Superprodusent
Glad i forumet
Vil bare sende et kort, enkelt dikt til noen som har mistet to av sine tre små[:(] Noen som har fine?
Noen som har noen fine dikt om det å miste barnet sitt?
- Trådstarter Superprodusent
- Opprettet
....123456
Forumet er livet
nei.. ikke som jeg kan komme på. men off, det kan ikke være mye greit
Eli81
Glad i forumet
Ser du stjernene liten?
Ser du stjernene, liten, fra der hvor du er?
Ser du månen som speiles i vannet?
Ser du vi gråter? Vi har deg så kjær.
Vet du hvor dypt du er savnet?
Fryser du, liten, - eller har du det godt?
Sprer du tannløse smil over verden?
Er du redd, er du ensom, kanskje savner du oss?
Har du kjærliget med deg på ferden?
Kjempet du, liten, før du reiste fra oss?
Fikk du med deg alt du trengte?
Fikk du omsorg og lykke og kjærlighet nok?
Merker du hvordan vi lengter?
Kan du høre meg, liten? Når tankene frem?
Kan du gi meg det svaret jeg trenger?
Er du omsvøpt i glede og varme og fred
i hvile på dunmyke senger?
Elskede unge, får vi treffes igjen?
Det er blitt så stille her hjemme.
Takk for den tiden vi hadde deg her
for alt det vi aldri skal glemme.
~ Magdalena Langset
-------------
Til min kjære mamma!
Til min kjære mamma, For tårer, mamma kjære,
det er noe jeg vil si. gjør smerten mindre hard.
Men først la deg få vite Og husk at blomstene vil vokse best
at nå føler jeg meg fri. først når det regnet har.
Jeg skriver nå fra himlen, Skulle ønske at jeg kunne
her jeg hviler hos min Gud - f ortelle veiene som du skal gå,
han som bare elsker, men det kan jeg ikke, mamma -
så jeg dro da jeg fikk bud. for du kan ikke forstå.
Ikke vær så lei deg Men èn ting vil jeg si deg,
fordi jeg er borte nå. selv om det er vanskelig å tro;
Jeg er jo der hos mamma´n min jeg er nærmere deg, mamma -
og vil sammen med deg gå. Nå, enn da jeg dro.
Den dagen jeg dro fra deg, Og det er bratte veien
da mitt liv var over der, og fjell du må gå opp,
tok Gud meg mildt i armene, men sammen skal vi klare det,
og jeg fikk starte livet her. vi skal vinne hver en topp.
Han så på meg og hvisket: Jeg har så mange tanker
"Velkommen, lille venn, som jeg nå vil gi fra meg:
jeg har savnet deg så mye, Alt det som du lar jorden få,
det er godt å ha deg her igjen! vil jorden gi til deg.
Og mamma'n din, min lille, Hvis du kan hjelpe noen,
hun får komme hit en gang. så gi dem smil og klem.
Hun får holde barnet sitt, Og be til Gud og Jesus:
og høre englers sang." ” Nå må dere hjelpe dem!”
Så gav han meg en liste Og mamma, hvis du møter noen
over ting han vil ha gjort, som er trist og lei,
og først på denne listen så gi dem av din godhet
der står det ganske kort: og hjelp dem så på vei.
"Pass på små og store Nå som jeg er borte,
i bygda der din mamma bor. og vant en herlig hvile,
Og gi all kjærlighet til henne er jeg glad jeg rakk og gi deg alt -
som du elsker mest på jord." rakk og få deg til å smile.
Så hør da mamma, kjære, Og husk at når du vandrer
når det blir natt og kveld, gjennom livets dag og år,
så er jo Gud og jeg der, så følger jeg ditt fotspor,
for vi passer på deg selv. jeg sammen med deg går.
Og når du tenker på meg Mamma, kjøre mamma,
og alt det som har skjedd, når tiden er for deg,
så vet jeg du vil gråte, så er du ikke på tur bort -
men ikke vær så redd. Du får komme hit til meg.
Disse to er mine "favoritter"!
Ser du stjernene, liten, fra der hvor du er?
Ser du månen som speiles i vannet?
Ser du vi gråter? Vi har deg så kjær.
Vet du hvor dypt du er savnet?
Fryser du, liten, - eller har du det godt?
Sprer du tannløse smil over verden?
Er du redd, er du ensom, kanskje savner du oss?
Har du kjærliget med deg på ferden?
Kjempet du, liten, før du reiste fra oss?
Fikk du med deg alt du trengte?
Fikk du omsorg og lykke og kjærlighet nok?
Merker du hvordan vi lengter?
Kan du høre meg, liten? Når tankene frem?
Kan du gi meg det svaret jeg trenger?
Er du omsvøpt i glede og varme og fred
i hvile på dunmyke senger?
Elskede unge, får vi treffes igjen?
Det er blitt så stille her hjemme.
Takk for den tiden vi hadde deg her
for alt det vi aldri skal glemme.
~ Magdalena Langset
-------------
Til min kjære mamma!
Til min kjære mamma, For tårer, mamma kjære,
det er noe jeg vil si. gjør smerten mindre hard.
Men først la deg få vite Og husk at blomstene vil vokse best
at nå føler jeg meg fri. først når det regnet har.
Jeg skriver nå fra himlen, Skulle ønske at jeg kunne
her jeg hviler hos min Gud - f ortelle veiene som du skal gå,
han som bare elsker, men det kan jeg ikke, mamma -
så jeg dro da jeg fikk bud. for du kan ikke forstå.
Ikke vær så lei deg Men èn ting vil jeg si deg,
fordi jeg er borte nå. selv om det er vanskelig å tro;
Jeg er jo der hos mamma´n min jeg er nærmere deg, mamma -
og vil sammen med deg gå. Nå, enn da jeg dro.
Den dagen jeg dro fra deg, Og det er bratte veien
da mitt liv var over der, og fjell du må gå opp,
tok Gud meg mildt i armene, men sammen skal vi klare det,
og jeg fikk starte livet her. vi skal vinne hver en topp.
Han så på meg og hvisket: Jeg har så mange tanker
"Velkommen, lille venn, som jeg nå vil gi fra meg:
jeg har savnet deg så mye, Alt det som du lar jorden få,
det er godt å ha deg her igjen! vil jorden gi til deg.
Og mamma'n din, min lille, Hvis du kan hjelpe noen,
hun får komme hit en gang. så gi dem smil og klem.
Hun får holde barnet sitt, Og be til Gud og Jesus:
og høre englers sang." ” Nå må dere hjelpe dem!”
Så gav han meg en liste Og mamma, hvis du møter noen
over ting han vil ha gjort, som er trist og lei,
og først på denne listen så gi dem av din godhet
der står det ganske kort: og hjelp dem så på vei.
"Pass på små og store Nå som jeg er borte,
i bygda der din mamma bor. og vant en herlig hvile,
Og gi all kjærlighet til henne er jeg glad jeg rakk og gi deg alt -
som du elsker mest på jord." rakk og få deg til å smile.
Så hør da mamma, kjære, Og husk at når du vandrer
når det blir natt og kveld, gjennom livets dag og år,
så er jo Gud og jeg der, så følger jeg ditt fotspor,
for vi passer på deg selv. jeg sammen med deg går.
Og når du tenker på meg Mamma, kjøre mamma,
og alt det som har skjedd, når tiden er for deg,
så vet jeg du vil gråte, så er du ikke på tur bort -
men ikke vær så redd. Du får komme hit til meg.
Disse to er mine "favoritter"!
Får du opp denne ?
http://www.youtube.com/watch?v=-p3e8_XKoRo&feature=related
og denne:
http://www.youtube.com/watch?v=GrBhB74zn48
Har mange dikt jeg... men har ikke så mye tid akkurat nå... Kan det vente til litt sene i ettermiddag/ kveld?
http://www.youtube.com/watch?v=-p3e8_XKoRo&feature=related
og denne:
http://www.youtube.com/watch?v=GrBhB74zn48
Har mange dikt jeg... men har ikke så mye tid akkurat nå... Kan det vente til litt sene i ettermiddag/ kveld?
Utrolig trist å høre om de små barna som ikke skal få være her....
Tar meg tid likevel jeg....
SOme gift`s are held in your heart long after your arms can no longer feel them.
*
An angel in the book of life wrote down our baby`s birth, and whispered as she closed the book; too beautiful for Earth.
*
Et barn vi ventet , en engel vi fikk. Livet er skjørt ta det ikke for gitt.
*
Forgjeves?
Ikke summen av år
men kjærlighetens styrke
gir livet mening.
*
nå er jeg en liten engel mamma og pappa!
Jeg sitter på skyene og titter ned på dere.
Solenn på himmelen er kjærligheten jeg føler for dere, regnet er mine tårer.
tordene er mitt sinne over å ikke kunne være sammen med dere.
Men jeg vil alltid være en nydelig liten engel, og jeg vil vente på dere til dere endag kommer.
*
To små øyne blå så på meg og sa:
Gled deg nå , mamman min-smil og vær glad!
Jeg kan ikke være der, men du må leve nå.
Gjem meg så i hjertet ditt og prøv å forstå.
Jeg blir aldri nborte, det tillater du aldri.
Smil for meg, le for meg
og lev for meg !
*
En engel
Ser du sneen som daler ned.
Ser du regnet som vasker marken.
Ser du sola som speiles i vannet.
Ser du regnbuen så vakker på himmelen.
Ser du slyene som seiler stilt forbi.
Du vet vel at det er meg.
Jeg er vinden som stryker ditt kinn,
Jeg er den myke sanden under dine føtter.
Jeg er hos deg om natten i dine drømmer
Jeg passer på deg her fra min lille sky
Ikke gråt, ikke vær redd
Jeg er din egen liten engel.
Har flere lengre og, men det var du kanskje ikke ute etter? Om du vil kan jeg skrive dem ned senere. Bare gi meg beskjed..
Tar meg tid likevel jeg....
SOme gift`s are held in your heart long after your arms can no longer feel them.
*
An angel in the book of life wrote down our baby`s birth, and whispered as she closed the book; too beautiful for Earth.
*
Et barn vi ventet , en engel vi fikk. Livet er skjørt ta det ikke for gitt.
*
Forgjeves?
Ikke summen av år
men kjærlighetens styrke
gir livet mening.
*
nå er jeg en liten engel mamma og pappa!
Jeg sitter på skyene og titter ned på dere.
Solenn på himmelen er kjærligheten jeg føler for dere, regnet er mine tårer.
tordene er mitt sinne over å ikke kunne være sammen med dere.
Men jeg vil alltid være en nydelig liten engel, og jeg vil vente på dere til dere endag kommer.
*
To små øyne blå så på meg og sa:
Gled deg nå , mamman min-smil og vær glad!
Jeg kan ikke være der, men du må leve nå.
Gjem meg så i hjertet ditt og prøv å forstå.
Jeg blir aldri nborte, det tillater du aldri.
Smil for meg, le for meg
og lev for meg !
*
En engel
Ser du sneen som daler ned.
Ser du regnet som vasker marken.
Ser du sola som speiles i vannet.
Ser du regnbuen så vakker på himmelen.
Ser du slyene som seiler stilt forbi.
Du vet vel at det er meg.
Jeg er vinden som stryker ditt kinn,
Jeg er den myke sanden under dine føtter.
Jeg er hos deg om natten i dine drømmer
Jeg passer på deg her fra min lille sky
Ikke gråt, ikke vær redd
Jeg er din egen liten engel.
Har flere lengre og, men det var du kanskje ikke ute etter? Om du vil kan jeg skrive dem ned senere. Bare gi meg beskjed..
m_ay
Forelsket i forumet
Så trist[:(] Her er noen dikt jeg synes er fine og har plukka opp gjennom, men veit ikke om det er det du er ute etter. Tipser som de nadre; prøv å google.
Klem
----------------
Gud så du ble sliten,
og ingen kur det var.
Så Gud la sine armer rundt deg og hvisket:
Kom her og bli med meg...
Med våte øyne vi så deg lide
Og sakte forsvinne avsted.
Enda vi elsket deg så høyt,
Kunne vi ikke få deg til å bli.
Ett hjerte av gull sluttet og slå,
Små hender ble lagt til ro.
Gud knuste våre hjerter kun for å bevise
At han tar kun de beste....
-------------------------------
OM SORG (kinesisk)
Sorgen er som en trekant som dreier rundt i hjertet med spisser som risper.
Det gjør vondt, forferdelig vondt, til trekantens spisser er avslitt
og det bare er en kule igjen, som glir rundt uten smerte.
Sorgen er en prosess som tar tid, men den tar slutt.
Hvor lang prosessen tar beror på hva vi har mistet, hvilke ressurser vi selv har,
og hvilken støtte vi mottar fra omgivelsene våre.
Men når gleden over det du har hatt, overskygger savnet av det du har tapt,
selv om du var klar over at du en gang kanskje måtte gi slipp på det,
da er trekantens spisser avslitt, -og kulen blir en skatt i ditt hjerte.
-------------------------------------------
En vakker dag
du stilt gikk bort
En vakker dag
det brått ble tomt
En vakker dag
du stilt fikk fred
En vakker dag
din smerte gikk med
En vakker dag
vi trist fikk se
ditt glade sinn
som fløy av sted
---------------------------------------
Klem
----------------
Gud så du ble sliten,
og ingen kur det var.
Så Gud la sine armer rundt deg og hvisket:
Kom her og bli med meg...
Med våte øyne vi så deg lide
Og sakte forsvinne avsted.
Enda vi elsket deg så høyt,
Kunne vi ikke få deg til å bli.
Ett hjerte av gull sluttet og slå,
Små hender ble lagt til ro.
Gud knuste våre hjerter kun for å bevise
At han tar kun de beste....
-------------------------------
OM SORG (kinesisk)
Sorgen er som en trekant som dreier rundt i hjertet med spisser som risper.
Det gjør vondt, forferdelig vondt, til trekantens spisser er avslitt
og det bare er en kule igjen, som glir rundt uten smerte.
Sorgen er en prosess som tar tid, men den tar slutt.
Hvor lang prosessen tar beror på hva vi har mistet, hvilke ressurser vi selv har,
og hvilken støtte vi mottar fra omgivelsene våre.
Men når gleden over det du har hatt, overskygger savnet av det du har tapt,
selv om du var klar over at du en gang kanskje måtte gi slipp på det,
da er trekantens spisser avslitt, -og kulen blir en skatt i ditt hjerte.
-------------------------------------------
En vakker dag
du stilt gikk bort
En vakker dag
det brått ble tomt
En vakker dag
du stilt fikk fred
En vakker dag
din smerte gikk med
En vakker dag
vi trist fikk se
ditt glade sinn
som fløy av sted
---------------------------------------
Fortsetter jeg...
I love you little daughter.
You`re a personn of the wind,
free to be the memory of
all that might gave been.
I love you little daughter,
my companion of the night,
wandering through my lonely hours,
beautiful and bright.
And, my little daughter
you lived like anyone!
Life`s just å burst og joy and pain,
and then like your`s, it`s gone.
I love you, little daughter
just as if ypu`d liverd for years.
And just as much I think of,
the fountain of my tears.
*
Det handler ikke om å
glemme ekker gå videre,
men å lære seg å leve igjen,
å tørre å leve igjen,
med savnet og sorgen
*
Kan du smile gjennom tårer
når din drøm blir knust til støv?
Kan du skimte nye vårer
gjennom høstens visne løv?
Kan du miste dine venner
for din tanke og din tro,
og stå ensom når de brenner
fellesskapets trygge bro?
Kan du tilgi dem som smiler
skjevt når alt går deg i mot,
og som skyter hånens piler
i din såre hjerterot?
kan du glemme sorg og smerte
spott og urett, hån og svik
uten bitterhet i hjertet
er du meget, meget rik.
*
Husk blomstene i haven
Ikke løvet som falt.
Husk de gylne øyeblik,
ikke tunge stunder.
Se stjernene som stråler,
ikke mørket.
Tell smilene du møter,
ikke egne tårer.
DA VIL DU OPPDAGE AT LIVET FREMDELES HAR MYE Å GI....
*
En dag vandret Gud i sin hage,
hvor blomstene vokser i flor.
Der oppe ifra sin Himmel
Han skuet utover jord.
Og der i Hans jordiske hage,
var også et blomstervell,
Guds hjerte var stolt over prakten
som Han hadde plantet selv.
Da så Han en liten rose,
så vakker og uskyldsren.
Han tenkte; den vil jeg hente,
den er jo min øyensten.
Jeg henter den opp til min Himmel,
på jord kan den ikke bli.
Her oppe kan skjønnheten lyse,
for alle- til evig tid.
De som har pleiet den flittig
og elsket dens skjønnhet frem,
vil kanskje en dag kunne tilgi
at jeg måtte hente den hjem.
Jeg vet deres hjerter vil briste
og verke i mange år,
men minnene blir til salve
som lindrer de vonde sår.
*
I love you little daughter.
You`re a personn of the wind,
free to be the memory of
all that might gave been.
I love you little daughter,
my companion of the night,
wandering through my lonely hours,
beautiful and bright.
And, my little daughter
you lived like anyone!
Life`s just å burst og joy and pain,
and then like your`s, it`s gone.
I love you, little daughter
just as if ypu`d liverd for years.
And just as much I think of,
the fountain of my tears.
*
Det handler ikke om å
glemme ekker gå videre,
men å lære seg å leve igjen,
å tørre å leve igjen,
med savnet og sorgen
*
Kan du smile gjennom tårer
når din drøm blir knust til støv?
Kan du skimte nye vårer
gjennom høstens visne løv?
Kan du miste dine venner
for din tanke og din tro,
og stå ensom når de brenner
fellesskapets trygge bro?
Kan du tilgi dem som smiler
skjevt når alt går deg i mot,
og som skyter hånens piler
i din såre hjerterot?
kan du glemme sorg og smerte
spott og urett, hån og svik
uten bitterhet i hjertet
er du meget, meget rik.
*
Husk blomstene i haven
Ikke løvet som falt.
Husk de gylne øyeblik,
ikke tunge stunder.
Se stjernene som stråler,
ikke mørket.
Tell smilene du møter,
ikke egne tårer.
DA VIL DU OPPDAGE AT LIVET FREMDELES HAR MYE Å GI....
*
En dag vandret Gud i sin hage,
hvor blomstene vokser i flor.
Der oppe ifra sin Himmel
Han skuet utover jord.
Og der i Hans jordiske hage,
var også et blomstervell,
Guds hjerte var stolt over prakten
som Han hadde plantet selv.
Da så Han en liten rose,
så vakker og uskyldsren.
Han tenkte; den vil jeg hente,
den er jo min øyensten.
Jeg henter den opp til min Himmel,
på jord kan den ikke bli.
Her oppe kan skjønnheten lyse,
for alle- til evig tid.
De som har pleiet den flittig
og elsket dens skjønnhet frem,
vil kanskje en dag kunne tilgi
at jeg måtte hente den hjem.
Jeg vet deres hjerter vil briste
og verke i mange år,
men minnene blir til salve
som lindrer de vonde sår.
*
Jeg låner dere to en stund et barn jeg har, sa Gud
Hold av han mens han er på jord og gråt når han får bud
om å reise hit til meg igjen!
Det kan gå tyve år, seks eller syv,
Men til det skjer, la han få gode kår!
Han bringer smil og glede med, og blir hans opphold kort,
så lever minnene som sol og puster sorgen bort.
Han kan ikke bli for godt, på jord kan ingen bli,
men han har litt å lære der, før turen er forbi.
Jeg så rundt hele jorden etter en lærer god,
og fremst blant kvinner og blant menn, der så jeg dere to.
Vil dere gi all kjærlighet til denne lille venn,
og ikke hate meg når jeg skal ta han hjem igjen?
Jeg synes jeg hørte dem si: Skje din vilje, Herre kjær!
Vi gleder oss til barnet ditt om sorgen enn blir svær.
Vi gir han ly og kjærlighet den tid du, Herre vil.
Og takker deg for lykken vår så lenge vi er til.
Og kaller englene på ham før noen tenkte så,
skal vi stå rak i sorgens stund, og prøve å forstå.
Hold av han mens han er på jord og gråt når han får bud
om å reise hit til meg igjen!
Det kan gå tyve år, seks eller syv,
Men til det skjer, la han få gode kår!
Han bringer smil og glede med, og blir hans opphold kort,
så lever minnene som sol og puster sorgen bort.
Han kan ikke bli for godt, på jord kan ingen bli,
men han har litt å lære der, før turen er forbi.
Jeg så rundt hele jorden etter en lærer god,
og fremst blant kvinner og blant menn, der så jeg dere to.
Vil dere gi all kjærlighet til denne lille venn,
og ikke hate meg når jeg skal ta han hjem igjen?
Jeg synes jeg hørte dem si: Skje din vilje, Herre kjær!
Vi gleder oss til barnet ditt om sorgen enn blir svær.
Vi gir han ly og kjærlighet den tid du, Herre vil.
Og takker deg for lykken vår så lenge vi er til.
Og kaller englene på ham før noen tenkte så,
skal vi stå rak i sorgens stund, og prøve å forstå.
venter_spent
Gift med forumet
ORIGINAL: klumpen84
Kjære vene, gråter bare av å lese disse nydelige diktene jeg[:(]
Superprodusent
Glad i forumet
Takk for alle de nydelige diktene. Jeg kan ikke forstå hvordan noen klarer å komme seg gjennom å miste sitt lille barn.[:(] Men det er vel bare slik at man MÅ takle det.
Men hva kan jeg gjøre for dem for at de skal se at jeg bryr meg om dem og sørger med dem? Synes det er vanskelig og føler at jeg aldri kan gjøre nok for dem! Ønsker dem alt det beste i livet og at det fra nå av bare går en vei<3
Men hva kan jeg gjøre for dem for at de skal se at jeg bryr meg om dem og sørger med dem? Synes det er vanskelig og føler at jeg aldri kan gjøre nok for dem! Ønsker dem alt det beste i livet og at det fra nå av bare går en vei<3
m_ay
Forelsket i forumet
Jeg har ikke mista noen barn, men pappa'n min for ett par år siden. Dette tok jeg veldig hardt å var laaangt nede.
Det viktigste for meg da var at folk oppførte "normalt" mot meg, var seg selv, pratet med meg, ikke overså meg fordi de ikke visste hva de skulle si. Da er det bedre at en sier at en ikke veit hva en skal si, enn å ikke si noe. Fortelle at om det er noe, så er en der for en, så er det opp til den å benytte seg av deg eller ikke. Ta en telefon i ny og ne, prat om dagligdagse ting, ikke kun sorgen...Vær der for de og vær til stede, det verste noen av mine venner gjorde var å trekke seg helt bort fordi de ikke visste hva de skulle si eller gjøre....bare vær der, er noen ganger det eneste som skal til!Det er vanskelig å gå videre med daglige ting og livet, vanskelig og vondt når det føles som om verden stopper opp for den sorgen gjelder, å se at alt og alle fortsetter som om ingenting har skjedd....
Fins ingen fasit på sorg og det å sørge, alle opplever dette forskjellig, det er det viktig å huske!
Lykke til MammaTilMinaOgBaby, tenker du takler dette[:)]
Det viktigste for meg da var at folk oppførte "normalt" mot meg, var seg selv, pratet med meg, ikke overså meg fordi de ikke visste hva de skulle si. Da er det bedre at en sier at en ikke veit hva en skal si, enn å ikke si noe. Fortelle at om det er noe, så er en der for en, så er det opp til den å benytte seg av deg eller ikke. Ta en telefon i ny og ne, prat om dagligdagse ting, ikke kun sorgen...Vær der for de og vær til stede, det verste noen av mine venner gjorde var å trekke seg helt bort fordi de ikke visste hva de skulle si eller gjøre....bare vær der, er noen ganger det eneste som skal til!Det er vanskelig å gå videre med daglige ting og livet, vanskelig og vondt når det føles som om verden stopper opp for den sorgen gjelder, å se at alt og alle fortsetter som om ingenting har skjedd....
Fins ingen fasit på sorg og det å sørge, alle opplever dette forskjellig, det er det viktig å huske!
Lykke til MammaTilMinaOgBaby, tenker du takler dette[:)]
Martes
Elsker forumet
Jeg har funnet noen her http://www.rimemoen.com/scrapping/ under Sorg.
Trist å lese [:(]
Trist å lese [:(]
Tessa
Forumet er livet
ORIGINAL: Zita
For oss er det sånn at Aileen ALLTID vil være en del av oss og vår familie. Jeg har tre barn , selv om bare to av dem er med meg fysisk. (snart fire barn...). Ikke alle er like villige til å erkjenne det. "Du har bare to unger" får jeg innimellom høre....Men hvem er da mamma til Aileen?
Husk merkedager, og gi uttrykk for at en husker... Merkedagene er tunge. Og det hadde vært fint å høre fra andre de dagene. At andre også husker. Vi husker, selv om vi ikke nevner det..
Ikke si at de er heldige som hvertfall har andre barn (har de andre?) Eller at det var bra hvertfall en fikk leve. .. Vi fikk høre at vi måtte da være takknemmlig for de vi hadde fra før, det er vi selvfølgelig, men vi har likevel mistet et barn. Vi hadde ingen å miste..
SIER virkelig folk sånt? Noe så utrolig ...ja, jeg vet ikek hva jeg skla kalle det engang...Denen tråden har ejg nesten ikke orket å lese engang, jeg vil heslt slippe å forestille meg hvordan dette må være. At andre ikke besøker graven henens tror jeg til en viss grad kan unnskyldes, eller ihvertfall forklares, med samme grunn som jeg har for å unngå denen tråden mest mulig. man orker rett og slett ikke ta inn over seg den smerten dere må leve med.
Men å si enkelte av de tingene...nei, det må bare være fordi man klamrer seg til det som en trøst selv,kanskje? uansett er det visse ting man ikek sier.
masse klemmer til dere som må gjennom dette, noe INGEN burde oppleve.
