Noen som har pms?

[Krösa Maja]

Jeg har endret meg så voldsomt det siste halvåret, og jeg begynner å se sammenhengen nå. En gang i måneden vokser puppene, de er forferdelig vonde, samtidig som dette skjer så verker det i hele kroppen, jeg har hyppig hodepine, jeg gråter av alt og er mye lei meg, og verst av alt jeg krangler med min samboer og jeg har sagt flere ganger at jeg vil flytte.
Jeg vil det der og da, men den stakkars mannen har jo ikke gjort noe galt. [emoji23]
Jeg begynte å se et mønster forrige måned og så dukker det opp igjen denne måneden.
Alt blir fint da mensen kommer, puppene blir små igjen, humøret på topp og jeg blir glad i mannen igjen. Dette må vel være pms?
Det dukket opp nå 1,5 år etter siste fødsel og jeg synes det er slitsomt å ha det slik. Noe man kan behandle dette med?
Er det slik det er å ha pms? Hvordan er det for deg?

 

[Oh Dear]

Min pms består bare av vonde pupper, slitenhet, smerter i korsryggen, kvalmebølger og litt slikt. Ikke merket meg noe spesielt i forhold til humør eller det emosjonelle

 

[LillePernille]

Jeg har endret meg så voldsomt det siste halvåret, og jeg begynner å se sammenhengen nå. En gang i måneden vokser puppene, de er forferdelig vonde, samtidig som dette skjer så verker det i hele kroppen, jeg har hyppig hodepine, jeg gråter av alt og er mye lei meg, og verst av alt jeg krangler med min samboer og jeg har sagt flere ganger at jeg vil flytte.
Jeg vil det der og da, men den stakkars mannen har jo ikke gjort noe galt. [emoji23]
Jeg begynte å se et mønster forrige måned og så dukker det opp igjen denne måneden.
Alt blir fint da mensen kommer, puppene blir små igjen, humøret på topp og jeg blir glad i mannen igjen. Dette må vel være pms?
Det dukket opp nå 1,5 år etter siste fødsel og jeg synes det er slitsomt å ha det slik. Noe man kan behandle dette med?
Er det slik det er å ha pms? Hvordan er det for deg?

Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Dette er ikke noe godt, håper både du og jeg slipper disse plagene..
Får ikke ømme eller vonde bryster, men jeg blir et monster. Gråter lett, føler meg nærmest deprimert og ulykkelig, sier dumme ting til samboer om at vi ikke kan bo sammen lenger og at jeg er ulykkelig. Det stemmer jo ikke! Gråter meg i søvn og er trøtt og uopplagt. Kort lunte for alle rundt meg og ser negativt på alt.. Men så snart mensen er der og nærmer seg slutten er jeg ny igjen! Kjempeslitsomt! Føler meg nesten schizofren.
Jeg tror det er ganske vanlig, men hvis noen har tips til noe som kan hjelpe (en eller annen form for naturmedisin eller noe) blir både jeg og samboer glad!

 

[87'modell]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Dette er ikke noe godt, håper både du og jeg slipper disse plagene..
Får ikke ømme eller vonde bryster, men jeg blir et monster. Gråter lett, føler meg nærmest deprimert og ulykkelig, sier dumme ting til samboer om at vi ikke kan bo sammen lenger og at jeg er ulykkelig. Det stemmer jo ikke! Gråter meg i søvn og er trøtt og uopplagt. Kort lunte for alle rundt meg og ser negativt på alt.. Men så snart mensen er der og nærmer seg slutten er jeg ny igjen! Kjempeslitsomt! Føler meg nesten schizofren.
Jeg tror det er ganske vanlig, men hvis noen har tips til noe som kan hjelpe (en eller annen form for naturmedisin eller noe) blir både jeg og samboer glad!

https://nhi.no/kroppen-var/kropp/premenstruelt-syndrom/

Det lureste er å jobbe med seg selv og lære seg verktøy for å takle den psykiske biten. Skriv ned en "bruksanvisning" for deg selv i en god periode, og følg den når ting blir verre.
Si ifra til dem rundt deg at ting er i gjære, og gjør avtaler om å ha lang lunte med hverandre. Tenk på at partneren din er akkurat den samme i de dårlige periodene også, og prøv å tåle å få høre at "nå tror jeg du trenger en liten time out," og ta en. Les en god bok, se på "idiot-tv" (programmer som du ikke trenger tenke for å se på, som bare holder hjernen moderat opptatt og stille ), ta deg en gåtur eller hva enn som kan hjelpe for deg.

Den indre dialogen din er veldig viktig for psyken og humøret. Ved å fortelle deg selv at "Nå er det ille nå, den pms'en tar helt overhånd, alt er kjipt og jeg er umulig," vil det også bli sånn du tenker, og det blir det du forventer deg av de dagene.
Det er ikke snakk om å fornekte eller ignorere symptomene, men om å bruke andre ord når du snakker med deg selv inni deg, og når du snakker med andre.
I stedet for "Nå kommer det snart noen jævlige dager" kan det være mer hensiktsmessig med f.eks. "ja, de dagene kommer snart, men det klarer jeg fint, og det går fort over igjen. Jeg trenger ikke ta sorgene på forskudd."

