Kan godt utdype om min situasjon
Har siden starten av mensen (10-års alder) hatt kraftige blødninger og sterke smerter under blødning. Noe som i seg selv gir meg nedsatt livskvalitet da jeg tidligere var sykemeldt 1 gang i måneden...
Har gjennomført 2 svangerskap og hatt 3 tidlige sa siden 2016, siste svangerskap endte i gutt nummer 2 i november 2019. Har siden da blødd, med økende smerter. Så i sommer kom denne trykkfølelsen i underlivet, og følelsen av at noe var på tur ut. Samtidig smalt det til i korsryggen, stråling nedover rumpe og lår på begge sider.
Jeg har siden februar slitt med fødselsdepresjon (går til behandling og på medisiner for dette), og en av tingene som hjalp meg psykisk var å gå turer. På grunn av ubehaget og graden av fremfall klarer jeg nå ikke gå disse turene (gikk 1-2 timer 5 dager i uka siden det hjalp på depresjonen). Så depresjonen er vanskeligere å takle nå, er i 20% jobb, siden jeg ikke har overskudd/energi til å være mamma for guttene om jeg er mer på jobb.
Sexliv har vi ikke, pga blødningene og smertene og mangelen på energi, men vi har en god kommunikasjon og viser kjærtegn på andre måter i hverdagen. Men både jeg og samboeren savner nærheten og samholdet som et godt sexliv gir.
Jordmor mente fremfallet ikke er grunnen til blødningene eller smertene, men hun sa at jeg må være litt forsiktig med tunge løft og å legge press på buken, for å ikke gjøre det værre. Så fremfall grad 3 ca. Siden det gjelder både skjedevegg og livmor, så kan ikke det trenes opp (kan ikke trene ligamentene), og pga min alder (31 år) så er ikke pessar en god løsning.
Så hos meg er det ikke "bare" fremfall, men en hel haug av ting, som alle er med på å ødelegge livskvaliteten.