Heisann alle sammen!
Vet at alle som vil spare på konto til sine barn gjør det for barnas del og alt det der, og i beste meining.
Men jeg vil bare poengtere at det er en god del feller ute og går når man sparer til sine egne barn. Ja, jeg kaller det feller av en grunn. Og tenkte at jeg ville informere om det jeg så langt kjenner til.
*En bekjent av meg hadde foreldre som har spart barnetrygden for han, pluss satt inn sparepenger ved diverse anledinger og såklart konfirmasjonspenger. Dette resulterte i at han hadde akkurat så mye i formue at den dagen han ble student (han har alltid vært flittig, flink på skolen og skulle bli lege) så endte han med å få avslag på stipend med beskjed om at han var formuende, og måtte bruke av de pengene før han fikk rett på stipend.
I dette tilfellet hadde det etter min mening vært bedre om foreldrene hadde spart i sitt eget navn eller noe, og hjulpet han den dagen han trenger bil eller bolig eller hva det skulle være, og han fremdeles får stipend. Fyren ble rimelig forbanna, samme med foreldrene som har hatt gjennomsnittlige jobber og ikke hatt ekstra i alle år...
*Kontoen vil også bli sperret om man oversstiger ett visst beløp (usikker på hvor høyt det beløpet er, men det var i hvert fall i underkant av 80000 da jeg fikk min konto sperret etter en arv da jeg var "ung"), og da overtar overformynderiet disposisjonen over barnas konto.... Kjipt om man har spart opp til konfirmasjonen og skal kjøpe bunad til ens kjære barn og så er kontoen sperret av overformynderiet. Skjønt man kan få ut penger etter mye om og men og styr og ståk.. Men greit å vite!
*Også senere om barnet skulle komme i en situasjon som gjør at det i en periode trenger hjelp av nav, eller sosialen som vi gamle kaller det... Så vil de få beskjed om å bruke opp penger på å leige en hybel og til livsopphold, mens man som foreldre har vært flinke å spare til en f.eks fremtidig bolig...
...er som sagt mange slike små ting...
Selv er jeg av den oppfatning at jeg skal opprette en konto til mitt barn når jeg kan, og der skal vi sammen sette inn sparepenger og slikt, og h*n skal selv med egne øyne få se og lære litt av sparekunsten og oppleve gleden av at det stiger på kontoen, selv om det ikke er de svimlende høye summene (for en liten unge er jo hundre kroner faktisk ganske mye!)
Og den dagen h*n er så stor at h*n skal ha lappen eller bolig, så skal jeg stille opp og være med, hjelpe til med oppussing og kjøpe ting som trengs! Så har ikke dårlig samvittighet for at jeg kommer til å la barnetrygda og diverse gå inn på min konto av den grunn og går meg og barnet mitt til gode i sammen (men nå skal det nevnes at jeg er alenemamma og må nok de første årene la endel gå til lån og renter og diverse også da... men betyr ikke at jeg ikke skal gjøre verdens beste jobb som mamma av den grunn, i hvert fall skal jeg gjøre så godt jeg kan!! :-D )
