Du bruker en utdatert nettleser. Det kan hende den ikke viser dette eller andre nettsteder riktig. Du bør oppgradere eller bruke et alternativ nettleser.
Jeg hadde en periode med null sexlyst.. (kolikkunge, ikke lenge siden fødsel)
Jeg ble litt kvalm av tanken på sex, så noe tenning ble det ikke.
Det jeg sa var at jeg ikke hadde noe sexlyst. At det hadde ingenting med han å gjøre, bare omgivelsene, min selvfølelse og situasjonen vi var i.
Han hadde stooor forståelse for dette, og vi snakket masse om det. Vi ble enige om å "bare hoppe i høyet" så ofte muligheten byr seg, kun for å "hjelpe kroppen i gang".. Og da fikk jeg sexlysten tilbake[:D]
MEN, hvis du ikke tenner på typen din, men allikavel tenner på andre... Ja da blir det noe helt annerledes.
da tenker jeg: HVORFOR er du sammen med han da?[8D]
Er liksom det som er greia på en måte da...
Vil jo være med han siden vi har to barn, men jeg tenner ikke på han og føler ikke for å ha sex.. men han vil jo det..
Føler vi bare er gode venner som bor sammen liksom..
Høres ut som klassisk samlivskrise grunnet langvarig elendig kommunikasjon kombinert med høy terskel for sinne/frustrasjon (altså at dere ikke krangler ofte, og kan la en situasjon utvikle seg rolig i gal retning over lengre tid fordi dere begge har for lavt temperament: Ja du leste riktig: Det går ann å ha for lavt temperament, på grensen til passivitet / overhøflighet). Dere burde gå i samlivsterapi.
Tror absolutt ikke dette er et sexrelatert problem, sex er bare et av de synligste symptonene på problemet deres (som vanlig). Det underliggende problemet her er kommunikasjonen tror jeg. Bare denne trådens eksistens er en sterk indikator på det. (Samboer / jeg ville aldri gått ut med et slikt problem på BV uten å ha tatt opp problemet med den andre først, så ville vi søkt råd hos en tredjepart/terapi, og så evt. BV.)
Hvorfor skal man si noe sånt?? Sexlyst går opp og ned for kortere og lengre perioder, det er normalt. Om man rett og slett ikke tenner på den andre er det som regel et symptom på andre problemer i forholdet. Da ville jeg heller prøvd å finne ut av det enn å såre min kjæreste og beste venn så til de grader.. [&:]
hva skjedde med ærligheten?
klart,må jo formulere seg litt annerledes kanskje[:-][8D]
Er ikke alt man må si selv om man vil være ærlig. Det er som å si til venninna di at hun er stygg for så å unnskylde deg med at du bare er ærlig. Skjønner du forskjellen? [;)] Og hvis du gadd lese resten av innlegget: jeg mener og at om man har mistet tenningen og det ikke bare er normal lystvariasjon, så er det som regel et symptom på andre problemer og da bør man finne ut av det heller enn å si til den andre at man ikke tenner på vedkommende. Å si noe sånt hvis man i utgangspunktet har problemer i forholdet vil jo bare gjøre vondt verre..
Hvorfor skal man si noe sånt?? Sexlyst går opp og ned for kortere og lengre perioder, det er normalt. Om man rett og slett ikke tenner på den andre er det som regel et symptom på andre problemer i forholdet. Da ville jeg heller prøvd å finne ut av det enn å såre min kjæreste og beste venn så til de grader.. [&:]
hva skjedde med ærligheten?
klart,må jo formulere seg litt annerledes kanskje[:-][8D]
Hvis man snur situasjonen da..
Ville du at samboern din skulle hatt sex med deg bare for ikke å såre deg, når han egentlig ikke ville det?
Nei, man han hadde ikke trengt å si at han ikke tente på meg.. [:-]
Jeg hadde en periode med null sexlyst.. (kolikkunge, ikke lenge siden fødsel)
Jeg ble litt kvalm av tanken på sex, så noe tenning ble det ikke.
Det jeg sa var at jeg ikke hadde noe sexlyst. At det hadde ingenting med han å gjøre, bare omgivelsene, min selvfølelse og situasjonen vi var i.
