Noen som kan....

F

Førstegangs

Glad i forumet
berolige meg litt angående fødsel? ;) Jeg gruer meg veldig, og nå er det nesten så jeg ikke klarer å tenke på noe annet snart. Nærmer seg tiden også, så jeg blir litt stresset. Hater at det er så uforutsigbart, liker å ha kontroll :)
Uff....
 
Jeg vil bare si at det å føde er det største kicket man kan få !!! :) ja selvfølgelig er det vondt, men tenk så mange som gjør dette hver bidige dag, og på tross av smertene var noe av det første jeg tenkte etter nr1: "dette skal, kan og vil jeg gjøre igjen" :p dette er noe du kommer til å klare med glans :) og den følelsen av å få se babyen for første gang er bare heeeeelt ubeskrivelig!!!! sukk, gleder meg til det kicket ;) :)

Et veldig godt tips jeg fikk før min første var å visualisere hvordan man ønsker at fødselen skal bli, psyke seg selv opp med positive "bilder" av hvordan man ser det for seg. Tenk gjennom hvordan du ønsker å føde, vil du føde i vann f.eks? det kan jeg virkelig anbefale!! :)
Ikke snakk med folk som elsker å brette ut om skrekkopplevelser, men ta til deg det folk forteller om POSITIVE fødselsopplevelser. IKKE les alt for mye på nett om fødsler, da bør du i så fall vite at det bidrar positivt ;)

og under fødselen så er det viktigste du kan gjøre for å lindre å fokusere på pausene og ikke riene, når du har en ri så tenker du at snart kommer en pause, og når du har en pause bare nyter du den pausen uten å tenke på at Å NEI nå kommer det snart en ri. Og for hver ri du blir ferdig med så er det enda en ri nærmere babyens ankomst :D

Ville bare dele de positive gode tipsa jeg selv har hatt god bruk for :)
 
Last edited:
daydreamer skrev:
Jeg vil bare si at det å føde er det største kicket man kan få !!! :) ja selvfølgelig er det vondt, men tenk så mange som gjør dette hver bidige dag, og på tross av smertene var noe av det første jeg tenkte etter nr1: "sette skal, kan og vil jeg gjøre igjen" :p dette er noe du kommer til å klare med glans :) og den følelsen av å få se babyen for første gang er bare heeeeelt ubeskrivelig!!!! sukk, gleder meg til det kicket ;) :)

Et veldig godt tips jeg fikk før min første var å visualisere hvordan man ønsker at fødselen skal bli, psyke seg selv opp med positive "bilder" av hvordan man ser det for seg. Tenk gjennom hvordan du ønsker å føde, vil du føde i vann f.eks? det kan jeg virkelig anbefale!! :)
Ikke snakk med folk som elsker å brette ut om skrekkopplevelser, men ta til deg det folk forteller om POSITIVE fødselsopplevelser. IKKE les alt for mye på nett om fødsler, da bør du i så fall vite at det bidrar positivt ;)

og under fødselen så er det viktigste du kan gjøre for å lindre å fokusere på pausene og ikke riene, når du har en ri så tenker du at snart kommer en pause, og når du har en pause bare nyter du den pausen uten å tenke på at Å NEI nå kommer det snart en ri. Og for hver ri du blir ferdig med så er det enda en ri nærmere babyens ankomst :D

Ville bare dele de positive gode tipsa jeg selv har hatt god bruk for :)
Klikk for å utvide …
Takk for svar :) Har nok dessverre hørt litt for mange skrekkopplevelser, og tenker det verste selv :( Men gleder meg vanvittig til tiden etterpå! :)
 
jeg signerer daydreamer her! :) Det kicket en får er bare helt utrolig, jeg sov ikke hele natta etter at sønnen min var født (han var født litt før kl 02) Går litt ut av deg sjøl oppi alt, utrolig hvordan kroppen bare tar over og veit akkurat hva den skal gjøre - er vel det nærmeste man kommer (den kanskje klisjeaktige?) urkraften, en utrolig flott opplevelse som jeg virkelig gleder meg til å gjøre igjen! :)
 
Prøv å tenk minst mulig på det. Er alt for mange skrekkhistorier ute og går, men er som regel det man hører om. Man hører som regel ikke om hvor bra det er og at man får et nydelig barn som resultat. Jeg er veldig spent selv, men tenkt minimalt på det og gruer meg på en måte ikke, selv om jeg ikke vet hva som venter meg. Tenkt bittelitt på det nå i det siste når jeg har innsett at jeg blir mamma om fire uker, men det med fødsel skremmer meg ikke. Beste er å ta det som det kommer har jeg finni ut og bare nyte den siste tiden med bevegelser i magen :-)
 
Jeg har altså ei jente fra før som akkurat har fyllt tre. Når jeg var gravid med henne grua jeg meg sånn til fødselen at jeg ikke en gang klarte å tenke på den. Det svimla om jeg prøvde å faktisk tenke og forberede meg.
Ikke hadde jeg en gang hørt noe særlig skrekkhistorier som hadde gjort inntrykk, den generelle tanken bare skremte livet av meg. Og alt det - helt uten grunn.

Jeg sier ikke at det ikke er vondt. Og det tok lang tid. Men det var faktisk ikke noe problem. Jeg gjør det gjerne igjen og ser frem i mot det denne gangen. Kommer, også denne gangen, til å lytte til jordmors råd ang smertelindring og utvikling underveis. Og ellers ta det som det kommer.

Synes du har fått gode råd lengre opp her. Fokuser på pausene, husk at smertene øker gradvis - så du blir faktisk til vant til det etter hvert.

Og husk at det finnes flere som deg, som grudde seg noe helt forferdelig - men som faktisk fikk en veldig fin opplevelse. Tungt og vondt - men utrolig spennende opplevelse! (Helt på sida av belønningen man får i etterkant). Jeg gleder meg til å oppleve dette igjen.
 
Jeg hadde det sånn før jeg fødte førstemann. Det snodige er at når terminen begynte å nærme seg, ble jeg roligere. Da tok jeg selv initiativ til å se på jordmødrene (s1) på NRK nett-tv. Det var et noenlunde koselig fødeprogram i forhold til de engelske og amerikanske seriene.
 
Her var det mange gode råd:) Jeg kan ikke helt tro at jeg sitter her og nærmer meg fødeklar igjen, under 2.5 år etter forrige fødsel... Det virker som en eeeevighet siden!

Det som fascinerer meg mest sånn i ettertid, er hvor fokusert - eller oppslukt - man blir av hele situasjonen. Da jeg våknet midt på natten av første rie, så tenkte jeg bare "Jepp, da er vi igang", og jeg ble ganske gira med en gang. Det var spennende å merke utviklingen rie for rie (inntil man, på sykehuset flere timer senere, selvfølgelig på et tidspkt tenker "skal det aldri ta slutt?!", hehe) - og det er faktisk utrolig fascinerende hvordan de pausene som blir nevnt over her kan redde dagen:D Merkelig at kroppen fungerer sånn - bare skru av og på, liksom. Og plutselig er alle vondtene forsvunnet, og man ligger der med et splitter nytt menneske i armene! Det er jo helt sykt.

Nei - det er bare å glede seg! (Og tro meg - det trodde jeg IKKE at jeg kom til å si mens jeg var midt oppi det. For det er jo ikke noe vits i å juge: Det er sviiinvondt! Men samtidig helt fantastisk. Hva vi klarer!)

...kjenner jeg begynner å gruglede meg litt selv nå;)
 
Jeg ser du har fått mange gode tips her i tråden, så jeg vilel egentlig bare ønske dere alle lykke til!
:)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp