Jeg er ingen ekspert på dette, og jeg har heller ingen barn (enda ;)) men jeg og kona er veldig fan av programmet "Supernanny" og synes det har vært veldig lærerikt.
Det handler rett og slett om slike ting som det her, og hvordan barn tester grenser, og hva som skjer når man ikke holder dem.
Jeg prøver ikke å si at det er lett eller at jeg ikke hadde gjort det samme som dere, men det jeg har lært ifra den serien er at når man har slike problemer burde man prøve å se veldig enkelt på hele situasjonen.
Sånn jeg forstår situasjonen tenker og gjetter jeg: Hvis hun med en gang blir rolig når dere tar henne inn i sengen om natten er det helt klart fordi hun vil ha oppmerksomhet og/eller vil være hos mamma og pappa, hvorfor hun skriker? Fordi det rett og slett fungerer.
Det er ganske logisk egentlig, hun er i den alderen hvor hun må prøve og teste ting fordi hun rett og slett ikke har noen erfaring med dette før, og har nå funnet ut at dersom hun skriker, så får hun oppmerksomhet og blir tatt opp til mamma og pappa der hun helt klart har det best og tryggest.
Ting de gjorde for å løse slike problemer er som f.eks å fortelle henne hele tiden hva som skal skje ( i god tid i forveien) som f.eks nå er det bare 1 time igjen til du skal legge deg, halv time.. osv osv.. (ikke på den måten selvsagt, men noe i den duren) - Ja jeg kan lese en historie, men så må du legge deg, ikke sant? osv. osv.. Gjør det på en måte som fungerer for dere. Og sist men ikke minst, og dette er helt klart det viktigste i hele barneoppdragelsen tror jeg, er å holde det dere lover, hvis dere sier at hun skal legge seg om en time, skal hun det. Og når hun skriker og ikke vil, ikke gi oppmerksomhet til det, bare legg henne tilbake og forklar rolig hvorfor, og gå ut igjen. Reagerer man og gir oppmerksomhet, har hun vunnet litt, og vil derfor prøve enda hardere og mer da hun vet det fungerer.
Dette problemet har nesten vært i hver eneste episode av reality-serien, og det gir jo også helt klart mening når man tenker over det, men å gjøre noe med problemet i virkeligheten er selvfølgelig noe helt annet.
Håper dette har hjulpet litt, også vil jeg ønske dere lykke til med alt sammen! :)
(Vil bare si helt til slutt at jeg på ingen måte mener jeg vet hvordan dette er, og at jeg mener at jeg vet best osv. Som sagt har jeg ikke barn selv, prøver bare å gi tips som jeg har sett fungert på mange andre familier, igjennom programmet på TV)
