Noen som gir mme?

Ra2

Glad i forumet
Er det flere her som gir mme? Noen som vil dele sine erfaringer med hva som gjorde at dere gir mme?

Jeg delammer selv, og babyen får litt pupp og mest mme. Jeg hadde store forhåpninger om at jeg skulle klare å amme, men klarer bare ikke å få nok melk. Det er skikkelig nedtur, og jeg har grått mange ganger for at jeg ikke har fått nok melk denne gangen heller. Har en gutt fra før. Hadde ikke nok melk da heller. Denne gangen har jeg prøvd ALT. Først var jeg lengre tid på sykehuset nettopp for å få hjelp til ammingen. Jeg har prøvd akupunktur for stimulering, drukket ammete, pumpet, pumpet, punpet og ikke minst lagt babyen til "hele tiden" . Jeg syns jeg har gjort "alt rett", men like håpløst.

Jeg syns når det står om amming i bøker og ukeblad, så ser det så enkelt ut. Sikkert noe av grunnet til at jeg har følt meg så mislykket når jeg ikke får det til. Samtidig vet jeg om flere som har slitt med det samme, men det er neste som det er tabu å snakke om det og det skrives jo aldri om oss som sliter og som ikke får det til.

Noen flere som vil dele sin erfaring?
 
Jeg fullammet til lillebror var 4 mnd(nesten på dagen) mn etter det startet det med en flaske med mme på kvelden før natta. Så etterhvert ble det til litt mme etter hvert måltid, da han spiste lite på hvert måltid å ikke virket fornøyd, la dårlig på seg osv. Så da ble det mme. Det var en nedtur for meg å siden jeg ikke fikk til ammingen med storebror men ingen lider noen nød med mme, de fleste ønsker å amme lengst mulig, jeg hadde satt målet til 6mnd men går det ikke så går det ikke. Det er mange som gir mme. Jeg gråt å hadde mine "nedturer" pga at jeg måtte innse at lillebror ikke fikk nok mat men det er bare en vanesak:)
 
Her fikk snuppa mme fra første stund. Kan ikke amme pga medisiner jeg må ha og som går over i melka og som er skadelig for babyen.
Har jo vært klar over dette lenge før jeg i det hele tatt ble gravid, at jeg ikke kan amme. Så har ikke opplevd den vonde følelsen dere beskriver, noe jeg tror jeg skal være glad for.
Kan ikke si jeg opplever flaskeforing med mme som tabu heller. Har i hvertfall aldri opplevd hverken kommentarer eller blikk når jeg finner fram flaske og termos i offentlig rom. Det eneste jeg har reagert på er mangel på informasjon på barselavdelinga for oss med flaskebarn. De har hefter, bøker og kurs opp og ned i mente når det gjelder amming (noe som selvfølgelig er kjempeflott), men ikke et lite ark en gang om flaskemating. For er jo en del å sette seg inn i rundt det også. Nå hadde jeg selv vært og kjøpt en bok om flaskemating og var godt forberedt. Men mange er jo uvitende at de ikke kan amme/fullamme og burde hatt tilgang til informasjon de også..
 
Det er sant. Storebror i huset var flaskebarn men jeg visste ingeting om flasker, tillegg eller noe så det resulterte i at han svelgte mye luft under måltidet fordi di smokkene som følger med flaska var for stort hull i.. Ikke visste jeg de første 4 uker at man fikk kjøpt mindre smokker. Fikk tips av en venninne etter lang tid at dr. Browns sine flasker var bra før unger som sluker luft under måltidet. Så hun sendte sine flasker til meg å etter 1uke me vidunderflaskene som jeg kaller dem så ble han en helt annen unge ikke hadde han vondt i magen å ikke plaget det han lengre så han sluttet å skrike 24 timer i døgnet. Lillebror som ble ammet inntil han var 4mnd drakk før mye formelk noe jeg ikke hadde peiling på, snakket me hs om dette men hun hadde ingen tips siden han kun spiste til uteovningsrefleksen var over så gadd ikke han patte mer. For mye formelk resulterte jo i kolikk(skreik hele døgnet å sov ikke mer enn 10 minutt av gangen i tre mnd)Så da ble det tilslutt flaske barn av han å( men "vindunderflaskene" bruker han å da han sluker mye luft å hadde kolikk til han var 11uker)
 


