noen som kjenner seg igjen her?

S

Sollos

Glad i forumet
Må ærlig innrømme at jeg frykter døden mer nå enn jeg gjorde før jeg fikk barn, ønsker bare at hvis jeg skulle dø i en ung alder at jeg da ikke etterlater mine barn små, ønsker at de er større og klarer å ta vare på segselv...
 
http://www.babyverden.no/Nyheter/Modre-livredde-for-a-do/
 
Jupp, jeg har blitt MYE værre. Har jo sliti med dødsangst fra før men nå er den blitt mye værre etter at jeg fikk ungen.[:(]
 
ORIGINAL: ¤Pingu¤

Jupp, jeg har blitt MYE værre. Har jo sliti med dødsangst fra før men nå er den blitt mye værre etter at jeg fikk ungen.[:(]

 
[:(][:(][:(]
 
 
 
Ja jeg er mer redd for å dø etter at vi fikk barn. [&o]
 
Leste ikke linken, men ja jeg er livredd for å dø[:(]
Aller mest er jeg redd for at noe skal skje mens jeg er aleine hjemme med barna...

Går ikke en eneste dag uten at jeg tenker på døden, enten at jeg dør eller barna dør...
 
Jeg har sykt dødsangst nå etter jeg fikk barn.
vil ikke at mine barn må oppleve det samme som meg [:(]
 
Tenker ingen vil ta så godt vare på barnet mitt som jeg gjør, selv ikke faren. vil ikke ha sånne tanker jeg, er jeg hypokonder?!!
 
ORIGINAL: ¤Pingu¤

Jupp, jeg har blitt MYE værre. Har jo sliti med dødsangst fra før men nå er den blitt mye værre etter at jeg fikk ungen.[:(]

 
Samme her.. Det er helt grusomt [&o]
 
Det har jeg faktisk ikke tenkt noe på. Er ikke noe jeg går rundt og tenker på. Eller eneste er at jeg prøver alltid å avslutte dagen med et smil og god samvittighet. At jeg gjør så godt jeg kan for dem rundt meg for at de skal ha det best mulig.

Jeg sier alltid hvor inderlig glad jeg er i jenta og mannen min, og sier det også ofte til mine foreldre og søsken.
Så kanskje jeg tenker på det litt likevel ([;)]), men ikke noe som er til bry for meg. Har bare blitt en vane [:)]
 
Nei, kjenner meg ikke igjen..

Må være tøft å gå rundt å være redd for døden hele tiden...[&o]
 
har aldri vært redd for å dø.
men no etter at æ vart mamma så e æ redd for å dø ifra ungen min
 
jeg er ikke redd for å dø, dør jeg så dør jeg liksom, ingenting jeg får gjort med det fra eller til.... Mini har familie som kan ta seg av han, selfølgelig tragisk, men jeg vil ikke bruke energien min på å være redd for noe jeg ikke kan gjøre noe med...

MEN, jeg er liv redd for att det skal skje noe med meg når han er her, eller jeg er alene med han, har liksom skrekken med ungen som sitter alene ved siden av sin døde mor fra en tvserie en gang, som bare levde videre, ville ikke si til noen att mamman hadde dødd for han ville ikke miste henne...
DET er min største skrekk, at det skal skje meg noe når jeg er alene med mini...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp