Noen som ikke har mistet før?

[Trondheimsjenta]

Er førstegangsgravid med de første positive testene jeg har fått siden juli/august, men kjenner jeg bare går å venter på å miste fordi jeg føler "alle" mister før spira sitter. Alle symptomene tolker jeg nesten som at jeg mister, selv om testene øker fint. Kjenner det tar på veldig.. Synes jeg i mange innlegg leser noe om at man mista sist, eller har mista mange ganger eller lignende. Skjønner at de som kanskje er på forum er de som har prøvd lenge og/eller mista flere ganger før, mens de som ikke har samme historikk leser man jo kanskje ikke like mye om siden de ikke henger så mye på diverse forumer.

Lurte bare på om noen har noen solskinnshistorier for å hjelpe nervene mine litt? Noen som ikke har mistet før, der spira/spirene har holdt seg fra første stund? Er jo ingenting man får gjort fra eller til, men trenger bare en liten positiv oppvekker om at det faktisk i de aller fleste tilfellene går bra

Dette er ikke ment som kritikk til de som deler at de har mista, har full forståelse for at de vil dele tanker, opplevelser og følelser, og kan ikke forestille meg hvor fælt det er å miste så håper ingen misforstår tanken bak innlegget

 

[Jenny78]

Er førstegangsgravid med de første positive testene jeg har fått siden juli/august, men kjenner jeg bare går å venter på å miste fordi jeg føler "alle" mister før spira sitter. Alle symptomene tolker jeg nesten som at jeg mister, selv om testene øker fint. Kjenner det tar på veldig.. Synes jeg i mange innlegg leser noe om at man mista sist, eller har mista mange ganger eller lignende. Skjønner at de som kanskje er på forum er de som har prøvd lenge og/eller mista flere ganger før, mens de som ikke har samme historikk leser man jo kanskje ikke like mye om siden de ikke henger så mye på diverse forumer.

Lurte bare på om noen har noen solskinnshistorier for å hjelpe nervene mine litt? Noen som ikke har mistet før, der spira/spirene har holdt seg fra første stund? Er jo ingenting man får gjort fra eller til, men trenger bare en liten positiv oppvekker om at det faktisk i de aller fleste tilfellene går bra

Dette er ikke ment som kritikk til de som deler at de har mista, har full forståelse for at de vil dele tanker, opplevelser og følelser, og kan ikke forestille meg hvor fælt det er å miste så håper ingen misforstår tanken bak innlegget

Med min første så satt den. Jeg hadde ikke tenkt tanken på at jeg kunne miste engang. Så jeg levde Lykkelig uvitende. Hele svangerskapet var fint uten trøbler

Du burde ikke gå å bekymre deg. Det går som regel bra. Og de fleste som mister, mister helt i starten. Det er ikke noe vi kan gjøre med det dessverre.

 

[Førstegangsmamma2020]

Er førstegangsgravid med de første positive testene jeg har fått siden juli/august, men kjenner jeg bare går å venter på å miste fordi jeg føler "alle" mister før spira sitter. Alle symptomene tolker jeg nesten som at jeg mister, selv om testene øker fint. Kjenner det tar på veldig.. Synes jeg i mange innlegg leser noe om at man mista sist, eller har mista mange ganger eller lignende. Skjønner at de som kanskje er på forum er de som har prøvd lenge og/eller mista flere ganger før, mens de som ikke har samme historikk leser man jo kanskje ikke like mye om siden de ikke henger så mye på diverse forumer.