Katala skrev:
Her fikk snuppa mme fra første stund. Kan ikke amme pga medisiner jeg må ha og som går over i melka og som er skadelig for babyen.
Har jo vært klar over dette lenge før jeg i det hele tatt ble gravid, at jeg ikke kan amme. Så har ikke opplevd den vonde følelsen dere beskriver, noe jeg tror jeg skal være glad for.
Kan ikke si jeg opplever flaskeforing med mme som tabu heller. Har i hvertfall aldri opplevd hverken kommentarer eller blikk når jeg finner fram flaske og termos i offentlig rom. Det eneste jeg har reagert på er mangel på informasjon på barselavdelinga for oss med flaskebarn. De har hefter, bøker og kurs opp og ned i mente når det gjelder amming (noe som selvfølgelig er kjempeflott), men ikke et lite ark en gang om flaskemating. For er jo en del å sette seg inn i rundt det også. Nå hadde jeg selv vært og kjøpt en bok om flaskemating og var godt forberedt. Men mange er jo uvitende at de ikke kan amme/fullamme og burde hatt tilgang til informasjon de også..


Signerer denne, men må bytte ut snuppa med prinsen ;)
 
Jenta mi har fått mme siden hun var 2 mnd. gammel. Hun ville ikke ta brystet og jeg var lei av å pumpe. Er veldig lei av alle som ikke kan forstå problemet og kommer med løsningsforslag som "Bare vent til hun er sulten nok, så skal hun nok ta puppen" eller "Kan hun ikke lære seg det nå som hun har blitt større?" Og en annen kommentar jeg til stadighet hører "er ikke erstatning laget av KUUUmelk?" og uansett hvor godt man argumenterer for at sugeforvirring er et reelt problem og at mme er godt nok selv om det er basert på kumelk merker man at folk aldri blir overbevist. Blir også virkelig provosert når mamman til venninna mi sier "stakkars liten som ikke får puppekos" til babyen min. Arg.
 
Jeg ammet i kun ti dager. Da var ikke lillegutt gått opp i vekt. Forsøkte å pumpe, og der var svært lite melk. Har gjort en brystreduskjon, så jeg viste at det kunne bli slik. Men det var et svært stort nedelag for min del. Jeg ønsket svært å amme og dermed ble nederlaget stort. Gråt massse i den tiden. Lillegutt fikk den melken jeg hadde i fryseren på flaske, samtidig som jeg pumpet meg. Et flaskemåltid og han ville ikke ha pupp mer. Så dermed startet min svært lange pumpekarriære. Forsøkte å legge han til i starten, men han ble bare svært sint og nektet da å spise flaske også.
Han er i dag blitt 5 mnd og jeg pumper fortsatt. Har ikke nok melk, så han får 50/50 NAN og morsmelk. Hadde ikke tenkt å holde på så lenge, men samvittigheten min ble svart når jeg forsøkte slutte. Vet det er dumt, men jeg klarte rett og slett ikke slutte. Og det er ene og alene mine egne tanker om at morsmelk er svært bra for barnet. Det finnes svært mange flotte mennesker som er oppfostret på morsmelkerstatning, men jeg ønsket så inderlig sterkt å amme mitt barn.

Samtidig føler jeg veldig på det når jeg tar frem flasken og gir han mat. Ingen som sier noe, men jeg kjenner på det. Føler også at jeg må rettferdigjøre at jeg gir flaske.
 
Kjenner meg sååå igjen på det noen av dere skriver. Føler meg nesten som en forbryter når jeg tar frem flaska på kafe. Av og til velger jeg faktisk å ikke dra på ting fordi jeg føler meg ubekvem. Var på barseltreff her for en tid tilbake, og der sitter alle sammen å har bare vellykkede ammehistorier. Følte meg skikkelig nedforr da jeg dro hjem igjen. Prøvde å virke uberørt og lett til sinns da jeg forklarte at jeg ikke hadde nok melk til jenta mi. Det var ingen som sa noe direkte, men kom noen kommentarer på at mange fikk nå nok melk bare de pumpet ofte. Åååå, jeg blir sååå lei av å høre nettopp det. Jeg HAR pumpet masse, men NEI jeg fikk ikke masse melk av den grunn. Har så lyst å hyle ut at det ER ikke likt for alle!!!

Til dere som ikke har opplevd ubehag, - det er jo SUPERT!!! Håper det blir mer av det etter hvert. Og så håper jeg helsepersonell kan få mer opplæring på flaskemating og mme. De vet jo ingenting om det. Og det er litt av det som gjør at jeg føler det er tabu. Måtte jo være mye bedre om de kunne gi kyndig veiledning på hvordan man evt kunne få til delamming best mulig, evt backe opp mammaer slik at de føler seg vel i barseltiden uten at de kan amme. Det er jo vel så viktig for barnet.
 