Han hadde stooor forståelse for dette, og vi snakket masse om det. Vi ble enige om å "bare hoppe i høyet" så ofte muligheten byr seg, kun for å "hjelpe kroppen i gang".. Og da fikk jeg sexlysten tilbake[:D]
MEN, hvis du ikke tenner på typen din, men allikavel tenner på andre... Ja da blir det noe helt annerledes.
da tenker jeg: HVORFOR er du sammen med han da?[8D]
Er liksom det som er greia på en måte da...
Vil jo være med han siden vi har to barn, men jeg tenner ikke på han og føler ikke for å ha sex.. men han vil jo det..
Føler vi bare er gode venner som bor sammen liksom..
Høres ut som klassisk samlivskrise grunnet langvarig elendig kommunikasjon kombinert med høy terskel for sinne/frustrasjon (altså at dere ikke krangler ofte, og kan la en situasjon utvikle seg rolig i gal retning over lengre tid fordi dere begge har for lavt temperament: Ja du leste riktig: Det går ann å ha for lavt temperament, på grensen til passivitet / overhøflighet). Dere burde gå i samlivsterapi.
Tror absolutt ikke dette er et sexrelatert problem, sex er bare et av de synligste symptonene på problemet deres (som vanlig). Det underliggende problemet her er kommunikasjonen tror jeg. Bare denne trådens eksistens er en sterk indikator på det. (Samboer / jeg ville aldri gått ut med et slikt problem på BV uten å ha tatt opp problemet med den andre først, så ville vi søkt råd hos en tredjepart/terapi, og så evt. BV.)
Ville bare høre her først liksom ang reaksjoner.. Aner virkelig ikke hvordan jeg skal få sagt noe og åssen jeg skal ordlegge meg..
Hvorfor skal man si noe sånt?? Sexlyst går opp og ned for kortere og lengre perioder, det er normalt. Om man rett og slett ikke tenner på den andre er det som regel et symptom på andre problemer i forholdet. Da ville jeg heller prøvd å finne ut av det enn å såre min kjæreste og beste venn så til de grader.. [&:]
hva skjedde med ærligheten?
klart,må jo formulere seg litt annerledes kanskje[:-][8D]
Er ikke alt man må si selv om man vil være ærlig. Det er som å si til venninna di at hun er stygg for så å unnskylde deg med at du bare er ærlig. Skjønner du forskjellen? [;)]
ja,skjønner forskjellen ja*blunk blunk*[;)]
men det går ann å ta opp temaet på en forsiktig og seriøs måte,og forklare følelsene sine,og være villig til å jobbe for det,ikke slå opp med det samme...
skjønner du forskjellen?[;)]
Som jeg skrev i det redigerte innlegget i svaret til deg; leste du hele innlegget mitt? Gjør det..
man kan jo ikke si sånnt!! hadde min sagt det til meg så hadde det vært slutt! han hadde jo ødelagt selvtilliten min!
man kan heller si at man føler litt av piffen er borte!
hvis ikke målet er å gjøre det slutt da
Hvorfor skal man si noe sånt?? Sexlyst går opp og ned for kortere og lengre perioder, det er normalt. Om man rett og slett ikke tenner på den andre er det som regel et symptom på andre problemer i forholdet. Da ville jeg heller prøvd å finne ut av det enn å såre min kjæreste og beste venn så til de grader.. [&:]
hva skjedde med ærligheten?
klart,må jo formulere seg litt annerledes kanskje[:-][8D]
Er ikke alt man må si selv om man vil være ærlig. Det er som å si til venninna di at hun er stygg for så å unnskylde deg med at du bare er ærlig. Skjønner du forskjellen? [;)]
ja,skjønner forskjellen ja*blunk blunk*[;)]
men det går ann å ta opp temaet på en forsiktig og seriøs måte,og forklare følelsene sine,og være villig til å jobbe for det,ikke slå opp med det samme...
skjønner du forskjellen?[;)]
Som jeg skrev i det redigerte innlegget i svaret til deg; leste du hele innlegget mitt? Gjør det..
det skrev du etter jeg hadde svart deg...kan ikke lese noe som ikke stod der vettu
Skrev jo akkurat det samme i det første innlegget.. Følte bare jeg måtte gjenta det.