Tessa
Forumet er livet
Sender bare en drøss med ekstra klemmer jeg. Må innrømme at jeg scroller VELDIG fort nedover, forbi alle diktene ellers hadde jeg sittet her i krampegråt.
Har ikek ord, bare klemmer. særlig med tanke på at det er andre her som (med mindre mirakler virkelig skjer) må gjennom det samme...[:(]
Har ikek ord, bare klemmer. særlig med tanke på at det er andre her som (med mindre mirakler virkelig skjer) må gjennom det samme...[:(]
Superprodusent
Glad i forumet
ORIGINAL: Zita
Jeg kunne heller ikke skjønne hvordan en kunne klare å komme seg gjeonnom å miste ett barn, men her sitter jeg da, nesten ett år senere.... Fortsatt like levende, men med en enorm livserfaring jeg helst skulle vært foruten... En kommer seg gjennom det en må komme seg gjennom... En dag av gangen, ett steg av gangen, kanskje faller man tilbake igjen en stund, men det går fremover stort sett.. Hvertfall etterhvert..
Hva du kan gjøre for dem? Kan skrive litt sett fra mitt ståsted, som mistet et barn for snart ett år siden... kan hende det blir litt personlig , men det får så bare være...
Vis at du er der, bare vær der..Trenger ikke si så mye, heller ikke bare prate om sorgen og barna. Men også dagligdagse ting. Har de valgt å begrave barna i egen grav eller minnelund? Besøk graven om dere bor i nærheten. For meg er dette en litt sår ting, det er INGEN som besøker graven til Aileen utenom oss... Hvertfall som vi vet om, det er iallefall ingen som legger igjen bevis i form av blomster eller lys... familien vår bor laangt unna så de er unnskyldt. Men det hadde vært fint om venner hadde tatt en tur...
For oss er det sånn at Aileen ALLTID vil være en del av oss og vår familie. Jeg har tre barn , selv om bare to av dem er med meg fysisk. (snart fire barn...). Ikke alle er like villige til å erkjenne det. "Du har bare to unger" får jeg innimellom høre....Men hvem er da mamma til Aileen?
Husk merkedager, og gi uttrykk for at en husker... Merkedagene er tunge. Og det hadde vært fint å høre fra andre de dagene. At andre også husker. Vi husker, selv om vi ikke nevner det..
Ikke si at de er heldige som hvertfall har andre barn (har de andre?) Eller at det var bra hvertfall en fikk leve. .. Vi fikk høre at vi måtte da være takknemmlig for de vi hadde fra før, det er vi selvfølgelig, men vi har likevel mistet et barn. Vi hadde ingen å miste..
Ikke tro at fordi at det har gått en viss tid er "alt glemt" , nå 11 mnd etter, er sorgen der enda, kraftig til tider.. Men ikke like intens som den første tiden.. Alt kommer jo litt på avstand.. Men glemme? Aldri...
Ble litt personlig dette ja, men vanskelig å unngå...
Husk at vi alle er forskjellige, vi takler ting forskjellig, i vårt eget tempo. Ikke alle er lik, heller ikke når det gjelder sorg.
Tips henne om englesiden.com, det er en lukket nettside for de som har mistet barn etter svangerskapsuke 15. Der inne er det mange flotte damer som vet hvordan dem har det, som kan støtte og være til hjelp. Jeg har funnet mye støtte der inne. Hun må skrive en liten mail til adminstrator, fortelle hvem hun er, så får hun tilgang...
Takk Zita for at du delte dette med meg.
Det hjalp meg virkelig til å "skjønne" mer om hvor fryktelig det må være for dem og gjorde at jeg kanskje klarer å forstå litt bedre. Dette med graven hadde jeg faktisk ikke tenkt på, men jeg forstår godt at det er vondt for deg at ingen andre enn dere besøker den. Jeg vil ikke glemme de to små som ikke fikk vokse, tvert imot, og jeg kommer nok til å dra å tenne lys og på gravene deres fra tid til annen. Det er kanskje viktig for dere å se at de ikke blir glemt selv om de ikke fikk være her?
Må også si at etter dette skjedde, så har jeg lært meg mer om de virkelige verdiene i livet. De problemene man hadde blir små og forsvinner, de betyr ikke noe i det lange løp, og jeg har nok lært å bli mer takknemlig for alt jeg har istedet for å klage over de tingene jeg ikke har.
