Noen som har hatt planlagt Ks eller skal igjennom ``søke`` prosessen nå? Oppdater Idag :)

closetta

Flørter med forumet
Kan jeg få spørre hva som evnt ligger til grunne for ks? Noen erfaringer om å søke ks? 
Jeg skal inn til samtale med lege i neste uke og nå biter jeg negler så det holder!! Jeg har gruet meg til dette i over 4 år nå og holder på å miste fotfeste :/

Noen som vil dele noen erfaringer og hva jeg har i vente??


Oppdatering fra samtale om ks idag.

Og for meg ble det gode nyheter og en flott dag!! Keisersnitt var allerede innvilget før jeg kom inn til samtale og jeg kunne få lov til å nyte resten av svangerskapet og vite det at noen passer på meg denne gang og bryr seg. Noe som gjør svangerskapet veldig mye enklere for meg. Jeg hadde gruet meg i 4 år og det var så godt og bli møtt av et sånt herlig menneske som gjorde alt så mye lettere for meg :) :)
Lykke til dere andre som også søker om ks,jeg håper dere får det dere ønsker dere og kan slappe godt av dere også <3
 
Må ikke være noe godt å føle man ikke blir hørt eller mister kontrollen. Håper dere får ks, man velger jo ikke ks uten en grunn til det. Lykke til jenter!
 
Mye av det samme som Anik:
Sykehusinnleggelse sist, alvorlig svangerskapsforgiftning med tilløp til HELLP, morkakeløsning og hastekeisersnitt.
Jordmor har "lovet" meg planlagt snitt denne gangen, jeg er livredd for ny morkakeløsning....Bor en time unna sykehuset, og dersom fødsel starter spontant denne gangen og morkaken løsner, kan det stå om livet til oss begge. 
Skal til samtale på sykehuset 21. mai.
 
Diabeteslegen min har allerede sendt inn en anbefalning, og jeg skal starte masinga på ul 16 på riksen og så fortsette på de vanlige ul-timene her i Porsgrunn=)

Jeg hadde en kaotisk og grusom fødsel for 9 mnd siden. Tok 46,5 timer, baby satt fast og ble dratt ut med vakuum på 6 (!!!) trekk, jeg knakk rumpa, total ruptur og sliter fortsatt med å sitte, stå, gå på do sex osv.

I tillegg har småtten hjertefeil og psyken min fikk seg en såpass knekk etter fødselen min at det er nesten ikke "verdt" det en gang til...
 
Jeg får helt grøssninger av å lese historien deres jenter <3 Det skulle ikke vært sånn og det er en grusom opplevelse!! Men helt ærlig tror jeg ingen av dere får problemer med og få godkjent ks,ingen tvil!! Dere har noen heftige bakgrunner for og få en godkjenning!! Håper får alt i verden at alt går i boks for dere og at ks denne gang blir en flott opplevelse som kan veie litt opp for de grusomme opplevelsene dere har måtte oppleve <3

Jeg skal til samtale Onsdag og Torsdag,først med ordinær ul og så svangerskapspol. Jeg hadde ingen grei opplevelse første gang(MEN IKKE I NÆRHETEN AV SÅ TRAUMATISK SOM DERE) Men jeg fikk store skader og har nå 4 år etter endelig ferdig fikset....så ble jeg gravid igjen!! Nå verker det i hele kropp og sjel for hva som er i vente.. jeg ORKER ikke mere motgang fra sykehuset:(
 
Både fastlegen min og en privat gyn/kirurg som opererte meg første gang har sendt anbefaling om ks til sykehuset så i første omgang blir det dobbelt opp med samtale begge dager,rett til lege på dag nr 2..... Men vanlig praksis tror jeg er er ordinær ul,men han gynekologen jeg har brukt anbefalte lege også om å skrive en anbefaling for å ``bevise`` sin sak i forkant.

 
Jeg holdt på å dø sist av eklampsi (fødselskramper med påfølgende organsvikt og koma) så det ble utført katastrofesnitt. Denne gangen har jeg ytret ønske om keisersnitt, selvom jeg allerede har fått signaler om at det er langt fra noen selvfølge at jeg får det. 
 
Huff!! Det kan jo ikke være mulig at de tvinger deg deg til en vaginal fødsel etter en slik opplevelse?? Søker du annen fødeplass vis du får avslag?

Tror jeg har lest din fødselsopplevelse på et annet babyforum for noen år siden... syns jeg kjenner igjen nicket ditt ;)
Uansett!! Historien din høres helt horribel ut :(
 
Du har jo en tøff førstefødsel med påfølgende traumer, Closetta. Så stå på krava, håper for din del at du får det innvilget :)
Krysser fingre for det :)
 
Legen min har sendt inn henvisning til sykehuset for samtale, aner ikke hva han skrev der, men henvisningen ble hvertfall sendt av legen. Jeg tenker ikke at ks er min eneste løsning akkurat nå, men det hadde på mange måter vært en fordel for meg.
 
