Noen som sitter i samme båt som meg?

[kaisa1985]

Hei alle sammen!

Jeg er nå snart 5 måneder gravid, men har verken type eller en far til barnet.
Når jeg ble gravid jobbet jeg i Spania, og traff en mann der nede, som virket som en kjempe hyggelig fyr. Vi var sammen i 3 måneder før jeg fant ut att han var eldre en det han sa, kom fra Marocco og hette noe annet en det han sa, så jeg slo opp, og 2 uker etter fabt jeg ut att jeg var gravid. Faren til barnet er som dere forstår ikke mye å samle på, så jeg dro hjem til norge, selvom han ville att vi skulle gifte oss og få barnet sammen.

Jeg har tatt en abort før, og aldri angret så mye på noe i hele livet mitt, så det var ikke noen mulighet for meg!

Noen andre som føler seg som en hval og ensomme der ute..? :-)
Hadde vært hyggelig å komme i kontakt med noen som sitter i ca samme situsjon..

Mvh Kaisa

 

[Hanne84]

Hei Kaisa...
Jeg er alene om dette jeg og..
Jeg er ikke sammen med faren til barnet men vi bor på samme plass og vil ha kontakt å sånn
så det er ikke helt det samme da..
men er man alene så er man alene...
Det er ikke noe hyggelig,for i slike stunder skulle man helst ha vært to..[&o]
men den dagen du begynner å kjenne liv i fra babyen så er alt slikt glemt,
du kommer nok sikkert til å klare deg helt fint uten faren[:)]
Spesielt hvist han løy slik til deg om seg selv....
Ønsker deg lykke til videre[:)]
klem fra meg[:D]

 

[rina24]

hello[:D]
well im in the same boat[&:]
i lived with a man for 2 years..
im 24 and i never was pregnant[&:] and i also had problems with getting my period..it could be 4-5 months between them[&o]so i was worriedthat i will never get pregnant[&o]
so i was going to fastlege..and he said that i have PCOS.and i got pills(primolut) to get my period.so everything went fine after for sometime..and i was waiting for the period in august and it didnt come[&o]..so i was waiting a little bit more..and n september i bought test.dont know why..i guess i had a small hope that maybe[:D]..and yes!!! the test was positive..My God i was soooooo happy[:D][:D][:D]
But the father of the baby said that it wasnt the right moment[&:]
..but the end of this story is that we a not together anymore..and i kept my little one[:D]

 

[kaisa1985]

Tusen takk for svarene deres!

Jeg er enig att det er lettere når man kjenner barnet sparke, og vet att det er ett menneske der inne, men det hadde vært fint å ha noen å dele det med! :-) slippe å gå til ultralyder og jordmor alene, og måtte håndere allt som skjer med kroppen alene, samtidig som man skal holde humøret oppe for venner og familie... nei, men det går vel bra til slutt ja! :-)

T vare på dere selv og magen, og som sagt, tusen takk for responsen!

mvh Kaisa

 

[Martehe]

Heisann! Med fare for å fremstille meg selv som uhelbredelig "håpløs", kan jeg i alle fall si at jeg har erfaring med å være alene. Har en sønn på 3,5 år der faren så ham én gang rett etter fødselen for så å forsvinne helt. Han har bodd ca 20 minutter unna hele tiden, men har aldri hørt noe. Etter 2 år alene med gutten min møtte jeg en mann, vi innledet etterhvert et forhold og venter nå en gutt sammen. Men forholdet tok slutt samme måned jeg ble gravid. Forskjellen er at med førstemann kuttet faren kontakt i svangerskapets 3. måned, mens faren i dette svangerskapet fremdeles er i omløp (er i uke 33 nå, så ser ut til at dette barnet får en far om ikke annet...)...

Tidvis utrolig ensomt å være alene, men svangerskapet er definitivt verst i så måte synes jeg. Etter fødselen har du jo en liten baby ;-) så, ikke mist motet!!! Denne gangen har jeg til og med en liten gutt som venter sammen med meg... ;-)

 

[*Chill*]

Jeg vil bare si stå på jenter! dere gjør en like bra jobb som alle andre, selv om dere har hatt litt uflaks i begyndelsen. Man har ingen garanti for om et forhold skal vare, om det er 2mnd eller 2år! Dere kommer sikkert til å klare dere utmerket med barna deres, men ta imot litt hjelp av og til, ikke glem at dere trenger litt alenetid dere også! [:D]