Hei! Har 2 gutter fra før og nå viser det seg at siste i magen også er gutt. Har selvsagt en del hormoner i sving, men kjenner litt på sorg og vemod av å ikke skulle bli jentemamma noen gang. Har alltid tenkt jeg kom til å bli det. Er selvsagt så fornøyd med guttene jeg har fra før og ville aldri byttet de mot noe i verden. Hadde likevel et lite ønske om at siste i flokken skulle bli en jente. Kan noen få meg på andre tanker? Vet tankene er helt absurde, men samtidig kjenner jeg litt tristhet. Vanskelige å styre
Noen som kun er guttemamma?
- Trådstarter Mams1987
- Opprettet
Guttemammax2
Glad i forumet
De fleste har vel ett lite ønske om å kunne stelle med hår og pynte med kjoler.
Men med to gutter selv må eg si at av og til er det utrolig godt å kunne ta på de en bukse og en skjorte og være ferdig
Jeg hadde vært like fornøyd nå om vi fikk en gutt til. Merker det er vanskelig å snu om hode og tenke rosa, lilla, jentete... Har vært bare guttemamma i 10 år, hadde ikke trodd det skulle endre seg, og har vel egentlig ikke hatt noe behov for det. Men det er fordi jeg liker det jeg kjenner. Med en jente føler jeg nå at jeg starter helt på start
sliter egentlig enda med å trå St jordmor har rett 
Jeg tror det er en veldig vanlig sorg du kjenner på der, og jeg synes ikke nødvendigvis du må gjøre noe med det. Jeg får gutt nr. 2 nå og har alltid tenkt jeg skal ha 3 eller 4 stk, men man vet jo aldri. Hadde dette vært siste hadde jeg garantert vært lei meg. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg ikke er glad i han jeg har eller at jeg ikke gleder meg til å bli kjent i han som kommer - men jeg har alltid sett for meg å få en datter. Tror det er veldig vanlig for damer å ønske seg jente og for menn å ønske seg gutt. Er sikker på at når gutten din kommer blir du å sprekke av kjærlighet for han også, så det blir nok ikke noe problem
men det er helt lov å være litt skuffa og lei seg, og jeg tenker nå i alle fall at det kanskje er like greit å bare akseptere at man kjenner på det Synes ikke det er absurd i det hele tatt jeg! 
Er lov å kjenne på den sorgen. Sender deg mange klemmer 
I likestillingens navn vil jeg be deg tenke over hva det er du føler du ville gjort med ei jente, som du nå ikke kan siden det er en gutt. Mange ganger sitter vi på skjulte fordommer og inngrodde forestillinger om kjønn. Ved å bli litt mer bevisst rundt dette, og sette ord på hva vi egentlig «savner» om vi kun har barn av ett kjønn, så tror jeg man kan innse at man ikke egentlig går glipp av noe eller har noe å sørge over.
For eksempel er det mange gutter som liker å pynte seg, og barn elsker farger uansett hvilket kjønn de er. Det er også jenter som ikke liker å pynte seg.
Er det kun kjoler og glitter og pynt som gjør deg «skuffet» over kjønnet? Isåfall er det lett å fikse. Kjøp noe guttetøy i fine farger med glitter og pynt, det er helt innafor, og hvem har egentlig rett til å bestemme hva gutter og jenter skal ha på seg?
Man kan savne en idé man hadde om noe. Kanskje et tett mor/datter-forhold. Men mor/sønn-forhold er like tette og nære.
Så ja, jeg vil egentlig utfordre deg på at det er ingenting du kunne gjort med en datter, som du ikke kan gjøre med din sønn <3
gleder meg veldig til han kommer!
Her kommer gutt nr to og synes det er veldig greit
Kjente litt på en liten sorg med nr 2 da vi fikk vite vi skulle ha gutt nr 2, da jeg håpet på jente. Men gledet meg allikevel like mye og vi hadde også ett ønske om nr 3 så hadde allikevel ett håp der på jente. Nr 3 ble jente og nå skal vi ha nr 4 som også blir jente.
Karokake
Blir kjent med forumet
Nå skal jeg få en jente, så får en av hver, men må bare kommentere det at jeg har kjent på det "presset" fra familie selv. Er greit at de sier hvilket kjønn de tror det er, men når noen sier "håper du får en jente", eller "jeg ber hver kveld om at du skal få ei lita tulle", det provoserer meg.
Jeg har absolutt ikke hatt noe problem med tanken om at vi muligens hadde fått to gutter. Ungen er like ønsket, uansett kjønn. Skjønner ikke hvorfor folk føler at de må legge seg borti det, eller må kommentere sånne unødvendigheter. Kan ikke folk bare være glade på våre vegne?
Jeg har absolutt ikke hatt noe problem med tanken om at vi muligens hadde fått to gutter. Ungen er like ønsket, uansett kjønn. Skjønner ikke hvorfor folk føler at de må legge seg borti det, eller må kommentere sånne unødvendigheter. Kan ikke folk bare være glade på våre vegne?
