Noen som gruer seg..

[Sol & Måne]

..til å fortelle nyheten om spiren til noen spesielle?

Jeg gruer meg til å fortelle til min søster. De har problemer med å få barn og trenger hjelp til det. De har fått avslag på prøverør pga hennes vekt, så jeg tenker at det svir nok en del at denne spiren vår ikke var planlagt :/
Vi har ikke fortalt det til noen i familien ennå, så det er ikke slik at vi kun venter med å fortelle det til dem. Men jeg kjenner at det ikke blir noe stas å fortelle det

 

[<3 2015 baby <3]

Jeg gruer meg til å fortelle nesten hele min familie det men på en annen måte så tar jeg det veldig som det kommer også får reaksjonene være deres og forbli der

Sent from my GT-S5690 using BV Forum

 

[overasket]

Ikke denne gangen, men med førstemann grudde jeg veldig for å fortelle det til min niese, de hadde mistet en liten en ca halvt ute i svangerskapet noen måneder tidligere og prøvd på en ny spire helt siden det uten å lykkes, men den dagen vi møttes og jeg skulle fortelle det rakk hun å fortelle meg at hun var gravid først Det er en måneds mellomrom, mellom våre største.

Skjønner godt at du gruer deg, håper hun klarer å glede seg på deres vegne selv om det sikkert kan være vanskelig spessielt i starten.

 

[søvnlø]

..til å fortelle nyheten om spiren til noen spesielle?

Jeg gruer meg til å fortelle til min søster. De har problemer med å få barn og trenger hjelp til det. De har fått avslag på prøverør pga hennes vekt, så jeg tenker at det svir nok en del at denne spiren vår ikke var planlagt :/
Vi har ikke fortalt det til noen i familien ennå, så det er ikke slik at vi kun venter med å fortelle det til dem. Men jeg kjenner at det ikke blir noe stas å fortelle det

Jeg tenker at som søstren din, kommer hn nok allikavel til å være glad på dine vegne. men forstår godt at det ikke er en go sitvasjon. håper det blir en gledes nyhet
Jeg gruer meg til å fortelle det til faren min. og har hittil fortelt det kunn til de jeg vet blir glad på våre vegne. Har en far som ikke har vist noe glede for noen av svangerskapene mine, og etter å ha hør "nå er det bra. trenger ikke flere dere nå" nok ganger buset det ut av meg i august i fjord "trenger ikke beskymre deg for det er sterilisert jeg" kun for å få han til å tie... oppssssss... ikke helt gjennomtenkt kanskje i og med at vi faktisk alt da planla en til..... kremt.....

 

[SmulteTrulte]

Grua meg litt til reaksjonen til svigermor, siden reaksjonen forrige gang ikke var veldig bra. Men gikk veldih greit denne gangen, sa det til dem for 2 dager siden

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app

 

[Katy]

Synes det er helt horribelt når familie og venner ilke kan glede seg ovet et nytt liv!

 

[HeltPåTur]

Jeg gruer meg til å fortelle det til alle i familien min..

 

[Mamma*til*4]

Jeg hadde problemer å si det til min venninne. Hun ble gravid med prøverør men mistet i uke 20. dette er ikke så lenge siden så jeg syns det var litt ubehagelig å si til henne jeg venter nr 3. ( bonusdatter så egentlig nr4 i hus) vil jo ikke hun skal bli lei seg når jeg forteller henne nyheten. Men hun ble heldigvis kjempe glad på våre veine.

 

[Mamusia]

Jeg gruer meg til å fortelle det til alle egentlig. Venter nr 4, minste er bare 6 mnd så det kommer nok som en sjokl for de fleste vil jeg tro... Spesielt gruer jeg meg til å fortelle det på jobben!

 

[Lillebokfink]

Jeg er spent på å fortelle det til mine foreldre, mens svigerforeldrene og resten av familien er jeg sikker på at går bra Og er litt nervøs på å fortelle det til svogeren og dama fordi dem har en litt trasig historie bak seg og dem mistet for ikke lenge siden...

 

[søvnlø]

jeg tok meg selv i nakkkinnet i går og fortalte det til min far. det gikk som jeg hadde fryktet, og mått til slutt bli litt streng og si at jeg synes det er dårlig gjort at andre ikke blir glad på våre vegne, vi er ffaktisk overlykkelig. Og vi klarer oss faktisk selv. Har aldri og kommer aldre til å spørr ikke dere om hjelp...... sa jeg... og da måtte han bare snurpe igjen gapet... Men nærvepirende var det... men såååååå letta nå som katta er ut av sekken...
Syntes det var litt ekelt å fortelle det til ei venninde av meg, hun mistet da hun var 6 mnd på vei fjord sommer, men hun og var kjempe glad på mine vegne..