noen som har spyfobi??

*gismo*

*gismo*

Flørter med forumet
Noen flere som har spyfobi??
 
Jeg har vel hatt det hele livet, men har kommet drastisk etter jeg fikk datteren, angsten kom for fullt da hun var kanskje rundt 5-7mnd..
 
Er redd både at snuppa skal spy og at jeg skal bli kvalm å spy, har ikke spydd siden jeg ar rundt ni år...
Når bor vi alene[:(] Så da har det blitt enda verre.
 
Er redd hele tiden at min datter skal begynne å kaste opp.
Når jeg hører hun hoster eller brekker seg knyter det seg i hele kroppen, blir livredd..
 
Hun har hatt omgangsyken 1 gang i livet, det var i jula, da bodde vi til foreldra mine, så midt på natta så ropte jeg på mamma, så hun kom å hjalp meg. Hun tok snuppa og jeg tørka spy.
Jeg ville ikke ha snuppa sammen med meg i senga, så mamma tok henne[:(]
 
Dette hemmer det sosiale[:(] Er redd når jeg tar henne med til en venninner med barn...
 
Nå har jeg til og med begynt å sprite hendene hennes før hun skal spise[:(][:(][:(]
 
 
 
*Rekker opp hånda!* Og må legge til at jeg kjenner maaaange andre også som er redd for å spy!
 
Må nok rekke opp hånda jeg også[:(]

Jeg har ALDRI hatt spysjuken, bare spydd pga dårlig mat.. Og hver gang er det døden[:'(]

Fikk sjokk på føden da jeg så på lille gullet mitt som lå i den senga å brakk seg..
Kommer til å få fullstendig noia den dagen han får spysjuken, og gruer meg[&:]
 
Jeg har det... Det oppsto som en angst som forandret livet mitt totalt i begynnelsen av 20-årene. Fikk bare beskjed om at jeg var hypokonder osv. Ble ikke tatt alvorlig og det utviklet seg til at jeg ble oppriktig sjuk av angst og ikke fungerte i hverdagen...

Så flyttet vi tilbake til min hjemby og angsten ble bedre. 1 2008 ble jeg gravid og spydde store deler av svangerskapet, men den sterke angsten ble fraværende. Likevel, med en gang jeg hadde født så kom angsten tilbake. Jeg får spysjuken ca en gang i året ca etter at vi fikk sønnen vår, og jeg får like sterk angst hver gang. Mange ganger kjenner jeg ikke forskjell på et angstanfall eller spysjuken og blir panisk... Det er grusomt..

Nå e jeg gravid igjen.. Dvs, har ikkje tatt test, men kjenner igjen symptomer, og ingen mens. Kan seff aldri være sikker, men kroppen forteller meg noe her..

Så nå sitter jeg her, livredd og helt på tuppa for å få spysjuken igjen (hadde den for noen uker siden...) eller om det er et angstanfall, eller om det er grusom svangerskapskvalme på gang. Så jeg vet hvordan du har det, men jeg har aldri selv fått hjelp og føler meg rådvill..



 
Gammel tråd men lyst svare.. jeg er livredd. Jeg har to barn og det hemmer mitt sosiale liv for jeg er livende redd for smitte.. var godt å lese det fantes flere.. føler meg panisk. Livredd for å bli syk så jeg unngår dra ut på ting når jeg vet det går mye. Må vi ut på ting går jeg med angst flere ganger etterpå...:(
 
Solsikke skrev:
Gammel tråd men lyst svare.. jeg er livredd. Jeg har to barn og det hemmer mitt sosiale liv for jeg er livende redd for smitte.. var godt å lese det fantes flere.. føler meg panisk. Livredd for å bli syk så jeg unngår dra ut på ting når jeg vet det går mye. Må vi ut på ting går jeg med angst flere ganger etterpå...:(
Klikk for å utvide …
Samme her. Livredd. Gutten min på snart to år,har kastet opp tre ganger på en måned . Jeg får vondt i magen.skjelver.blir kvalm. Tør ikke spise,i tilfelle det er omgangssyken og må kaste opp.

Har ikke kastet opp siden jeg var 6 år. Nå er jeg 26. Har vært kvalm,og brekt meg,men holder det igjen.
Jeg holder meg unna de fleste med småbarn
Spriter ungene.lar de ikke drikke/spise fra andre enn meg og pappaen. Hvis det går omgangssyken. Tør jeg nesten ikke gå på matbutikken,og gjør jeg det. Er jeg sikker på jeg blir dårlig. Og venter bare på kvalmen :-(

Finnes det hjelp for dette???

Sent from my GT-I9300
 
Kan nok bare si hei her jeg og. Hatt fobien siden jeg var 3 og spydde døgnet rundt i 3 uker. Hadde mye omgangssyke da eksstesønn min var liten, men bare en gang med oppkast. Er gravid nå, med ekstrem kvalme, men ikke kastet opp en eneste gang takket være afipran og en enorm viljestyrke. Går til psykolog i håp om at jeg skal klare å takle det den dagen knøttet får omgangssyken, men ting tar tid, og fobien min er veldig sterk. Har blitt bedre i år da, i desember i fjor så var jeg ikke ute av døra annet enn hos mamma fordi det var så mye omgangssyke rundt i området her og jeg var redd for å bli smitta. Turte heller ikke kysse mannen min tilfelle han var smittebærer fra jobb og butikk. Nå er jeg ute blant folk flere ganger i uka, og tør til og med spise på restaurant igjen, så framgangen er der, det går bare sakte. Har mye god støtte i andre emetofobikere som jeg har møtt via gruppene på facebook da.
 
Fant denne gamle tråden og fikk lyst til å svare...jeg har aldri tenkt at dette kan være en type fobi, men skjønner jo nå at det er det. Er det noen av dere som synes dere ser spy overalt? Jeg ser det overalt. Ikke ser, som i hallusinasjoner, men jeg synes jeg ser det, og tenker på at jeg kanskje kan komme til å se det. Hvis det er mørke flekker på asfalten, tenker jeg at "der har sikkert noen spydd". Det er faktisk ganske slitsomt, tenker stort sett de tankene daglig, med mindre jeg er ute og går i fjellet:) Synes det er en veldig rar ting å henge seg opp i, men... Er redd for å bli kvalm og kaste opp, men det skjer heldigvis svært (!) sjelden. Spent på hvordan det blir med barn i barnehage etterhvert...:eek: Det ironiske er at jeg er gammel bulemiker! Jeg har jo spydd for et helt fortballag uten at jeg syntes det var noe stress. Merkelig, altså!


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
 
Jeg har også spyfobi, er noe av det værste jeg opplever. Gruer meg til mini starter i bhg! Håper vi klarer å styre unna spysyken framover!
 
Jeg har også panikk for spy.. Er så redd for å spy selv og blir skjelven og redd hvis noen andre rundt meg kaster opp haha :p syntes det er helt pyton !! Er såpass at jeg spyr sjeldent spyr når det kommer opp av seg selv Hehe men det er det værste jeg vet og begynner å gråte huff xD


Sent from my iPhone using BV Forum
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp