Noen som har peiling ->Utredning?

youngatheart

Flørter med forumet
Hei dere,
jeg er en jente på 26 år som har fått påvist at mine sjanser for å få barn naturlig, er lik null.
Jeg har tidligere hatt 2 spontanaborter og et svangerskap utenfor livmoren. Jeg ble operert (lapraskopi) for 3 år siden.
 
Jeg gikk til min gynekolog i april i år, og hun kunne fortelle meg at flimmer-hårene som er på egglederne, er borte -på begge to. (pluss at den ene egglederen så tett ut. Dette kunne hun si ut i fra epikrisen (loggen) som ble laget når jeg hadde operasjonen).
 
Siden jeg og kjærsten min ønsker oss veldig et barn, vil vi jo sette igang utredning (av han) så fort som mulig. Min gynekolog mente at vi måtte påvise at vi hadde bodd sammen i to år, før vi kunne starte søknad om utredning ved sykehus. Dette for å vise stabilitet i forholdet. (Vi har vært sammen i et år og kjent hverandre lengre enn det - vi vet at det er oss og at vi vil være med hverandre). SYnes det er urettferdig at vi må bevise noe, i forhold til andre, som blir gravide på fylla eller ved et uhell....(Ikke meningen å såre noen, misforstå meg rett...) Pluss at vi i tillegg må betale i dyre domme for dette!
 
Men uansett, mitt spørsmål er: Kan vi gjøre noe som helst for å få fortgang i saken, siden jeg er utredet ferdig? Kan vi evt. gifte oss, vil det bevise noe? Vi har prøvd i snart et år og uansett, sier jo legen at det ikke er sjanse for meg -naturlig...
 
Hjelp meg gjerne, jeg er så oppgitt over "systemet"..
 
 
Takk for svar!
 
Så dere holder på med IVF nå? Hvordan har prossessen vært frem til i dag?
Hadde vært veldig positivt om du vil fortelle litt om hva vi evt. har i vente, når den tid kommer...
 
 
Adopsjon da? Har dere tenkt på det? Jeg synes det ser veldig fint ut ihvertfall om man ikke kan bli gravid..[;)]
 
Vet at tanten og onkelen min skulle gifte seg for å få fortgang i ivf sakene. Men så satt søskenbarnet mitt plutselig av seg selv. Men det kan være det hjelper på?
 
Ønsker dere masse lykke til!
 
ORIGINAL: Nesing

Adopsjon er flott! Vi fikk ikke lov til å adoptere ettersom jeg er diabetiker, så der var vi utelukket! Dessverre! [:)][;)]

 
Er dette virkelig sant? Vi har vært inne på tanken om adopsjon og synes dette høres virkelig fint ut. Men samboeren har diabetes, er dette virkelig et grunnlag for avslag?
 
Tusen takk for langt svar, Nesing! Jeg har fått forståelse for at dette er en lang prosess og derfor vil jeg jo selvsagt begynne så tidlig som mulig... Jeg vet at jeg er ung, men det handler jo om hvilke prioriteringer man har i livet og ønsket om barn er en av de viktigste for oss.
 
Jeg begynner virkelig å lure på om det i det hele tatt er verdt å ta fatt på den lange prosessen, når man likevel ikke er garantert positivt utfall. Derfor synes jeg adopsjon høres bra ut for oss, men hvis det er slik at diabetikere ikke kan adoptere, så ser jo dette virkelig svart ut...:(
 
 
 
Takk for at du har tatt deg tid til å svare meg så konkret. Jeg er takknemlig for alle nye opplysninger du har gitt meg!
 
Opp i all fortvilelse jeg og samboer har opplevd, fikk vi et gledestegn i dag tidlig: Jeg testet positivt!
Pga min historikk, så er jeg jo selvsagt skeptisk til hvordan dette skal gå...men det var i alle fall positiv test!!!!
Tusen takk for støtten og all god informasjon :)
 
Back
Topp