noen som har havnet i rettsak?

Har vært i rettsforberedende møte og har en prøve ordning så langt. Skal tilbake for å evaluere om noen mnd. Blir vi ikke enige da,så går det nok rettens vei..
 
Det oppnevnes en sakkyndig (i vårt tilfelle en dame) som hadde en samtale med meg og med far på to manns hånd en liten stund før møte. Hun stillte sp som; Hvorfor det ble slutt, forholdet vårt, samarbeid etter brudd, tanker ang samvær osv.

På møtet satt en dommer,meg og bf + advokatene våres og sakkyndig. Det hele foregikk på tinghuset i et helt alminnelig rom med et stort bord og stoler rundt..(en får ikke sånn rettsal-følelse..)Dommer hadde en kort innledning om sakens gang og hvorfor vi var der osv. Deretter gav han ordet til sakkyndig som leste opp hva bf hadde fortalt henne og så hva jeg hadde fortalt henne.Så kom vi med forslag til samvær.. De vil prøve alt for enighet på dette møte og vi fikk til en prøveordning..(Dommeren skrev avtalen med en gang og sendte til advokatene våres) Jeg syns derimot at samværsomfanget er litt mye mtp alt som har vært før osv og kommer til å ta dette opp igjen på neste møte vi skal ha. Blir vi ikke enige da så kan det godt hende det blir en runde til eller to.. Siste utvei er jo retten. Mulig det som må til i vårs sak..
 
Er det som bekymrer meg, at far skal få mer samvær! det lille samværet han har med jenta nå gir henne store reaksjoner! og det skjærer i mammahjertet å se, og jeg føler jeg svikter totalt som mor med  å sende henne avgårde :(
 
jeg kan ikke se at vi kommer til å komme til en løsning, bf er veldig manipulerende og veldig kontrollerende overfor meg! Og han prøver å gjøre det mest mulig grusomt for meg - det er ikke jenta som er i fokus :( Så jeg vil gjøre det jeg syns er best for jenta sin del - og det er å kjempe for henne!

Jeg må nok ta opp et middels stort lån for å kunne betale advokaten og videre, men det er greit! jeg gjør hva som helst for at jenta mi skal ha det best mulig..

men det er fryktelig synd at det går så langt som dette.. men jeg må bare forberede meg best mulig
 
Uff av meg..høres skremmende likt ut som hos meg..:-(

Jeg undrer meg sånn over hva som surrer oppi hodene til folk som kan være så onde?
Hva har vi/jeg gjort for å fortjene sånn ondskap?! Jeg gjorde jo ikke annet en å forlate han fordi jeg ikke fant meg i det lenger.. Jeg ville ikke at mine barn skulle leve i sånne omstendigheter. Mye psykisk men også psykisk mot både meg og barna. Store gjeldsproblemer og den ene løynen som bygget opp den andre osv osv..lista mi er lang :-(

Er desverre ikke så mye det går an å gjør,som advokaten min og styrer i bhg sier så skal det mye til for at foreldre mister samværsretten sin helt, det må være tilstrekkelig med dokumentasjon som beviser det barnet blir utsatt for ved samvær. Skriv ned alt,det har jeg fått beskjed om. Ta bilder om barnet kommer hjem med synlige merker/skader osv. Jeg har desverre noen bilder til nå...:-( Skriv ned reaksjoner hos barnet,alt du ser og det barnet måtte fortelle. Min advokat har også sagt at vi desverre ikke ,selv om det skjer bare kan henvise til en episode feks.. man må se et mønster..

En dommer tar avgjørelsene sine på bevis og dokumentasjon,så tenk på det ovenfor med å skrive ned,observer osv.

Om du har en relevant bekymring for barnet når det er på samvær hos far har du rett til å oppsøke, det har både advokat og politiet sagt til meg.

Vi mødre må nok svelge noen kameler,men jeg velger også å tro at sannheten alltid kommer frem for en dag.. Isen vil smelte.

(Har du ike rett på fri rettshjelp?)
 
Nei, fri rettshjelp har jeg ikke rett til desverre... tjener akkurat over den grensen, og da lever jeg kun på overgangsstønad, barnetrygd og bidrag! :(  (vil gjerne jobbe, men kroppen min er så dårlig i perioder at den ikke fungerer i arbeidslivet, jeg har mer enn nok med å komme gjennom hverdagen)

bilder har jeg ikke, men har en logg med snart tykkelse på en liten bok! har loggført hvert samvær med klokke og dato, og jentas reaksjoner, og det er jeg glad for at ene venninnen min sa jeg måtte gjøre! 