Jeg hadde en periode med null sexlyst.. (kolikkunge, ikke lenge siden fødsel)
Jeg ble litt kvalm av tanken på sex, så noe tenning ble det ikke.
Det jeg sa var at jeg ikke hadde noe sexlyst. At det hadde ingenting med han å gjøre, bare omgivelsene, min selvfølelse og situasjonen vi var i.
Han hadde stooor forståelse for dette, og vi snakket masse om det. Vi ble enige om å "bare hoppe i høyet" så ofte muligheten byr seg, kun for å "hjelpe kroppen i gang".. Og da fikk jeg sexlysten tilbake[:D]
MEN, hvis du ikke tenner på typen din, men allikavel tenner på andre... Ja da blir det noe helt annerledes.
da tenker jeg: HVORFOR er du sammen med han da?[8D]
Er liksom det som er greia på en måte da...
Vil jo være med han siden vi har to barn, men jeg tenner ikke på han og føler ikke for å ha sex.. men han vil jo det..
Føler vi bare er gode venner som bor sammen liksom..
Høres ut som klassisk samlivskrise grunnet langvarig elendig kommunikasjon kombinert med høy terskel for sinne/frustrasjon (altså at dere ikke krangler ofte, og kan la en situasjon utvikle seg rolig i gal retning over lengre tid fordi dere begge har for lavt temperament: Ja du leste riktig: Det går ann å ha for lavt temperament, på grensen til passivitet / overhøflighet). Dere burde gå i samlivsterapi.
Tror absolutt ikke dette er et sexrelatert problem, sex er bare et av de synligste symptonene på problemet deres (som vanlig). Det underliggende problemet her er kommunikasjonen tror jeg. Bare denne trådens eksistens er en sterk indikator på det. (Samboer / jeg ville aldri gått ut med et slikt problem på BV uten å ha tatt opp problemet med den andre først, så ville vi søkt råd hos en tredjepart/terapi, og så evt. BV.)
Ville bare høre her først liksom ang reaksjoner.. Aner virkelig ikke hvordan jeg skal få sagt noe og åssen jeg skal ordlegge meg..
Nettopp, men et forhold må jo tåle noen støyter, hvis forholdet deres er verdt det så tåler det både riktig og feil ordlegging. Jeg ville sagt som som f.eks:
"Jeg føler at sex'en vår har blitt kjedelig / for lite spennende. Jeg tenner jo sex generelt inni mellom, inkl. tanker om sex med fremmede f.eks (det gjør stort sett alle), men vår sex er blitt så rutine. Jeg er ikke en gang sikker på om sex'en er problemet, eller om vi bare tar hverandre for gitt ellers, at vi er for trygge på hverandre, og kanskje vi må kommunisere bedre til daglig, kanskje vi burde gå i samlivsterapi - for jeg vil virkelig at dette skal bli bedre, og jeg vil ikke fortelle deg dette om 5 år som en nedslående bombe hvor det da kanskje er for sent å gjøre noe med det."
PS: Er du sikker på at det er "han" du ikke tenner på, og bare rett og slett "dere" som du ikke tenner på pga. rutinesex? Har du f.eks prøvd for deg selv å fantasere/tenke på at han har sex med en annen dame? Prøv det og se hvordan du føler deg, blir du tent / blir du sjalu etc. Blir du tent (og evt. sjalu) så er det nok ideen om at dere to har sex som ikke lenger tenner deg. Igjen rutinesex. Da burde dere gjøre noe med rutinene, fjerne dem, gå inn for å ha spontan sex oftere, uten avtaling, på uventede steder / klokkeslett. Det skal ikke så mye til for å forandre sexlivet til det man vil, men minstekravet for å kunne gjøre det er å kunne ta initiativet - noe mange ikke evner.
viktig å være åpen i et forhold. Og ja det betyr at man faktisk må kunne tåle å få høre negative ting også! Det finnes faktisk forskjellige måter å si ting på, så man trenger jo ikke akkurat å velge den mest direkte måten...
