var året. Barn er jo veldig ulike.

Likevel, jeg synes det er bra du får hjelp. Det er flere ting du skiver som jeg vet at jeg selv ville reagert på hvis det var mine barn. Selvskading (dunke hodet hardt) er det en del barn som driver med i ulik grad, og det kan trenge hjelp og gode råd fra flinke folk for å gjøre rett med det. Det kan også være knyttet til andre ting. Andre ting som at han har rare bevegelser med hendene eller blinker med øynene i lyse omgivelser tenker jeg er sånne ting som jeg ville stusset på. Jeg tenker også på det du skriver om at han kan holde øyekontakt på avstand , men slår hvis dere er for nære. Også at han ikke kan enkle ord som ball osv. Men her blir spørsmålet om dere egentlig har lært han ordet ball. Snakker dere om tingene, leser om de i bøker og har tatt frem ballen mange nok ganger og sagt "ball" slik at dere vet at han kan det? Noen ganger antar vi kanskje at de vet ting vi ikke har lært dem, så er dere sikre på at han er blitt lært ordet?

Alt i alt, jeg skjønner du uroer deg. Det behøver ikke være noe som helst, men det kan også være noe her som bør undersøkes. Det kan også være litt sånn ettervirkninger av at han har både hørt dårlig og plages med andre ting også, samt forandringen og frustrasjonen over forandringer som at dere har holdt han hjemme en stund og det ikke er det han er vant med.

Jeg ønsker dere lykke til og føler med dere. Det er fælt å uroe seg for om noe er normalt, og tenker på at det er helt riktig at dere søker bistand for å vurdere dette nærmere. Barnet er jo slik det er, å vite hvorfor uansett grunn er nøkkelen til å hjelpe barnet.

 

[Blomst_95]

Her skal vi andre være forsiktige med å mene noe om dette. Noen ting du skriver virker ganske normalt for meg,feks å slå uprovosert (barn i denne alderen tester litt, og av og til er de egentlig sine gir noe, andre ganger skal de liksom tulle med oss), eller at han ikke hører etter eller hører på navnet sitt. Vær også obs at hvis man "maser" og bruker navnet mye, mange ganger på rad uten å feks vise dem at det er dem man snakker til ved å gå bort til dem, legge en arm på skuldra etc så kan de som oss blokkere ut "støyen" av navnet eller andre ting som sies mange ganger på rad.

Du skriver barnet har hatt dårlig hørsel, i tillegg til en del andre plager. Dette kan selvsagt gi både frustrasjon og forsinket språkutvikling.

Jeg har to, en gutt på 3,5 og ei jente på 2 år. Gutten var sen å snakke, men vi så han hadde mange ord i seg. Det løsnet da han nærmet seg 18 mnd og da kom masse ord på en gang. Jenta har snakket siden før hun var året. Barn er jo veldig ulike.

Likevel, jeg synes det er bra du får hjelp. Det er flere ting du skiver som jeg vet at jeg selv ville reagert på hvis det var mine barn. Selvskading (dunke hodet hardt) er det en del barn som driver med i ulik grad, og det kan trenge hjelp og gode råd fra flinke folk for å gjøre rett med det. Det kan også være knyttet til andre ting. Andre ting som at han har rare bevegelser med hendene eller blinker med øynene i lyse omgivelser tenker jeg er sånne ting som jeg ville stusset på. Jeg tenker også på det du skriver om at han kan holde øyekontakt på avstand , men slår hvis dere er for nære. Også at han ikke kan enkle ord som ball osv. Men her blir spørsmålet om dere egentlig har lært han ordet ball. Snakker dere om tingene, leser om de i bøker og har tatt frem ballen mange nok ganger og sagt "ball" slik at dere vet at han kan det? Noen ganger antar vi kanskje at de vet ting vi ikke har lært dem, så er dere sikre på at han er blitt lært ordet?

Alt i alt, jeg skjønner du uroer deg. Det behøver ikke være noe som helst, men det kan også være noe her som bør undersøkes. Det kan også være litt sånn ettervirkninger av at han har både hørt dårlig og plages med andre ting også, samt forandringen og frustrasjonen over forandringer som at dere har holdt han hjemme en stund og det ikke er det han er vant med.

Jeg ønsker dere lykke til og føler med dere. Det er fælt å uroe seg for om noe er normalt, og tenker på at det er helt riktig at dere søker bistand for å vurdere dette nærmere. Barnet er jo slik det er, å vite hvorfor uansett grunn er nøkkelen til å hjelpe barnet.

Takk for svaret ditt. Vi har øvd på enkle ord som ball, sko, bil o.l. Siden han var liten, men ja vi har vist at han har hørt dårlig så ikke stresset over det bare fortsatt å snakke, lese, synge osv.
Før så sa han ba når vi snakket om ball, så trodde den kom til å komme.

Ja vi samarbeider tett med både hs, barnehage og leger så ønsker bare å hjelpe han og hele familien til å ha det greit sammen. Han er en ekstremt skjønn gutt så trist å se at han sliter så med noe, om det kun er språk eller noe mer så vil vi bare vite hva vi skal gjøre.

 

[Mymlen93]

Ordforsåelse er det viktigste som «mangler» her. Kan være han bare er litt sein ute med språk, men når de er 24mnd så skal de kunne sette to ord sammen, de skal kunne peke på ball, hus, eple osv. om de ikke er så verbal, men forstår det meste, så er det ikke noe veldig bekymringsverdig, men om de ikke forstår hva en ball er, så er det litt alarmer som går. Ikke så lenge til 2års kontrollen for han, da får du mer innføring i alt dette, å da kan de hjelpe deg videre

 

[Blomst_95]

Ordforsåelse er det viktigste som «mangler» her. Kan være han bare er litt sein ute med språk, men når de er 24mnd så skal de kunne sette to ord sammen, de skal kunne peke på ball, hus, eple osv. om de ikke er så verbal, men forstår det meste, så er det ikke noe veldig bekymringsverdig, men om de ikke forstår hva en ball er, så er det litt alarmer som går. Ikke så lenge til 2års kontrollen for han, da får du mer innføring i alt dette, å da kan de hjelpe deg videre

Takk for at du deler vi har en ekstra kontroll om under to uker så skal høre hva hs synes da

 

[Blomst_95]

Snart 9(?) mnd siden jeg skrev her.. Og har virkelig behov for å tømme hodet om dagen, "siste" timen hos bup er rett rundt hjørnet.
Han er fortsatt en utrolig glad og god gutt som liker å kose på sine premisser, han sier nå mamma , pappa, kallenavnet på bestemor, paw(paw patrol), ba(om alt mulig) og tante.
Han kommuniserer drikke ved å lage slurpelyd, gir også uttrykk for at han vil ha noe men peker ikke. Gir på sin egen måte uttrykk for ja eller nei. Reagerer dårlig på navnet sitt, oppsøker ikke øyekontakt.
Han er mye utagerende mot oss hjemme, men er jo ikke så rart med kommunikasjonsvanskene.
Ekstremt flink til å sortere ting, alt har sin gruppe og sin faste måte å stå på.
Blitt veldig kresen i matveien.
Vært måneder med tågåing men gått over til "gallopering" nå.
Er litt 1 steg frem, 2 tilbake med utviklingen(lærer og mister ord, har visse ord som kun brukes i bhg (stol) og visse hos bestemor (traktor) ) men det går sakte forover.
Alt i alt en fantastisk skjønn gutt som gjør ting på en litt spesiell måte