Lurte bare på om noen har noen solskinnshistorier for å hjelpe nervene mine litt? Noen som ikke har mistet før, der spira/spirene har holdt seg fra første stund? Er jo ingenting man får gjort fra eller til, men trenger bare en liten positiv oppvekker om at det faktisk i de aller fleste tilfellene går bra

Dette er ikke ment som kritikk til de som deler at de har mista, har full forståelse for at de vil dele tanker, opplevelser og følelser, og kan ikke forestille meg hvor fælt det er å miste så håper ingen misforstår tanken bak innlegget

Sniker

Har vært kun vært gravid 1 gang før og har i dag verdens herligste rampegutt på snart 14 mnd
Så er absolutt fullt mulig å oppleve å ikke miste før spira sitter hele veien
Krysser alt jeg har av fingre og tær for at spura sitter hele veien til oktober

 

[Prøverjente93]

Sniker fra mars gruppa, men kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Når jeg fikk min første positive test allerede etter 1 syklus etter at jeg sluttet med p-pillen så opplevdes det veldig uvirkelig fordi jeg hadde hørt kun om hvor lang tid det kan ta osv. Jeg hadde hørt og lest mye om hvor mange som mister så jeg gikk i konstant frykt for å miste. Det ble mange turer på do for å nærmest lete etter tegn på at nå mister jeg jeg klarte heldigvis å legge det litt fra meg, men det tok tid.

Nå er jeg 35+0 i dag og fortsatt gravid

Ønsker deg masse lykke til i graviditeten

 

[Meg88]

Har to velykket svangerskap før jeg mistet

 

[Attpåklatter]

Er førstegangsgravid med de første positive testene jeg har fått siden juli/august, men kjenner jeg bare går å venter på å miste fordi jeg føler "alle" mister før spira sitter. Alle symptomene tolker jeg nesten som at jeg mister, selv om testene øker fint. Kjenner det tar på veldig.. Synes jeg i mange innlegg leser noe om at man mista sist, eller har mista mange ganger eller lignende. Skjønner at de som kanskje er på forum er de som har prøvd lenge og/eller mista flere ganger før, mens de som ikke har samme historikk leser man jo kanskje ikke like mye om siden de ikke henger så mye på diverse forumer.

Lurte bare på om noen har noen solskinnshistorier for å hjelpe nervene mine litt? Noen som ikke har mistet før, der spira/spirene har holdt seg fra første stund? Er jo ingenting man får gjort fra eller til, men trenger bare en liten positiv oppvekker om at det faktisk i de aller fleste tilfellene går bra

Dette er ikke ment som kritikk til de som deler at de har mista, har full forståelse for at de vil dele tanker, opplevelser og følelser, og kan ikke forestille meg hvor fælt det er å miste så håper ingen misforstår tanken bak innlegget

Første gang jeg var gravid så satt den også hele veien Så prøv å ikke hør på alle gangene vi har mistet etter det

 

[Januarmamma95]

Har to svangerskap bak meg, har aldri mistet så krysser fingrene for at alt går fint denne gang også

 

[Nessiie]

Første satt hele veien her også mista 1 gang i november og det er eneste så langt

 

[Bamsetina]

Forstår så godt hva du mener Jeg har to svangerskap bak meg hvor jeg ikke har mistet, førstemann er nå 3,5 år og med nestemann ble det oppdaget utviklingsavvik så der måtte vi avbryte svangerskapet. Jeg prøver å holde positivt fokus nå å tenker at kroppen min har heldigvis ikke mistet av seg selv før.
Jeg har vært litt småuvel i tide og utide, men aldri opplevd den intense kvalmen som andre opplever.

Håper du klarer å finne roen å nyte å være gravid

 

[HCS]

Sniker. Én graviditet som gikk hele veien, aldri mistet levde også lykkelig uvitende - så må si jeg grugleder meg til neste graviditet med så mye mer jeg vet nå. Så ja, føler med deg!

 

[Lisalill]

Venter nr 4, 20 år mellom nr 2 og 3. aldri mistet og har ikke tenkt så mye på det heller før nå når jeg leser forum, men tror nok det skal gå bra.

