Noen som har sett dagens fødselshistorie?

Det er deg ja, syntes det var noe kjent med bildet :))
 
Jaaa, kjempeflott lesning!
 
Takk for det:) Artig at de la den på topp, syns jeg, og så får jeg samtidig erklært støtte til Føderiket. Jeg har et helt nytt syn på fødsel etter å ha født der:)
 
Jaaa :)



Kjente deg igjen, så utrolig bra skrevet og det hørtes ut som en god opplevelse ja....
 
*trinemor* skrev:
Jaaa :)



Kjente deg igjen, så utrolig bra skrevet og det hørtes ut som en god opplevelse ja....


Takk for det:) 
 
begynte lese den igår, men fikk ikke lest ferdig :( Skal lese den ferdig etterpå :)
 
Ja leste den og hadde tenkt å sende deg en melding. Kjempefint skrevet, veldig ærlig og fint! Og nydelig bilde!!
 
Takk, *Carine*! Jeg var veldig heldig, skulle ønske alle hadde et like enkelt og greit fødselsforløp som meg!
 
Kjempe flott historie :o)
 
Fru H skrev:
Jaaa, kjempeflott lesning!


Sign. Trist med føderiket.
 
Sukkertopp skrev:
Fru H skrev:
Jaaa, kjempeflott lesning!


Sign. Trist med føderiket.


Hvem var din hjemmefødsel-jordmor, forresten? Det var jo ei på Jordmødrene, og det er også ei som drev med litt hjemmefødsel av de som jobber på Føderiket.. bare nysgjerrig på om det var ei av dem! 
 
almara skrev:
Sukkertopp skrev:
Fru H skrev:
Jaaa, kjempeflott lesning!


Sign. Trist med føderiket.


Hvem var din hjemmefødsel-jordmor, forresten? Det var jo ei på Jordmødrene, og det er også ei som drev med litt hjemmefødsel av de som jobber på Føderiket.. bare nysgjerrig på om det var ei av dem! 

Lisbeth Kopperud heter hun som jeg hadde. Hun jobber på ABC i tillegg. Husker du navnet på hun som var med på Jordmødrene? Har lenge tenkt at jeg burde se noen episoder siden jeg sannsynligvis kjenner en eller annen der.

 
Sukkertopp skrev:
almara skrev:
Sukkertopp skrev:
Fru H skrev:
Jaaa, kjempeflott lesning!


Sign. Trist med føderiket.


Hvem var din hjemmefødsel-jordmor, forresten? Det var jo ei på Jordmødrene, og det er også ei som drev med litt hjemmefødsel av de som jobber på Føderiket.. bare nysgjerrig på om det var ei av dem! 

Lisbeth Kopperud heter hun som jeg hadde. Hun jobber på ABC i tillegg. Husker du navnet på hun som var med på Jordmødrene? Har lenge tenkt at jeg burde se noen episoder siden jeg sannsynligvis kjenner en eller annen der.


Hun som var med på Jordmødrene heter Annett Hegén Michelsen.
:)
 
Ah, selvfølgelig, jeg burde virkelig prøve å få sett noen episoder. Jeg har vært på kurs med henne en gang, hun var inspirerende. :)
 
Sukkertopp skrev:
Ah, selvfølgelig, jeg burde virkelig prøve å få sett noen episoder. Jeg har vært på kurs med henne en gang, hun var inspirerende. :)


Ja, men jeg tror det bare var hjemmefødsel en gang (hun som fødte var også jordmor selv). Ellers var det jo litt av hvert hva gjelder fødsler, og det var en del om fødetilbudet over hele landet. Interessant å se hvor lang vei enkelte har til nærmeste fødetilbud, og så er mange likevel redde for å føde midt i Oslo sentrum (Føderiket)....