Men ja jeg har sagt til mannen noen at jeg har perioder hvor jeg kanskje ikke tiltrekkes av han så mye som jeg pleier... han syns jo ikke det er noe gøy, men han er glad jeg er ærlig! Men slikt går jo opp og ned og det vet han[:)]
Jeg hadde en periode med null sexlyst.. (kolikkunge, ikke lenge siden fødsel)
Jeg ble litt kvalm av tanken på sex, så noe tenning ble det ikke.
Det jeg sa var at jeg ikke hadde noe sexlyst. At det hadde ingenting med han å gjøre, bare omgivelsene, min selvfølelse og situasjonen vi var i.
Han hadde stooor forståelse for dette, og vi snakket masse om det. Vi ble enige om å "bare hoppe i høyet" så ofte muligheten byr seg, kun for å "hjelpe kroppen i gang".. Og da fikk jeg sexlysten tilbake[:D]
MEN, hvis du ikke tenner på typen din, men allikavel tenner på andre... Ja da blir det noe helt annerledes.
da tenker jeg: HVORFOR er du sammen med han da?[8D]
Er liksom det som er greia på en måte da...
Vil jo være med han siden vi har to barn, men jeg tenner ikke på han og føler ikke for å ha sex.. men han vil jo det..
Føler vi bare er gode venner som bor sammen liksom..
Høres ut som klassisk samlivskrise grunnet langvarig elendig kommunikasjon kombinert med høy terskel for sinne/frustrasjon (altså at dere ikke krangler ofte, og kan la en situasjon utvikle seg rolig i gal retning over lengre tid fordi dere begge har for lavt temperament: Ja du leste riktig: Det går ann å ha for lavt temperament, på grensen til passivitet / overhøflighet). Dere burde gå i samlivsterapi.
Tror absolutt ikke dette er et sexrelatert problem, sex er bare et av de synligste symptonene på problemet deres (som vanlig). Det underliggende problemet her er kommunikasjonen tror jeg. Bare denne trådens eksistens er en sterk indikator på det. (Samboer / jeg ville aldri gått ut med et slikt problem på BV uten å ha tatt opp problemet med den andre først, så ville vi søkt råd hos en tredjepart/terapi, og så evt. BV.)
Ville bare høre her først liksom ang reaksjoner.. Aner virkelig ikke hvordan jeg skal få sagt noe og åssen jeg skal ordlegge meg..
Nettopp, men et forhold må jo tåle noen støyter, hvis forholdet deres er verdt det så tåler det både riktig og feil ordlegging. Jeg ville sagt som som f.eks:
"Jeg føler at sex'en vår har blitt kjedelig / for lite spennende. Jeg tenner jo sex generelt inni mellom, inkl. tanker om sex med fremmede f.eks (det gjør stort sett alle), men vår sex er blitt så rutine. Jeg er ikke en gang sikker på om sex'en er problemet, eller om vi bare tar hverandre for gitt ellers, at vi er for trygge på hverandre, og kanskje vi må kommunisere bedre til daglig, kanskje vi burde gå i samlivsterapi - for jeg vil virkelig at dette skal bli bedre, og jeg vil ikke fortelle deg dette om 5 år som en nedslående bombe hvor det da kanskje er for sent å gjøre noe med det."
PS: Er du sikker på at det er "han" du ikke tenner på, og bare rett og slett "dere" som du ikke tenner på pga. rutinesex? Har du f.eks prøvd for deg selv å fantasere/tenke på at han har sex med en annen dame? Prøv det og se hvordan du føler deg, blir du tent / blir du sjalu etc. Blir du tent (og evt. sjalu) så er det nok ideen om at dere to har sex som ikke lenger tenner deg. Igjen rutinesex. Da burde dere gjøre noe med rutinene, fjerne dem, gå inn for å ha spontan sex oftere, uten avtaling, på uventede steder / klokkeslett. Det skal ikke så mye til for å forandre sexlivet til det man vil, men minstekravet for å kunne gjøre det er å kunne ta initiativet - noe mange ikke evner.
men hva hvis svaret er: kjenner ikke et snev av sjalusi? Kunne ikke brydd seg mindre? og føler heller ikke for å delta...