 

[Naoomi]

Har vært gravid 2 ganger tidligere og har 2 friske barn, har aldri mistet. Så føler meg veldig heldig

 

[Onskebarn]

Jeg har 2 fullgåtte svangerskap bak meg og er nå gravid for 3. gang og venter mitt 3. barn

Sjønner godt bekymringene dine, for opplever det samme selv, at «alle» her inne har mistet både en og flere ganger før, og jeg kan ikke tenke på at jeg komme tiø å miste for har aldri gjort det før
Må være utrolig tungt for de som har mistet

 

[Visu]

Jeg har vært gravid én gang før,og da satt spiren helt inn. Skjønner også godt hva du mener. Jeg tror nok også at veldig mange flere her inne enn i befolkningen generelt får med seg at de mister, fordi de (vi) begynner å teste veldig tidlig. I tillegg er det nok som du sier,mange flere som er medlem her inne,nettopp fordi de har prøvd lenge/mistet ofte. Jeg har også samme inntrykk av f.eks symptomer som ekstrem svangerskapskvalme,som jo veldig mange her inne har,men som kun rammer én prosent av populasjonen. Tipper at forum samler ytterpunktene,og ikke nødvendigvis representerer den «gjennomsnittlige gravide»

 

[Bumblebee01]

Jeg har ikke mistet, har 1 fra før av og er nå gravid med nr 2. Har fullstendig tro på at dette går hele veien Håper og tror det samme for alle andre!

 

[Mini_S]

Vi har prøvd utrolig lenge og trengte IVF for å bli gravid både med førstemann og nå. Men har altså hittil kun vært gravid 1 gang i 2019 og fått et friskt barn og er gravid igjen nå. Så all erfaring tilsier jo at dette kommer til å gå bra denne gangen også, men må også innrømme at tankene rundt det å kunne miste er der pga. forumet her. Har så utrolig vondt av alle som mister og kan nesten ikke forestille meg hvor fælt det er…
Men i hele familien og vennekretsen vet jeg kun om 1 som har mistet 1 gang, og fått 2 barn etterpå. Så jeg har egentlig klart å senke skuldrene litt etter å ha snakket med venner og familie, for jeg tror det går bra for de aller aller fleste Og som du sier, du får ikke gjort noe fra eller til uansett, så da velger jeg heller å glede meg og prøve å ikke være ubegrunnet bekymret.

 

[Bkno9846530]

Er førstegangsgravid med de første positive testene jeg har fått siden juli/august, men kjenner jeg bare går å venter på å miste fordi jeg føler "alle" mister før spira sitter. Alle symptomene tolker jeg nesten som at jeg mister, selv om testene øker fint. Kjenner det tar på veldig.. Synes jeg i mange innlegg leser noe om at man mista sist, eller har mista mange ganger eller lignende. Skjønner at de som kanskje er på forum er de som har prøvd lenge og/eller mista flere ganger før, mens de som ikke har samme historikk leser man jo kanskje ikke like mye om siden de ikke henger så mye på diverse forumer.

Lurte bare på om noen har noen solskinnshistorier for å hjelpe nervene mine litt? Noen som ikke har mistet før, der spira/spirene har holdt seg fra første stund? Er jo ingenting man får gjort fra eller til, men trenger bare en liten positiv oppvekker om at det faktisk i de aller fleste tilfellene går bra

Dette er ikke ment som kritikk til de som deler at de har mista, har full forståelse for at de vil dele tanker, opplevelser og følelser, og kan ikke forestille meg hvor fælt det er å miste så håper ingen misforstår tanken bak innlegget

Jeg er helt enig med deg! Godt skrevet

 

[LilKil]

Så fin tråd, håper det kommer mange gode, positive historier her Er kanskje mindre av vanlig, gode svangerskapshistorier fordi behovet for å dele ikke er like stort da, mye selvterapi i å fortelle. Men vi trenger alltid motpoler det er flott. Har det samme forholdet til skrekkhistorier om fødsler, så vi førstegangere får be om solskinnshistorier når vi nærmer oss oktober. Kan ikke bestemme hva andre skal skrive om, bare velge hva jeg vil lese, så frem til det er på tide å forberede meg, er fødsler et ikke-tema . Heia oss og de flotte spirene våre

 

[Arella]

Har aldri mistet og jeg har en gutt fra før og gravid igjen nå så håper denne også sitter til termin

 

[Forglemmegei20]

Har heller aldri mistet og velger å tro at det går bra denne gangen også