Jeg syns det er så trist å lese at dere neste skammer dere over at barna blir flaskematet. Enig i at det er alt for lite informasjon om dette, og at ammepresset er veldig sterkt både på sykehus og helstasjon. Amminga har fungert fint for meg to ganger nå, men kjenner mange som har slitt så masse og etterhvert har gått over til erstatning. '

Det er så masse fokus på hva som best for barnet, men ingen som snakker om hva som er best for mamma. Jeg mener at det aller viktigste når det gjelder dette er at mammaen har det bra med seg selv og sitt valg, og ikke sliter seg fullstendig ut for å prøve å tilfredsstille noe de på helsestasjonen sier. Det er nok ting å bekymre seg for med små barn + masse hormoner i sving, så jeg syns virkelig ikke man skal behøve å sitte å ha dårlig samvittighet for at man gir mme hvis barnet er fornøyd og legger på seg, og man selv får mer overskudd av å slutte med amminga!

Jeg har aldri sett ned på de som flaskemater, verken på barselstreff eller kafeer. Syns egentlig det ser ganske praktisk ut noen ganger jeg. Så fint at flere enn bare mamma kan gi mat og oppleve så fint det er å ha en mett og fornøyd liten en på fanget :)
Lillemann her nekter å ta flaske. Pappaen syns det er ganske frustrerende til tider, for han føler at han ikke "strekker til" helt og kan gjøre han fornøyd når han er sulten. Og det er ikke alltid så lett for meg heller, som ikke kan dra bort fra han mer enn maks et par timer om gangen.

Lykke til videre. Og foreslår at hvis dere fortsatt tenker mye på dette, så bestill en time til fastlegen (hvis dere har en ok en dere føler for å prate med) og luft tankene deres litt. Det hjelper ofte.
Stå på jenter, flaske eller pupp, dere er uansett bra nok akkurat som dere er! :)
 

Jeg fullammet de første to ukene mini var født. Jeg fikk STORE sår og alt var bare vondt. Hadde infeksjon og var sikkert på vei til å bli betennelse. Jeg ble bare mer og mer deprimert av å amme. Hadde lite melk så han var konstant sulten. Mannen min beordret meg i seng for å sove mens han laget flaske. Ting ble så mye lettere! Jeg hadde sagt til meg selv før han var født at jeg skal ikke amme til enhver pris, men når man sitter oppi det så vil man liksom ikke slutte før man har prøvd alt. Men jeg ser nå at dette lett kunne blitt en depresjon av hele greia. Jeg føler det er bedre for mini at han har en mor som fungerer og kan kose med ham osv, enn å sitte å grue seg til neste mating. 

I min barselgruppe er det mange som gir med flasker, og noen som ammer. Ingen som dømmer noen. Det tror ikke jeg din barselgruppe heller gjorde, men du følte det sikkert slik om du var den eneste med flaske. Men ikke skam deg over å gi flaske. Tenk at barnet ditt må jo ha mat, og dette er eneste måten som funker. Det er mange maaange flaskebarn her i landet og det har jo gått bra med de aller fleste av dem :-D 

 
Jeg hadde problemer med ammingen når vi lå på sykehuset, fikk ikke noe spsielt hjelp heller:/ så det ende opp med brystskjold å dermed tok ikke lillegull puppen uten:( på sykehuset er de så fokusert på at man skal amme å at det går supert med en gang,men det gjør det ikke, det ble så mye styr at jeg følte meg misslykket og en dårlig mor:/ da vi kom kom hjem viste mamma meg noen ammestillinger å det funket:) etter hvert så følte jeg at jeg mestrett ammingen, tok 3 uker så våknet jeg opp med kjempe vondt i lymfen under arnhulen og høy feber, dro til legen å ble innlagt på sykehus med en gang, fikk diagnosen alvårlig mastitt, som resulterte til oprasjon og fjærning av lymfen + blodforgiftning:( siden jeg ble behandlet rask så fikk jeg en sjangse til å leve å være mor:) jeg ble faktisk nektet å amme etter dette, og det var tøft og høre når man endelig har fått det til... Så da ble d MME fra han var 3 uke å det fungerer kjempe fint:):) takk gud for alle gode hjelpemiddlene man har som sterilisator:) Men jeg reagere på at det er lite info om flaskebarn, må som regel sitte å google for å finne ut noe:/ All ære til de som får det til:):):) men flaskebarn er ikke anderledes enn andre barn etter min mening;)
 
er en gruppe på facebook som heter flaskeposten.
 
Back
Topp