Noen tanker bare

[x1xHappybody :)]

Vet liksom ikke hvor jeg skal begynne jeg, er ikke så flink til og legge ord på følelser og slikt. Har liksom alltid vært den "sterke" jeg, henne som ikke viser følelser..
Jeg prøver å være den "sterke" nå også, men merker jo hormonene rase i kroppen og gjør meg til den [:(]sippegurien, men jeg gråter kun når jeg er alene. Føler meg innmari dum som gråter over ting som egentlig ikke er noe å gråte over i det hele og store.


Jeg har bodd i Oslo nå i snart 5 år.
Har fått meg venner her i Oslo, men de ser jeg ikke ofte.
Alt er så forskjellig fra det jeg er vant til i Finmark, der kunne man bare dukke opp uten å "bestille time for besøk" flere uker i forveien,der hadde venner og familie alltid tid til hverandre no matter what.
Alle er opptatt med sitt her, de aller fleste av mine venner er barnløse og single og derfor blir det til at jeg føler meg utafor mang en gang.
De som har barn er single og har derfor bare barna nu og da.. resten av tiden er de ute og fester. De ringer meg OFTE og spør om jeg vil være med ut, men det siste året har ikke fest vært det jeg higer mest etter. Jeg vil bare treffe mine venner for en kopp kaffe, se på film hjemme sammen med dem, lage mat sammen med dem og slike ting.. ikke festing.
Forrige svangerskap så sa ALLE mine venner at de vil stille opp, være der som de pleier og ikke vike unna fordi jeg er gravid... Gjennom hele svangerskapet gikk jeg "alene" (min mann stilte selvfølgelig opp og gjorde sitt beste for at jeg skulle ha det bra) uten mine venner som sa de skulle være der [:(]

Jeg føler meg veldig ensom (selv om jeg har venner og mannen min og barna her)... og savner mine venner og familie i finnmark så utrolig mye at det verker i hele kroppen[:(]
Er jeg dum som tenker sånn, som ikke kan være takknemlig for det jeg har men som "higer" etter det jeg ikke har ??
Uff , dette ble langt.... sorry for det !

 

[beetle]

Nei, jeg synes ikke du er dum som tenker sånn, det er hvordan du oppfatter situasjonen og den er reell for deg. Som du selv sier - hormonene raser rundt i kroppen din nå, og de kan jo være med på å sytrke følelsene dine. Men det er du jo klar over selv.
Det er nok lett for single og ofte barnløse venner å glemme seg bort littnår det gjelder gravide venninner, og ofte havner disse i andre rekke. Desverre. Det er jo en tid man trenger støtte og gjerne kunne tenke seg å dele med gode venner.
 
Selv er jeg veldig glad for at jeg ikke bor i Oslo - tror egentlig det du beskriver kan være et større problem der enn på mindre steder. Jeg missliker også det at man må bestille besøk i uker i forveien. Det er nok en kjempemessig overgang fra det du er vant til i nord kan jeg tenke meg, ja.
 
Håper det ordner seg, og at du har noen venner du kan støtte deg til. Kan du ikke snakke med dem og forklare situasjonen?

 

[x1xHappybody :)]

Jeg vet single og barnløse ofte "glemmer" venninner som er gravide, tror jeg er ganske så "vanlig" en stund.
Men at de nesten overser sin gravide venninne, og ikke lenger inviterer på fester og slikt synes jeg blir utrolig trist. Jeg er ikke syk, jeg er gravid og kan godt være med på fester selv om jeg ikke drikker ...

Det er ikke det samme å bo i Oslo når man er gravid, spesiellt når man er tilflytter fra ei lita bygd.. Er nok noe helt annet for de som har bodd her hele livet, er jo dems hjem...

Det ordner seg nok, er bare meg som måtte "lufte" ut tanker og slikt ..

 

[beetle]

Det er bare å lufte, vettu. [;)]
Det hjelper ofte det.

 

[x1xHappybody :)]

Griper dagen som bare det [:)]
 
Trist å høre at det er flere som har det som meg, jeg uner ikke det til noen .. Det å føle seg på feil plass er ille, og blir ekstra ille når man er gravid i tillegg ..
 
Håper ting blir bedre for deg og at du finner mange gravide venninner via disse sidene [:D]

 

[lillemæj]

huff, det kan ikke være noe hyggelig.. kanskje du kan ta deg en liten tur hit til finnmark iallefall [;)]..  hvor i finnmark er du i fra?