Takk for svar [emoji173] Sterke mennesker [emoji173] Jeg bestemte meg for at denne gangen skulle vi greie det uten hormoner, jeg har følt meg svært mislykket siden jeg måtte ha hormoner sist + Jeg ikke greide bære frem (selv om det ikke ligger på meg, dødsårsaken). At jeg ikke greide noen av delene. Slike ting man tenker på etter å ha mistet sitt barn... jeg tenker overhodet ikke dette om andre, men ville greie det selv denne gangen.
Fikk mensen tilbake 6 uker etter dødfødselen og har vært ganske stabil. Null smerter under mensen! Og sa jeg regelmessig? Ganske gøy når man har hashimotos, pcos, binyretretthet og x antall diagnoser. Det betyr jo at kroppen endelig funker. Selv om vi ikke har prøvd aktivt, så har jeg likevel blitt skuffet når mensen har kommet. Vi har hatt et fint samliv siden uka etter dødfødselen, det intime oss imellom er viktig så er noe vi gjør ofte, så begynte etterhvert å bli stressa. Hva om enn hvis.. for jeg var bastant på at jeg skulle IKKE ha hormoner denne gangen.
Skal snart til samtale på sykehuset. Med nr 2 Får vi et knallbra opplegg med UL hver 2 uke samt en haug med prøver blir tatt hver gang. Føler meg trygg men ekstremt blanda følelser. Blir igangsatt med nr 2. Ønsker det selv for å ha litt kontroll. Blir nok et supertøft svangerskap... Blir så ekstremt sliten (hele svangerskapet) og denne gangen er det jo en HAUG med bekymringer og redsler. Men sterke er vi, har verdens beste mann som backer opp.