Fokusere på de basale behovene gjennom gode rutiner: mat, søvn, kjærlighet.
Gjør noe du liker og senk kravene til deg selv de dagene.

Naturmedisin kan funke om du tror på det hardt nok, men det er langt sunnere å endre tankegangen din og bruke verktøy som faktisk hjelper. (BIlligere er det også. )

 

[LillePernille]

https://nhi.no/kroppen-var/kropp/premenstruelt-syndrom/

Det lureste er å jobbe med seg selv og lære seg verktøy for å takle den psykiske biten. Skriv ned en "bruksanvisning" for deg selv i en god periode, og følg den når ting blir verre.
Si ifra til dem rundt deg at ting er i gjære, og gjør avtaler om å ha lang lunte med hverandre. Tenk på at partneren din er akkurat den samme i de dårlige periodene også, og prøv å tåle å få høre at "nå tror jeg du trenger en liten time out," og ta en. Les en god bok, se på "idiot-tv" (programmer som du ikke trenger tenke for å se på, som bare holder hjernen moderat opptatt og stille ), ta deg en gåtur eller hva enn som kan hjelpe for deg.

Den indre dialogen din er veldig viktig for psyken og humøret. Ved å fortelle deg selv at "Nå er det ille nå, den pms'en tar helt overhånd, alt er kjipt og jeg er umulig," vil det også bli sånn du tenker, og det blir det du forventer deg av de dagene.
Det er ikke snakk om å fornekte eller ignorere symptomene, men om å bruke andre ord når du snakker med deg selv inni deg, og når du snakker med andre.
I stedet for "Nå kommer det snart noen jævlige dager" kan det være mer hensiktsmessig med f.eks. "ja, de dagene kommer snart, men det klarer jeg fint, og det går fort over igjen. Jeg trenger ikke ta sorgene på forskudd."

Fokusere på de basale behovene gjennom gode rutiner: mat, søvn, kjærlighet.
Gjør noe du liker og senk kravene til deg selv de dagene.

Naturmedisin kan funke om du tror på det hardt nok, men det er langt sunnere å endre tankegangen din og bruke verktøy som faktisk hjelper. (BIlligere er det også. )

Veldig, veldig fornuftig og helt riktig! Nå ble jeg langt mer positivt innstilt og ble jaggu litt inspirert til å jobbe med meg selv! Du har rett på alle punkter; TAKK![emoji5]

 

[Miss_30]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Dette er ikke noe godt, håper både du og jeg slipper disse plagene..
Får ikke ømme eller vonde bryster, men jeg blir et monster. Gråter lett, føler meg nærmest deprimert og ulykkelig, sier dumme ting til samboer om at vi ikke kan bo sammen lenger og at jeg er ulykkelig. Det stemmer jo ikke! Gråter meg i søvn og er trøtt og uopplagt. Kort lunte for alle rundt meg og ser negativt på alt.. Men så snart mensen er der og nærmer seg slutten er jeg ny igjen! Kjempeslitsomt! Føler meg nesten schizofren.
Jeg tror det er ganske vanlig, men hvis noen har tips til noe som kan hjelpe (en eller annen form for naturmedisin eller noe) blir både jeg og samboer glad!

Akkurat som å lese om meg selv, bortsett fra at jeg ikke gråter, men blir sint/sur/irritabel, osv. Hater alt og alle. Jeg har slitt med dette i alle år, men er såpass klar over det nå, at jeg tar meg sammen så godt det lar seg gjøre til det går over. Dessverre klarer jeg ikke alltid å ta meg sammen rundt samboer da han ikke klarer å la meg være i fred når det verste står på.

 

[Krösa Maja]

Hadde man bare kunne tenke vekk fysiskeplager så hadde jo det vært fantastisk. Men jeg sliter mest med de fysiske og ville de blitt bedre ville nok humøret også blitt bedre vil jeg tro

 

[LillePernille]

Akkurat som å lese om meg selv, bortsett fra at jeg ikke gråter, men blir sint/sur/irritabel, osv. Hater alt og alle. Jeg har slitt med dette i alle år, men er såpass klar over det nå, at jeg tar meg sammen så godt det lar seg gjøre til det går over. Dessverre klarer jeg ikke alltid å ta meg sammen rundt samboer da han ikke klarer å la meg være i fred når det verste står på.

Signerer!
Å kjenne det "hatet" er forferdelig rett og slett, og jeg tror nesten på det selv, til tross for at jeg VET at det er PMS. Forståelse fra samboer?! Lite... nesten så han trigger for å "bekrefte" at jeg blir gal i perioden, da blir jeg forbanna så har vi det gående[emoji28] Det går heldigvis bedre, begge kjenner bedre til "problemet"[emoji12]

 

[Sylvanas]

Jeg har heldigvis aldri opplevd det. Og godt er det, for jeg er humørsyk nok som det er
Men har du snakket med legen din om problemet?

 

[Krösa Maja]

Jeg har heldigvis aldri opplevd det. Og godt er det, for jeg er humørsyk nok som det er
Men har du snakket med legen din om problemet?

Nei, for jeg har ikke satt det helt i sammenheng før nå, og skal ta en snakk med han når jeg har en time. Men som alt annet av kvinneproblemer skal de vel fikse dette med hormoner også. Og det tåler jeg ikke, da blir jeg enda verre [emoji20]