Noen som sliter litt psykisk? Naar er nok nok?

Kanskje snart?

Kanskje snart?

Elsker forumet
Om det er noen gamle travere igjen her inne, saa kjenner/husker dere meg kanskje igjen..Men ser at det er mange nye her inne, og lite kjente (haaper det er en bra ting).

Etter fem ICSI trodde jeg selv at nok er nok.. Men klarer ikke helt aa venne meg til tanken paa at jeg aldri skal bli mamma... Noen andre som har kommet seg igjennom dette? Hvordan kom dere over den kneiken?

Jeg vet virkelig ikke om jeg klarer aa komme overens med den tanken.. Men likevel vet jeg at vi ikke kan fortsette til evig tid.. De to siste forsoekene begynte aa blir smertefulle og kroppen begynte allerede aa si at nok er nok..Men hjernen vil ikke lytte :-(
 
Jeg kjenner meg veldig igjen, selv om her er det jo litt annerledes, da jeg jo har lyktes i å få et barn. Men det er nettopp det faktum som er drivkraften hos meg, jeg har jo vist at jeg kan bli gravid og kan bære frem et friskt barn, så da slipper jeg ikke håpet på at det kan skje igjen, selv om mye har gått galt siden.
Jeg vet ikke hvordan det ville vært å være i dine sko, barnløs, og ha brukt opp forsøkene sine. Skjønner godt at det føles fryktelig tungt, og du har lov til å sørge! Heldigvis finnes det fremdeles håp, det finnes flere måter å bli mamma på. Private forsøk, hvis du orker det, fosterbarn, adopsjon... Selv har vi tenkt mye på å bli fosterforeldre, og har gått kurs for å kunne bli det. her er det bare noen praktiske problemer som står i veien, nemlig at vi er tospråklige i familien, og det. vil bli en vanskelig tilpasning å få et nytt barn inn i familien, ihvertfall hvis det er litt eldre. En baby ville jo ikke vært noe problem. Men dette er altså noe vi vurderer seriøst, og jeg ser det absolutt som en verdig måte å bli mamma på!

ja, det er vanskelig å sette sluttstrek. Nå er jeg blitt 41 år, så naturen setter streken for meg ganske snart. Så jeg har hatt litt tid til å venne meg til tanken ettersom årene har gått. Er man yngre vil det nok bli vanskeligere å akseptere vil jeg tro.
Leit å høre at du sliter, kjære deg, jeg håper du har et nettverk rundt deg som du k n snakke ut om disse tingene, føle at du møter forståelse. Ikke alltid lett å finne der ute, det vet jeg! Ønsker deg alt godt med avgjørelsene fremover!
 
Hei Chuma,

Alle forsoekene vaare har vaert privat. Vi sluttet etter fem fordi vi kun hadde fem straa med sperm etter aa ha gjernnomfoert TESE,,, I tillegg begynte jeg aa kjenne det veldig mye paa kroppen paa 4 forsoek, med mye smerter i magen, samt en ganske skummel hendelse paa klinikken mens de satte en kanyle . Mistet bevisstheten, og vaaknet til laang tid senere med en lege som sto over meg og presset meg ned i senga.. Jeg hadde vaert bevisstloes lenge, og hele kroppen hadde ristet i ett slags anfall. Gubben trodde jeg holdt paa aa doe..DET var ekkelt.. Aa se han saa redd..

Opprinnelig var gubben helt imot donor, men har skiftet menig i ettertid (saa skal i moete med klinikken for aa snakke om det i morgen).. Men,, naar skal man sette strek liksom? Og hva om det fortsatt ikke funker?

For oss er adopsjon ikke ett alternativ. Vi bor ikke i Norge, og har allerede snakket med det lokale adopsjonsbyraaet her.. De har fortalt oss at alt er mulig, men at det kommer til aa bli meeeget dyrt, og en lang og vanskelig prosess for oss fordi vi ikke kan spraaket saa bra (og maa derfor betale for tolk til alt).. Dermed maa vi regne med veldig store utgifter.. Noe vi ikke har penger til egentlig..

Det er sa fordoemt fortvilende...
 
jeg har slitt mye psykisk.. spesielt etter jeg mistet gutten mine... jeg snakker nå jevnlig med psykolog, godt å få snakket ut om alle følelser...
sorgen min og det å slite med infertilitet.. jeg har en tendens til å blande de sammen til en stor storm :( men lærer litt å litt å skille de to... så er vel mest alle følelser over å ikke få et barn som tærer på nå..
selv om jeg savner mine små, så har jeg på en måte "godtatt" at det er slik, og prøver å leve videre...

så det er ikke enkelt å slite med å få drømmen oppfylt... men jeg gir ikke opp enda.. jeg skal ikke bare være englemamma,
og håper nå neste forsøk så går det vår vei...
 
Trist aa hoere at du ble englemamma :-(

Haaper virkelig det blir skikkelig klaff paa neste forsoek for dere da...
 
Back
Topp