Etter begravelsen gikk det opp for meg: INGEN er unt å måtte gravlegge sine barn...
ORIGINAL: MammaTilMinaOgBaby
ORIGINAL: Zita
Jeg kunne heller ikke skjønne hvordan en kunne klare å komme seg gjeonnom å miste ett barn, men her sitter jeg da, nesten ett år senere.... Fortsatt like levende, men med en enorm livserfaring jeg helst skulle vært foruten... En kommer seg gjennom det en må komme seg gjennom... En dag av gangen, ett steg av gangen, kanskje faller man tilbake igjen en stund, men det går fremover stort sett.. Hvertfall etterhvert..
Hva du kan gjøre for dem? Kan skrive litt sett fra mitt ståsted, som mistet et barn for snart ett år siden... kan hende det blir litt personlig , men det får så bare være...
Vis at du er der, bare vær der..Trenger ikke si så mye, heller ikke bare prate om sorgen og barna. Men også dagligdagse ting. Har de valgt å begrave barna i egen grav eller minnelund? Besøk graven om dere bor i nærheten. For meg er dette en litt sår ting, det er INGEN som besøker graven til Aileen utenom oss... Hvertfall som vi vet om, det er iallefall ingen som legger igjen bevis i form av blomster eller lys... familien vår bor laangt unna så de er unnskyldt. Men det hadde vært fint om venner hadde tatt en tur...
For oss er det sånn at Aileen ALLTID vil være en del av oss og vår familie. Jeg har tre barn , selv om bare to av dem er med meg fysisk. (snart fire barn...). Ikke alle er like villige til å erkjenne det. "Du har bare to unger" får jeg innimellom høre....Men hvem er da mamma til Aileen?
Husk merkedager, og gi uttrykk for at en husker... Merkedagene er tunge. Og det hadde vært fint å høre fra andre de dagene. At andre også husker. Vi husker, selv om vi ikke nevner det..
Ikke si at de er heldige som hvertfall har andre barn (har de andre?) Eller at det var bra hvertfall en fikk leve. .. Vi fikk høre at vi måtte da være takknemmlig for de vi hadde fra før, det er vi selvfølgelig, men vi har likevel mistet et barn. Vi hadde ingen å miste..
Ikke tro at fordi at det har gått en viss tid er "alt glemt" , nå 11 mnd etter, er sorgen der enda, kraftig til tider.. Men ikke like intens som den første tiden.. Alt kommer jo litt på avstand.. Men glemme? Aldri...
Ble litt personlig dette ja, men vanskelig å unngå...
Husk at vi alle er forskjellige, vi takler ting forskjellig, i vårt eget tempo. Ikke alle er lik, heller ikke når det gjelder sorg.
Tips henne om englesiden.com, det er en lukket nettside for de som har mistet barn etter svangerskapsuke 15. Der inne er det mange flotte damer som vet hvordan dem har det, som kan støtte og være til hjelp. Jeg har funnet mye støtte der inne. Hun må skrive en liten mail til adminstrator, fortelle hvem hun er, så får hun tilgang...
Takk Zita for at du delte dette med meg.
Det hjalp meg virkelig til å "skjønne" mer om hvor fryktelig det må være for dem og gjorde at jeg kanskje klarer å forstå litt bedre. Dette med graven hadde jeg faktisk ikke tenkt på, men jeg forstår godt at det er vondt for deg at ingen andre enn dere besøker den. Jeg vil ikke glemme de to små som ikke fikk vokse, tvert imot, og jeg kommer nok til å dra å tenne lys og på gravene deres fra tid til annen. Det er kanskje viktig for dere å se at de ikke blir glemt selv om de ikke fikk være her?
Må også si at etter dette skjedde, så har jeg lært meg mer om de virkelige verdiene i livet. De problemene man hadde blir små og forsvinner, de betyr ikke noe i det lange løp, og jeg har nok lært å bli mer takknemlig for alt jeg har istedet for å klage over de tingene jeg ikke har.
Etter begravelsen gikk det opp for meg: INGEN er unt å måtte gravlegge sine barn...
Akkurat det ja... Det er veldg viktig for oss at de små englebarna våre ikke blir glemt. De aller aller fleste jeg har snakket med som har opplevd å miste ett eller flere barn gir uttrykk for akkurat det...
En lærer mer om de virkelige verdiene ja.. det skal være sikkert...
Syns det er flott at du er så opptatt av å være der for dem[:)]