Noia

Virrehøna

Forumet er livet
Desemberskatter 2016
Januar 2017
Var litt usikker på om jeg sku skrive den posten her. Men Innså nettopp at jeg skal bli mamma om under 3 uker og at livet mitt skal forandres helt totalt..

Kan umulig være bra å få noia nå!
Er det bare meg som førstegangs?
Skal det å bli mamma bare komme naturlig når ungen er ute lissom?
Hva om jeg ikke får det til [emoji52]
 
Du opplever nok et beskyttelse instinkt for baby. er ikke sikkert du føler baby er din og det kan ta tid å få morsfølelse for baby.

Men denne beskyttelse instinktet er naturlig, og derfor går det nok helt fint ;)
 
Håper og satser jo på det. Men seriøst. Er en klump jeg skal ha fult ansvar for og beskytte i 18 år..
18 år er lenge det...
 
Det hender jeg får den tanken også, og jeg skal ha nummer to! Vi har liksom overlevd småbarnsfasen én gang, og har det jo så fint nå med ei nydelig frøken på snart 8 år. Og så skal bi begynne helt på nytt? :o

Tror ikke det er unormalt å bli noe overveldet når man faktisk blir slått av tanken på at vi faktisk gror mennesker som vi må ta ansvar for :p
 
Håper og satser jo på det. Men seriøst. Er en klump jeg skal ha fult ansvar for og beskytte i 18 år..
18 år er lenge det...
Det er lenge ja, men etter en stund føles det som baby har vært der alltid, og der blir normalt. Men nei du har ansvar for den lille babyen enda lengre enn 18 år. slik verden er nå kanskje baby boende hjemme og studerer til over 20 årene :p og du vil være mor resten av livet ditt :) man kan desverre ikke gjøre annet enn så godt vi kan. Hadde vært verre om du ikke tenkt på det :) tror du blir en god mor jeg :)
 
Syntes nesten den følelsen er verre denne gangen med nr. 2 jeg:p vet liksom alt for godt hva det innebærer av ansvar, samtidig vet jeg jo at det går bra og jeg er tryggere i mammarollen (heldigvis):) men har hatt noen sånne øyeblikk der jeg tenker at vi må jo være gale som gjør dette en gang til:p
 
I starten føler man seg ganske klønete og usikker. Men samtidig så har man et instinkt som tar over, så man vet hva man skal gjøre likevel.
Etter som dagene blir til uker og gjerne mnder. Så føles det plutselig som du ikke har gjort anna ennå vær mamma ;)
 
Godt å bli litt beroliget av dere. Må jo bare gå bra. Men er fryktelig fryktelig nervepirrende.
 
Blir litt overveldet av tanken jeg og, og her er det nr. 2 :p Tror det er helt vanlig :)
 
Ikke bli stressa hvis morsfølelsen lar vente på seg. Jeg slet med ammingen med nr 1, og synes hele babyen var skummel. Det blir noen uker og mnd med unntakstilstand, men så plutselig kommer kontrollen, og du føler du aldri har gjort noe annet.
 
Hehe, jeg er også nervøs! Det har egentlig ikke gått opp for meg i det hele tatt. I hodet mitt har jeg ferie nå, ikke permisjon [emoji14] men vi klarer oss nok fint hele gjengen :)
 
Var litt usikker på om jeg sku skrive den posten her. Men Innså nettopp at jeg skal bli mamma om under 3 uker og at livet mitt skal forandres helt totalt..

Kan umulig være bra å få noia nå!
Er det bare meg som førstegangs?
Skal det å bli mamma bare komme naturlig når ungen er ute lissom?
Hva om jeg ikke får det til [emoji52]

Skriver under på alle disse!
Også førstegangs.

Disse tankene kommer, men det tenker jeg er helt naturlig. Til syvende og sist er jeg overbevist om at det går fint, for oss alle :)
 
Var litt usikker på om jeg sku skrive den posten her. Men Innså nettopp at jeg skal bli mamma om under 3 uker og at livet mitt skal forandres helt totalt..

Kan umulig være bra å få noia nå!
Er det bare meg som førstegangs?
Skal det å bli mamma bare komme naturlig når ungen er ute lissom?
Hva om jeg ikke får det til [emoji52]

Så spennende :) Det kommer nok til å gå helt fint! Men vet du hva, selv om jeg bare er 13 uker og 5 dager så fikk jeg en reality check i går kveld. Begynte plutselig å tenke på alt jeg kan om barn fra mine år som barnehageaebeider. Og så kom jeg til å tenke på alt jeg ikke kan!!! Fikk litt hetta. Men det er fortsatt lenge til gullet kommer så jeg har tid til å finne ut mer.

Masse lykke til og god jul :)
 
Uff dumt å si det men godt å høre det er flere med samme tanker. Jeg er så nervøs, redd, masse tanker i det siste.. Det nærmer seg og jeg vet ikke om er forbredt, men tror en er aldri forbredt før det skjer. Og sikkert tar tid før vi er sikre i vår rolle og vet hva vi holder på med. .. Viktig å ta en dag av gangen, mirakler skjer nok ikke over natta. Og godt vi har hverandre her og føler lærte mye gjennom å kommunisere med dere :)
 
Uff. Husker da vi kom hjem fra sykehuset med første babyen. Da satt hun i bilstolen å sov, satt henne midt på stugolvet og sporte samboer om hva skal vi gjøre nå med henne? Uvant. Men herregud det tok ikke lange tiden før man skjønte hva som skjedde og hva man skulle gjøre.
 
Uff. Husker da vi kom hjem fra sykehuset med første babyen. Da satt hun i bilstolen å sov, satt henne midt på stugolvet og sporte samboer om hva skal vi gjøre nå med henne? Uvant. Men herregud det tok ikke lange tiden før man skjønte hva som skjedde og hva man skulle gjøre.
Hehe, ser det for meg [emoji23]
 
Uff. Husker da vi kom hjem fra sykehuset med første babyen. Da satt hun i bilstolen å sov, satt henne midt på stugolvet og sporte samboer om hva skal vi gjøre nå med henne? Uvant. Men herregud det tok ikke lange tiden før man skjønte hva som skjedde og hva man skulle gjøre.
Uff det ser det for meg at jeg gjør det samme :hilarious:
 
Uff. Husker da vi kom hjem fra sykehuset med første babyen. Da satt hun i bilstolen å sov, satt henne midt på stugolvet og sporte samboer om hva skal vi gjøre nå med henne? Uvant. Men herregud det tok ikke lange tiden før man skjønte hva som skjedde og hva man skulle gjøre.

Haha :) tror veldig mange førstegangs er litt der..
snakket med svigermor, og de gjorde det samme med første. Bar inn baggen han lå i å satte den i sofaen og sa: ja, hva skal vi nå gjøre da? :p

Kommer nok til å være helt lik selv :)
 
Back
Topp