Noen som vet?

[Bruker535emm]

Hva WPW syndrom?
 
jeg gratulerte en kamerat med sønnen som ble født 03.10 og fikk meld tilbake i går om at dem var flytta til riksen pga hjerte hans men dem hadde også funnet WPW syndrom på han lille[:(] så han ligger i resperator men tilstanden hans har bedret seg og er heldigvis nå stabil
[:(][&:][:(][:(][:(][:(]blir sååå trist når det skjer sånt med dem små

 

[dahliasmamma]

Wolff-Parkinson-White (WPW) syndrom

Hva er arytmi?

Hjerteslagene styres av elektriske signaler som normalt oppstår i høyre forkammer (atrium), passerer via elektriske ledninger i hjertemuskulaturen til AV-knuten, som befinner seg mellom atriene og hjertekamrene (ventriklene), og derfra passerer impulsene videre ned i ventriklene. Hjerterytmeproblemer, arytmier, opptrer når de elektriske impulsene i hjertet ditt ikke oppstår eller sendes ut på skikkelig måte. Det kan medføre at hjertet ditt slår for fort, for langsomt eller uregelmessig - noe som gir uregelmessig puls.
Hjertearytmier kan forekomme ved feilfunksjon i enhver del av hjertets elektriske system. Legene inndeler arytmier ut fra hvor i hjertet de oppstår (i atriene eller ventriklene) og hastigheten på hjerteslagene.

• Takykardi betyr hurtig puls - det vil si mer enn 100 slag per minutt
  
• Bradykardi betyr langsom puls - en hvilepuls under 60 minutter per minutt

Ikke alle takykardier eller bradykardier betyr sykdom. I forbindelse med fysisk belastning er det normalt at det oppstår takykardi for å sikre at vevene dine får nok oksygenrikt blod. Og motsatt har ofte idrettsutøvere en hvilepuls under 60 slag per minutt fordi hjertene deres arbeider så effektivt (pumper mye blod på en gang).
Hva er Wolff-Parkinson-White syndrom?
Dette er en hjerterytmeforstyrrelse som skyldes at det finnes "ekstra" ledninger mellom atriene og ventriklene. Disse ekstraledningene er en "snarvei" mellom atriene og ventriklene. Elektriske impulser som følger disse ledningene, ankommer ventriklene tidligere enn de impulsene som følger de vanlige ledningsveiene. Denne situasjonen disponerer for anfall med hurtig puls (takykardi) eller [link=http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=1506]atrieflimmer eller atrieflutter[/link]. Det finnes mange undertyper av denne typen arytmier, men WPW er det vanligste syndromet.
Pasienter med WPW-syndrom har økt risiko for alvorlige rytmeforstyrrelser hvis de utvikler atrieflutter eller atrieflimmer. I noen få tilfeller kan det føre til plutselig død.
WPW finnes hos ca. 0,15-0,20% av befolkningen. Blant disse har 60-70% ingen andre tegn på hjertesykdom. Tilstanden forekommer oftere hos menn (60-70%). Typisk er de med tilstanden unge og ellers friske individer. Selv om tilstanden kan forekomme i alle aldre, oppdages den oftest hos barn og unge voksne som søker medisinsk hjelp for arytmi.
Symptomer og tegn på WPW-syndrom?
Ofte er du som pasient kjent med at du har en hjertetilstand. Anfallene kommer hos mange ved anstrengelse eller stress, men anfallene kan også komme helt uten foranledning. Under anfallet har du en puls på 200-250 slag per minutt, og ofte er blodtrykket lavt. Du kan merke alt fra mildt ubehag i brystet eller hjertebank, til alvorlig hjertelungesykdom eller hjertestans. Av og til oppdages tilstanden ved rutine-EKG.
Ved legeundersøkelsen gir WPW ingen spesifikke funn, bortsett fra de som kan ledsage arytmien.
Hvordan stilles diagnosen?
EKG er den avgjørende undersøkelsen. Tolkningen av funnene er imidlertid ofte så vanskelig, at diagnosen vanligvis må stilles av en hjertespesialist. EKG kan variere fra et typisk funn til helt normale forhold. Det er altså en risiko for at diagnosen kan overses.
Unntaksvis er det nødvendig å foreta [link=http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=4643]hjertekateterisering[/link] og utføre elektriske målinger i hjertet.
Hva er behandlingen?
Målet med behandlingen er å kurere anfall samt å forebygge anfall.
I akuttsituasjoner er det nødvendig å gi et elektrisk støt for å få hjertet tilbake til en stabil rytme igjen. Medikamenter kan være aktuelle både til å forebygge og behandle anfall.
Men hvis du er sirkulatorisk påvirket - f.eks. blir svimmel og tungpust under anfallet, eller det er risiko for farlige rytmeforstyrrelser eller du er mye plaget av anfall, skal du behandles med det som heter [link=http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=11191]radiofrekvensablasjon[/link]. Det er en behandlingsmetode som utføres i forbindelse med hjertekateterisering, og der legene lokaliserer "ekstraledningene" og brenner over dem. Resultatet er vellykket hos over 95%. Helt unntaksvis opptrer komplikasjoner (2%) eller død (0,1%) i forbindelse med inngrepet.
Hvordan er prognosen?
Pasienter med WPW har en utmerket prognose når de behandles med ablasjon av de ekstra ledningene. Plutselig død inntrer vanligvis hos yngre pasienter uten tidligere symptomer. Det vil si at diagnosen stilles først etter deres død.
Det finnes lite data på dødeligheten av slike arytmier, men de fleste studier opererer med en forekomst av plutselig død i størrelsesorden 0-4%. F.eks. fulgte man i en studie mer enn 600 pasienter uten symptomer på WPW, i 5-20 år, og i løpet av denne perioden ble bare to plutselige dødsfall registrert.

[Fru Lotten]

Googlet det og fant bl.a. dette:
 
http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=13345
 
Huff, alltid trist når sånt noe skjer, vet godt hvordan det er å bli sendt av sted til riksen i hui og hast uten å vite hva som egentlig er feil...Håper alt går fint med babyen!