Jeg må ha rett og slett uflaks når det gjelder rasekatter.....[:(]
Min elskede Norske Skogkatt Jezero ble bare 7år gammel og jeg måtte avlive han august 2009. Den våren hadde jeg fått påvist kraftig HD på han på ene hofta. Måtte spise spesialmat og kosttilskudd resten av livet for å dempe problemer og evt over på smertestillende etterhvert. Bare en mnd senere ble han akutt lam i bakparten og dro i hui og hast til dyrlege. Han fikk konstatert hjertesykdommen HCM hvor blodet koagulerer og stopper opp blodgjennomstrømning osv. Det hadde da satt seg en blokkering i hoftepartiet og da lam bak.
Kunne behandles, men måtte da ligge i bur i over en måned med medisiner o.l. og sjangsen for tilbakefall var over 70% innen det første halve året. Det ville jeg ikke for den tøffe sterke katten som var gatas konge. Han ville blitt vanvittig deprimert, og mest sannsynlig ville han bli like syk igjen og kanskje igjen og igjen. Veterinær anbefalte avlivning.
Kjøpte meg da en Maine Coon jente i september (en måned senere) 2009. Hun var litt skeptisk men ble bedre og bedre. Vakreste katten i verden og pelsfargen, sortsmoke som jeg alltid har ønsket meg (ubetydelig i sammenhengen). I januar syns jeg hun hadde lagt lenge, hev ho ut for å tisse. Etter en time syns jeg det var rart hun ikke var tilbake.... da satt hun midt på plenen og bare hang[&:]. Tok ho inn, og det var rart hvordan hun ikke reagerte på noen ting... hun var tungpustet. Huj og hast til veterinær og fant væskeansamling i buken som presset på lungene. Dette kunne komme av en lidelse/sykdom jeg nå ikke husker. Spiller ingen rolle. Var da hos veterinær til alvorlig behandling i flere dager... dro ned til henne og snakket og strøyk på henne dagen etter eller om det var dagen etter der. De hadde håp om at alt skulle gå bra. Mens jeg var der... begynte ho å bli vanvittig urolig.. kavet rundt og febrilsk prøvde å komme ut. Jeg løp og hentet veterinær og da jeg kom tilbake tok hun sitt siste åndedrag mens jeg holdt i henne... Veterinærene løp av gårde med henne og prøvde å intubere og få i henne luft, men det gikk ikke og hun døde. Dette skjedde i januar 2010, etter bare et halvt år.
Så da i februar alt fikk jeg ny Maine Coon fra samme oppdretter... Vi har nemlig en annen katt som blir så ensom... og å vente for lenge med ny katt kan gjøre den andre så det blir vanskeligere å akseptere en ny. En rødsmoke frøken som er veldig skeptisk.... fortsatt nå over ett år senere. Har akuratt behandlet henne for en bittskade, men det gror så fint og ordner seg.
MEN i går da jeg satt med henne på fanget klemte jeg forsiktig på bakparten hennes og hun pep og la tenna rundt handa mi for å varsle at jeg ikke burde gjøre det....[:(].. Det var akuratt slik skogkatten gjorde rett før jeg røntget og fikk påvist HD. Jeg kjenner jeg blir helt svett.... Dette skal da ikke være mulig??
[:(][:(]
Noen med historier ang katt og HD som har endt godt?
Min elskede Norske Skogkatt Jezero ble bare 7år gammel og jeg måtte avlive han august 2009. Den våren hadde jeg fått påvist kraftig HD på han på ene hofta. Måtte spise spesialmat og kosttilskudd resten av livet for å dempe problemer og evt over på smertestillende etterhvert. Bare en mnd senere ble han akutt lam i bakparten og dro i hui og hast til dyrlege. Han fikk konstatert hjertesykdommen HCM hvor blodet koagulerer og stopper opp blodgjennomstrømning osv. Det hadde da satt seg en blokkering i hoftepartiet og da lam bak.
Kunne behandles, men måtte da ligge i bur i over en måned med medisiner o.l. og sjangsen for tilbakefall var over 70% innen det første halve året. Det ville jeg ikke for den tøffe sterke katten som var gatas konge. Han ville blitt vanvittig deprimert, og mest sannsynlig ville han bli like syk igjen og kanskje igjen og igjen. Veterinær anbefalte avlivning.
Kjøpte meg da en Maine Coon jente i september (en måned senere) 2009. Hun var litt skeptisk men ble bedre og bedre. Vakreste katten i verden og pelsfargen, sortsmoke som jeg alltid har ønsket meg (ubetydelig i sammenhengen). I januar syns jeg hun hadde lagt lenge, hev ho ut for å tisse. Etter en time syns jeg det var rart hun ikke var tilbake.... da satt hun midt på plenen og bare hang[&:]. Tok ho inn, og det var rart hvordan hun ikke reagerte på noen ting... hun var tungpustet. Huj og hast til veterinær og fant væskeansamling i buken som presset på lungene. Dette kunne komme av en lidelse/sykdom jeg nå ikke husker. Spiller ingen rolle. Var da hos veterinær til alvorlig behandling i flere dager... dro ned til henne og snakket og strøyk på henne dagen etter eller om det var dagen etter der. De hadde håp om at alt skulle gå bra. Mens jeg var der... begynte ho å bli vanvittig urolig.. kavet rundt og febrilsk prøvde å komme ut. Jeg løp og hentet veterinær og da jeg kom tilbake tok hun sitt siste åndedrag mens jeg holdt i henne... Veterinærene løp av gårde med henne og prøvde å intubere og få i henne luft, men det gikk ikke og hun døde. Dette skjedde i januar 2010, etter bare et halvt år.
Så da i februar alt fikk jeg ny Maine Coon fra samme oppdretter... Vi har nemlig en annen katt som blir så ensom... og å vente for lenge med ny katt kan gjøre den andre så det blir vanskeligere å akseptere en ny. En rødsmoke frøken som er veldig skeptisk.... fortsatt nå over ett år senere. Har akuratt behandlet henne for en bittskade, men det gror så fint og ordner seg.
MEN i går da jeg satt med henne på fanget klemte jeg forsiktig på bakparten hennes og hun pep og la tenna rundt handa mi for å varsle at jeg ikke burde gjøre det....[:(].. Det var akuratt slik skogkatten gjorde rett før jeg røntget og fikk påvist HD. Jeg kjenner jeg blir helt svett.... Dette skal da ikke være mulig??
[:(][:(]
Noen med historier ang katt og HD som har endt godt?