Ks er jo ingen lett beslutting men for min del så er begge deler like farlig og skadelig for mor og barn. Det fikk jeg erfare første gang :(  

Jeg skulle ønske de hadde skrevet litt info i brevet om hva jeg kunne forvente meg under samtalen,hva de legger vekt på,hva JEG burde være forberedt på osv... Men jeg er helt blank og det syns jeg er skummelt. Jeg har tildels skrevet et brev om ting som skjedde første gang sammen med legen i forhold til noe annet men problemet mitt er at den fødselen er pakket vekk og gjømt vekk for lenge siden så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller si under samtalen... Ønsker ikke sammenbrudd heller fordi jeg tror ikke de har lang nok tid til å høre på hele historien min,den var jo i nesten 4 år :/
 
Opplevde overgrep da jeg var 15år. kom i full retur når jeg skulle føde. ongen satt fast og hadde 5 stykk som holdt med nede mens de dro henne ut med tang uten pressrier.
Jeg har lege, gyn.spesialist,psykolog og jordmor som går sammen om å skrive henvisning for meg.
 
SURRINE,hvordan kom du over den opplevelsen psykisk?? Fødslen altså...
Tusen takk for din ærlighet,det var tøft av deg å utlevere noe så personlig her :)
 
Jeg følte at jeg hadde bearbeidet opplevelsen siden jeg fødte da jeg straks rundtet 30. Men der tok jeg feil. Jeg var nervøs som alle er da jeg skulle føde, men jeg tenkte at dette er gjort før meg og alle skal jo gå igjennom dette. Jeg fikk barseldepresjon. Og var kort og godt enkelt ikke "hjemme" i hodet mitt . Jeg er en ressurs sterk person som har brukt det som noe positivt i mitt liv, jeg jobber med mennesker og får mye igjen gjennom min jobb. Jeg har heller ikke noe problem å snakke om det for det har hjulpet meg. Men å snakke og oppleve deja vu er ganske enkelt to vidt forskjellige ting. :)Så derfor får jeg ks for jeg ønsker så inderlig et søsken til min datter:)
 
Surrine det er godt du får kontrollert fødselen din og får det som du vil! :) :)
Masse lykke og nyt graviditeten :)
 
Legger ut en liten oppdatering fra meg og en stor TUSEN takk for erfaringer dere delte med meg :) :)
 
jeg hadde normal fødsel 1 gangen, 2 gangen fikk jeg så sinnsykt fødselsangst!! aner ikke helt hvor den kom fra... :/ grein i timevis etter 3d ultralyd for barnet ville bli stort... flippa totalt i uke 36, og måtte til samtale m leger, jormor, psykolog... helt for jævlig... hyperventilerte, fikk panikk anfall under samtalen... var helt ute... :( men om d var en selvfølge at jeg fikk keisersnitt?? Niks!! endte med en uke etter at jeg hadde "en god dag" og sa at ok, dersom jeg får føde NÅ! mens barnet enda er lite kan jeg prøve... ok... ble lagt inn mandagen etter... fikk en tilrettelagt fødsel, dvs epidural før rier startet, drypp for å få i gang fødselen... vips, 50 min etter var lille baby Anton født! <3 NYDELIGSTE opplevelsen EVER! :) håper fødselsangsten holder seg borte denne gangen.... :(

Så, kan anbefale og få en tilrettelagt fødsel dersom du er redd osv... de er så snille og hjelpsomme...!! :) seff, dersom d er pga revning og sånn, så skjønner jeg GODT at dere ikke vil føde igjenn... men d fins hjep uten ks og :) *fornuftige meg.... får se hva jeg siser om 4 mnd...??* Ler...
 
Jeg skulle gjerne født vaginalt mange flere ganger og syns det er synd å gå glipp av det,men skadene etter første vaginale fødsel var så store at jeg har ikke mere å ødelegge dersom det skulle skjedd på nytt :/ Jeg har blitt operert flere ganger på 4 år og har fremdeles problemer med bekkenbunsmusklene og derfor var det godkjent ks før jeg i det heletatt kom inn til samtale. Noe jeg er evig lykkelig for,for jeg unner ikke min værste fiende det jeg har gått igjennom både fysisk og psykisk de siste årene...

Men har også hørt om kjempe flotte erfaringer med tilrettelagte fødsler,ks etter avtale dersom barnet ikke er kommet til termin og selvsagt vaginale fødsel! :)

 
Back
Topp