Over til noe helt annet: vet du om det hjelper å skrike under fødsel på noen måte? Det var en helt klar og tydelig forestilling hos meg om at "alle" skriker under fødsel. Selv hadde jeg overhodet ingen trang til å skrike under noen av mine fødsler, men jeg har lest et sted at det kan være lurt å ta fram den dype stemmen, og at det kan være smertelindrende. Vet du noe om det? Jeg følte selv at jeg ikke hadde krefter til å skrike, hadde mer enn nok med å konsentrere meg om å komme gjennom smerten ved å puste. Men som med alt annet er vi jo forskjellige når det kommer til fødsel og.
 
Skriking under fødsel ja... Jeg mener at det finnes to helt forskjellige måter å hyle eller skrike på. Den typen hysteriske skrik i høyt toneleie som du sikkert har sett på film, det tenker jeg på som at noen har det verre enn de takler. Jeg tenker at det er uttrykk for at de desperat vil ut av hele situasjonen, og at de trenger mer hjelp enn de har fått. Den type skrik hjelper definitivt ikke på smertene.

Det som i engelsk litteratur oftest kalles "moaning", oppfatter jeg som noe helt annet. For noen hjelper det masse å hyle noe slikt som "au-au-au-auuuu" eller "aaaauuuooooooooo" av og til, eller gjennom hele fødselen. Det er dypere og mer syngende, noen synger faktisk på ordentlig. Jeg tror det blir det samme som de som har god hjelp av å banne seg gjennom hele fødselen, som de som lager seg et eller annet mantra, som de som ber, eller som de som snakker med babyen "nå skal du ut, nå skal du uuuuuuuuuut".

Den letteste måten å føde på er å følge det kroppen vil av seg selv. Lyd eller ikke handler nok mye om hvilken personlighet man har ellers også, de fleste er vel ganske stille. Det ville nok vært null vits i å lage lyd for oss som det ikke kommer naturlig for. Derimot så tror jeg at det blir helt feil å prøve å være stille hvis kroppen vil hyle. Jeg synes det er tragisk når noen legger bånd på seg selv fordi de rundt direkte eller nonverbalt viser at de ikke liker lyd. Jeg synes det er trist når noen ber om smertestillende av hensyn til omgivelsene, fordi de ikke er trygge nok til å gjøre det som egentlig føles riktig der og da.
 
Sukkertopp skrev:
Skriking under fødsel ja... Jeg mener at det finnes to helt forskjellige måter å hyle eller skrike på. Den typen hysteriske skrik i høyt toneleie som du sikkert har sett på film, det tenker jeg på som at noen har det verre enn de takler. Jeg tenker at det er uttrykk for at de desperat vil ut av hele situasjonen, og at de trenger mer hjelp enn de har fått. Den type skrik hjelper definitivt ikke på smertene.

Det som i engelsk litteratur oftest kalles "moaning", oppfatter jeg som noe helt annet. For noen hjelper det masse å hyle noe slikt som "au-au-au-auuuu" eller "aaaauuuooooooooo" av og til, eller gjennom hele fødselen. Det er dypere og mer syngende, noen synger faktisk på ordentlig. Jeg tror det blir det samme som de som har god hjelp av å banne seg gjennom hele fødselen, som de som lager seg et eller annet mantra, som de som ber, eller som de som snakker med babyen "nå skal du ut, nå skal du uuuuuuuuuut".

Den letteste måten å føde på er å følge det kroppen vil av seg selv. Lyd eller ikke handler nok mye om hvilken personlighet man har ellers også, de fleste er vel ganske stille. Det ville nok vært null vits i å lage lyd for oss som det ikke kommer naturlig for. Derimot så tror jeg at det blir helt feil å prøve å være stille hvis kroppen vil hyle. Jeg synes det er tragisk når noen legger bånd på seg selv fordi de rundt direkte eller nonverbalt viser at de ikke liker lyd. Jeg synes det er trist når noen ber om smertestillende av hensyn til omgivelsene, fordi de ikke er trygge nok til å gjøre det som egentlig føles riktig der og da.


Takk for svar! Det gir mening, det du skriver. Selv ynket jeg meg helt mot slutten, kanskje litt som du beskriver, jeg sa "au... au... det er så voooondt" akkurat da hodet stod og presset på i åpningen. 
 
Back
Topp