En grunn til at jeg ikke vil spare den på en konto pr barn er at våre økonomiske muligheter til å spare har variert en del de 12 årene vi har vært foreldre.
Førstemann var vi hjemme med i et år ektra med ulønnet perm, fikk kontantstøtte, men både den og barnetrygden gikk i dragsuget det året. Når vi begynte å jobbe fullt igjen (begge jobbet deltid det året, vekslet på å være hjemme) var jeg allerede gravid ned nummer to. Jobbet 100% og fikk full opptjening permisjonspenger til neste, men også henne var vi hjemme med, da et halvt år, men i løpet av det halvåret flyttet vi, tømte bsu og kjøpte et større hus.
Når vi fikk nr tre ble mannen arbeidsleding en mnd før hun ble født og gikk uten jobb i ti mnd, noe som helst klart påvirket økonomien og når han begynte å jobbe, da startet jeg et drøyt halvår med ulønnet permisjon.
De har hver sin sparekonto med pengene fra dåpen, pengegaver de får, sparebøssa tømmes dit etc, men spare gjør vi i vårt eget navn og ikke fordelt pr unge. De skal få likt når den tid kommer av støtte til hva enn vi støtter, men barnetgrygden inngår i familiens økonom langs veien, til de tidene da den trengs for ungenes del.