Jeg hadde en periode med null sexlyst.. (kolikkunge, ikke lenge siden fødsel)
Jeg ble litt kvalm av tanken på sex, så noe tenning ble det ikke.
Det jeg sa var at jeg ikke hadde noe sexlyst. At det hadde ingenting med han å gjøre, bare omgivelsene, min selvfølelse og situasjonen vi var i.
Han hadde stooor forståelse for dette, og vi snakket masse om det. Vi ble enige om å "bare hoppe i høyet" så ofte muligheten byr seg, kun for å "hjelpe kroppen i gang".. Og da fikk jeg sexlysten tilbake[:D]
MEN, hvis du ikke tenner på typen din, men allikavel tenner på andre... Ja da blir det noe helt annerledes.
da tenker jeg: HVORFOR er du sammen med han da?[8D]
Er liksom det som er greia på en måte da...
Vil jo være med han siden vi har to barn, men jeg tenner ikke på han og føler ikke for å ha sex.. men han vil jo det..
Føler vi bare er gode venner som bor sammen liksom..
Høres ut som klassisk samlivskrise grunnet langvarig elendig kommunikasjon kombinert med høy terskel for sinne/frustrasjon (altså at dere ikke krangler ofte, og kan la en situasjon utvikle seg rolig i gal retning over lengre tid fordi dere begge har for lavt temperament: Ja du leste riktig: Det går ann å ha for lavt temperament, på grensen til passivitet / overhøflighet). Dere burde gå i samlivsterapi.
Tror absolutt ikke dette er et sexrelatert problem, sex er bare et av de synligste symptonene på problemet deres (som vanlig). Det underliggende problemet her er kommunikasjonen tror jeg. Bare denne trådens eksistens er en sterk indikator på det. (Samboer / jeg ville aldri gått ut med et slikt problem på BV uten å ha tatt opp problemet med den andre først, så ville vi søkt råd hos en tredjepart/terapi, og så evt. BV.)
Ville bare høre her først liksom ang reaksjoner.. Aner virkelig ikke hvordan jeg skal få sagt noe og åssen jeg skal ordlegge meg..
Nettopp, men et forhold må jo tåle noen støyter, hvis forholdet deres er verdt det så tåler det både riktig og feil ordlegging. Jeg ville sagt som som f.eks:
"Jeg føler at sex'en vår har blitt kjedelig / for lite spennende. Jeg tenner jo sex generelt inni mellom, inkl. tanker om sex med fremmede f.eks (det gjør stort sett alle), men vår sex er blitt så rutine. Jeg er ikke en gang sikker på om sex'en er problemet, eller om vi bare tar hverandre for gitt ellers, at vi er for trygge på hverandre, og kanskje vi må kommunisere bedre til daglig, kanskje vi burde gå i samlivsterapi - for jeg vil virkelig at dette skal bli bedre, og jeg vil ikke fortelle deg dette om 5 år som en nedslående bombe hvor det da kanskje er for sent å gjøre noe med det."
PS: Er du sikker på at det er "han" du ikke tenner på, og bare rett og slett "dere" som du ikke tenner på pga. rutinesex? Har du f.eks prøvd for deg selv å fantasere/tenke på at han har sex med en annen dame? Prøv det og se hvordan du føler deg, blir du tent / blir du sjalu etc. Blir du tent (og evt. sjalu) så er det nok ideen om at dere to har sex som ikke lenger tenner deg. Igjen rutinesex. Da burde dere gjøre noe med rutinene, fjerne dem, gå inn for å ha spontan sex oftere, uten avtaling, på uventede steder / klokkeslett. Det skal ikke så mye til for å forandre sexlivet til det man vil, men minstekravet for å kunne gjøre det er å kunne ta initiativet - noe mange ikke evner.
men hva hvis svaret er: kjenner ikke et snev av sjalusi? Kunne ikke brydd seg mindre? og føler heller ikke for å delta...
Og det samtidig ikke tenner? Da er kanskje (stort "kanskje") all underliggende gnist borte seksuelt, men med barn burde man allikevel prøve å forandre sexlivet og forholdet til det bedre, evt. samlivsterapi før man gir opp synes jeg.
