Noen tanker om å jobbe 100%

Millyn

Millyn

Betatt av forumet
Maiblomstene 2017
Jeg jobber 100%, og er egentlig godt fornøyd med det. Føler meg tiltaksløs enkelte deler av arbeidsdagen pga. tretthet, slitenhet og noe kvalme, men er ok ellers. Verre er det etter jobb og i helger. Jeg fungerer rett og slett ikke som normalt. Slapper av på sofaen fra jeg kommer hjem til jeg legger meg klokka 1930-2000. Orker ikke å lage mat, vaske klær eller noe av det som trengs i huset..
Oppå det tynger samvittigheten, da samboer må gjøre alt.

Er det noen som føler det ca på samme måte? Er det verdt å jobbe 100% når det er slik resten av tiden?

Kjenner jeg ser frem til ukene har gått såpass at jeg kan fortelle nyheten på jobb, og dermed få litt forståelse for å kunne dra litt tidligere enkelte dager..
 
Ja, føler akkurat det samme og gleder meg veldig til jeg kommer ut i 2 trimester.
 
Sykemeld deg nå, og jobb 100% når du blir bedre :)
 
Hvis det hjelper har jeg det helt likt.. Og i tillegg har jeg to barn som trenger en mamma som fungerer!
Heldigvis har jeg som deg en samboer som hjelper til. Men samvittigheten er som en svær vond elefant..
Det jeg kan trøste deg med er at det blir bedre! Med begge mine forrige kom energien ca uke 12 hvis ikke før.
Jeg har fortalt på jobb at jeg er gravid. I tillegg til å ha null energi så har jeg kastet opp og ligget i senga en ukes tid. Veldig greit at de på jobb som bør vite kan forstå litt bedre :)
 
Har det på samme måten. Huset flyter og jeg hviler/sover fra jeg kommer hjem fra jobb til jeg legger meg for natten. I tillegg har jeg en toåring som skal ha omsorg. Samboeren min gjør ca ingenting husarbeid, så da får det bare se helt jævlig ut.

Jeg er en av de som ikke vil sykemelde meg for dette. Jeg er ikke like effektiv på jobb hele dagen som jeg pleier, men inntil videre er jeg effektiv nok til at det er bedre for jobben å ha meg der, enn å erstatte meg med en vikar.
 
Selv er jeg også typen som heller presser meg litt ekstra i stedet for å sykemelde meg. Huset ser ikke ut og klesvasken renner over, men satser på at det blir bedre etterhvert. Føler ikke at det er grunn nok for meg, seov om det føles veldig tungt innimellom. Det gir meg mye å være i jobb også. Tror tiden hadde gått utrolig sakte hvis jeg hadde vært 100 % sykemeldt.

Men husk at du vet best. Det skal ikke gå på helsa løs heller, nå har du flere å tenke på. Så hardt må du ikke presse deg, det er det ingen som takker deg for etterpå. <3
 
Er også utrolig trøtt, og mye av tiden går i å hvile når jeg ikke er på jobb! Kommer alikevel ikke til å sykemelde meg sånn som jeg er pr i dag! Her gjør vi begge ting i huset.. Så tar litt i dann og vann! ☺️ Jeg jobber turnus, så hviler en del på dagen når jeg har fri/skal på sein/natt. Da er jeg litt mer opplagt på de ettemiddagene jeg har fri til ungene.
 
Takk for tilbakemeldingene!
Godt å høre at det kommer til å bli bedre. Per nå ser jeg frem til helgene for da kan jeg slappe av. Har ingen unger fra før, så jeg får den roen jeg trenger i helgene :)

Ønsker ikke å sykemelde meg. Pleier å presse meg ganske hardt før det skjer. I tillegg har jeg jobbet i firma under 1 år, så føler selv det blir for dumt å forsvinne fra jobb allerede nå (blir jo borte lenge fra april..) Vil mye heller kunne benytte "fleksitid", slik at jeg har litt mer energi på hverdagene.. Det går ikke før nyheten er ute.
 
