Hei.
Jeg har sansynligvis hatt svangerskaps-deprisjoner, har ikke fått det 100% bekreftet av legen, men han sier at jeg trolig har hatt det.
Det som skjedde med meg var at jeg fulstendig var i min egne bobble, skjønte ikke spøker og ingen ting annet heller...Jeg var hel besatt av barnet min osv... Vi bodde en annen plass da enn nå, jeg ble helt gal av å bo der jeg bodde, men jeg hadde vel skyvd alle mine problemer på plassen der vi bodde. Jeg var helt fjern i 1 år, og det var ikke før dattra min var 2år, da snakket jeg med en bekjent som hadde fått diagnosen depresjon og hjelp. Jeg fortalte litt om meg selv og hu var helt sikkerpå at jeg å hadde hatt det. Så begynnet jeg å snakke min min kjære og legene og alle finner ut at jeg har hatt det. Jeg kom meg ut av det selv, men du kan si at det satt i i ca 1,5-2år. Vi skal prøve igjen nå og jeg er liv redd for å få det igjen. Jeg hadde svangerskaps-forgiftning, og de tror at det kan være en sammenheng der. Jeg var ikke vel med kroppen min, fikk veldig mye vann osv... syns egentlig at det var ganske tøft, men som vi er, så går vi jo å venter på at ting blir bedre. Men søk hjelp er mitt råd, det er ikke bare bare å få barn, alt er ikke helt etter boka (bare fryd og lykke). Men er det noe spesifikt du lurer på da??