Jeg har faktisk gått så langt at jeg har kontaktet barnevernet med bekymringsmelding, og de har fått loggen til å lese gjennom.

At bf oppfører seg helt jævlig mot meg skal jeg tåle, men når jenta gråter hver gang hun hører faren skal komme, og vil ikke være med, så syns jeg det er fælt! hun får også en del reaksjoner etter samværet, og de "problemene" er det jeg og sambo som sitter igjen med, faren gir f**n og sier det er min egen feil..
 
Ja..disse bf tenker ikke konsekvenser av handlingene sine..
De virker ikke til å tenke på barnas beste oppi dette. Og det er de små som får lide..:-(

Ønsker deg masse lykke til hvertfall med saken og alt! Måtte det gå i ditt favør.

 
Bare så dumt enkelte fedre forandrer seg så grasalt etter barnet er skapt og født..

Og barna er uskyldige oppi slike situasjoner! jeg velger å kjempe med nebb og klør, slik at hun får det best mulig, samtidig som jeg logger veldig nøyaktig. Og når jenta blir stort nok, og lurer på hvorfor ting ble som de ble, så kan jeg med hånden på hjertet si at jeg prøvde så godt jeg kunne for å gjøre det best mulig for henne. 

Ja, jeg håper for jentas del at det går i vår favør! Har funnet ny advokat som skal føre saken videre, så vi krysser alt som krysses kan!

Masse lykke til med din sak videre også Flamingo! håper det ordner seg :)
 
Uff...her har jeg vel sett signalene før vi fikk barn sammen også,men valgte vel å håpe bedre..En håper jo alltid på det beste..:-/

Krysser fingrene sammen med deg! Og tusen takk :-)
 
De har alltis saksforberende møter i barnefordelingssaker i håp om å komme til enighet uten en hovedforhabdlig (også kjent som rettssak).

Her var i en tingrettssal begge gangene vi hadde saksforberende møter (hatt to runder i retten). Måtte avgi ed første gang. Bf saksøkte første gang rett eter bruddet, da var barnet 6 mnd og ble fullammet, han skulle da ha hovedomsorgen.
Etter at sakkyndige hadde gjort sin utredning, mange samtaler og mange observasjoner med barnet, (hvor han helt klart anbefalte meg som hovedomsorgstakeren) ville bf inngå forlik.
Her satt vi opp plan for samværsopptrappingen (2 år fram i tid).

Men i neste rettsrunde sa han fra seg samværsretten.

Man kan ved forlik alltids sette opp en privat avtale om man synes det er mer hensiktsmessig.

I begge rundene krev dommeren ned avtalen, vi signerte og fikk hver vår kopi der og da.
 
Eg ville aldri inngå forlik! Eg blei pressa med å få nesten null i samvær om eg ikkje blei einige med deg om det. Eg måtte bare takke meg til det minimale av samværet du ville gi. Men sjølv men den samværsordninga så forsatte du med samværssabotasje gong på gong og til slutt så topper du med å beskylde meg for å vere farleg og voldeleg? Det enda jo med at det første halvåret i 2012 så hadde eg samvær i barnehagen.

ALLE ansatte i barnehagen såg ei jenta som var supertrygg og ikkje på nokon måte engsteleg saman med meg. Ho sprang i armane mine og gav meg ein skikkeleg hard klem kvar einaste gong eg kom innom. Siste dagen eg var saman med ho og gjekk i frå ho så grein ho faktisk. Det var tydeleg at ho visste at det ville bli lenge igjen til neste gong.

Eg hadde all grunn til å gå til rettssak for du har alltid vist at eg skal få bli minimalt kjent med dottera mi, og det var og ein stor fare for at du ville og flytte vekk til ein anna landsdel. Og det gjor jo du!

Eg meir overraska over kor stor sympati sakskyndig og dommar hadde for deg. Resultat var jo at samværssabotasje lønner seg og då blir jo ein konflikt unngåeleg. Så for å skjerma min dotter fra vår konflikt så sa eg frå meg samværsretten. Dagens barnelov er ikkje lagt for å beskytte barn, men for å beskytte egoistiske mødre sin beste interesse.

Du har aldri gjort noko som helst i ettertid på gjøre noko godt igjen. Ikkje ein gong sendt eit bilete av min dotter til meg. Nei... dei få du sender til din eigen mor, sniksender ho til meg. Dei einaste du har gjort er å lage meir kvalm med å be meg si i frå meg foreldreansvaret. Makan til frekkheit!

Ein ting er sikkert, og det er at eg kan bruka internett for å vise min dotter at eg er framleis kjempeglad i ho, og at eg gleder meg til dagen me får vere saman igjen.
 
Back
Topp