Jobbet 100% med første, og planlegger å gjøre det samme nå.
Med første jobbet jeg på ett gatekjøkken og slet mye mer med kvalme enn nå, det var en opplevelse uten like :-P
Nå har jeg en roligere jobb, hvor jeg kan tilrettelegge dagen min litt selv :-)
 
Jeg får så mye av å kunne jobbe 100% så det skal MYE til før jeg ikke går på jobb. Klarer så vidt å holde meg våken til lille legger seg ca 18.30 så blir det en time eller to på meg på sofan. For MEG er det absolutt verdt å være trøtt og sliten på ettermiddagen så lenge jeg får være på jobb 100%. Sykemelding får jeg når jeg er syk.
 
Jeg var sykemeldt i 3 dager da jeg hadde blødninger og trodde jeg mistet, utover det har jeg vært og er i 100% jobb selv om jeg er stuptrøtt, sliten og mye kvalm. Svært lite jeg orker å gjøre hjemme for tiden. Men jeg er jo ikke "syk" og jeg klarer å presse meg gjennom vaktene mine selv om det betyr at jeg er utslitt hjemme. Sånn er det bare nå. Legen min gir hvertfall ikke sykemelding med mindre jeg er skikkelig syk og det rett og slett ikke er mulig å fullføre arbeidsdagene, og det forstår jeg.
 
Last edited:
Moffemamma skrev:
Man bør ikke sykemelde seg uten at man er syk. Å sykemelde seg fordi man ikke orker å rydde huset på ettermiddagen er en dårlig grunn og håper da virkelig ikke leger skriver sykemeldinger for slikt.
Klikk for å utvide …

Jeg ville heller aldri sykemeldt meg fordi jeg ikke orker å rydde huset. Da misforstår du helt. Her er det snakk om å ikke fungere etter jobb (og kanskje heller ikke 100% på jobb). Det er ikke sånn at jeg er med venner, er sosial eller noe i helgene heller. Da sover jeg for å klare 1 uke til med jobb. Hvis alt man gjør er å jobbe, spise middag og sove, så kan jeg love deg at man blir ordentlig syk etterhvert. Det er bare snakk om tid. Enten det er psykisk eller fysisk! Selvom psykisk syk ofte ikke blir godtatt av samfunnet.

Jeg skal selvfølgelig ikke sykemelde meg før jeg ikke klarer å gjøre jobben min, hvis du er redd for det.. :)
 
Gleder meg til å jobbe igjen på mandag og håper så inderlig at det går bra! Har mest seinvakter og det pleier å være litt mindre intens en dagvakter. Legen er litt skeptisk men eg fekk lov å prøve ;)
 
Sniker fra juni ;) Syns det er viktig at man ikke presser seg for mye heller. Om man føler at man er helt kake, så presser man seg kanskje for mye. Graviditet er jo ikke en sykdom nei, men man har jo veldig forskjellige jobber med ulike aktivitetsnivå, så synes ikke det skal gå prestisje i å ha jobbet 100% hele veien. Legen min sier; 'det er ikke mange gangene i livet man får gå gravid, og da er det lov å ta vare på seg selv (og fosteret) og kjenne etter hva som er riktig for deg. Man lager et barn og det tar på.' Fort gjort å gå på en smell, når man ikke kjenner kroppen slik som den er i denne nye tilstanden. Går jo ann å være delvis sykemeldt evt ha aktiv sykemelding. Er ingen skam i å sykemelde seg. Det er farligere å møte veggen!! For min del er det vanskelig å justere tempoet selv på jobb, så må bare se hvor lenge æ klare å holde det høye tempoet (forhåpentligvis lengst mulig!)
 
Last edited:
Jeg jobber redusert fordi jeg har et barn med spesielle behov som trenger mye. Så 100% er uansett ikke et alternativ for meg. Men mitt barns behov er viktigere enn mitt jobb, og skulle jeg bli så dårlig at jeg ikke klarer å yte på begge steder, så er jobben minst viktig. Jeg var også veldig syk når jeg var gravid. Fikk tidlig høyt blodtrykk og svangerskapsforgiftning. Endte opp med den alvorligste formen for svangerskapsforgiftning og fødte derfor prematurt. Både jeg, legene og jobben min vil gjøre det vi kan for å forebygge at dette skjer igjen. Jeg er også veldig redd for å bli innlagt like lenge som sist, da mitt barn trenger meg. Så jeg kommer uansett bli sykemeldt på etter eller annet tidspunkt i forebyggende syfte. Men nå har jeg ikke behov for det.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp