Noen som føler seg svikta av venner??

[Hoppetussa28]

Hei!!!!!

noen som føler seg svikta fra venner etter man fant ut at man er gravid??;(
eller er det bare jeg.

føler liksom at man blir glemt,du ser virkelig hvem som er ekte venner.

føler meg egentlig litt alene til tider.....

 

[Miz-M]

Heldigvis ikke Jeg har gitt beskjed til mine nærmeste venner at jeg gikk i hi på grunn av dårlig form, og har nå siste ukene begynt å ta kontakt igjen Sist svangerskap føltejeg det litt som deg, og har flere nå som jeg ikke lenger har kontak med. Som du sier er når man er gravid man merker hvem sine ekte venner er.

 

[*rugekassen*]

I første sv.skap følte jeg det motsatt, ble VELDIG interessant at jeg var gravid og folk maste om å være "bonustanter" og ditt og datt.. Når ungen kom så skulle de se han og thats it... mange som forsvant da gitt! Så jeg ser hvem som er mine ekte venner etter å ha fått barn, og har fått mange nye pga barseltreff og andre med jevnaldrende barn

 

[MiniSpire]

Ja, jeg vet akkurat hvordan du føler det.. Opplevde det veldig i første svangerskap Denne gangen har vi ikke sagt det til noen enda da, bortsett fra svigerforeldrene mine og samboers søstre som fikk vite det i går.

 

[mamma10&13]

Jeg er "godt voksen" mamma (34 år) Jeg hadde få venner og enda så mista jeg vel omtrent alle de vennen jeg hadde da jeg ble gravid med gutten min...
Noen av de som jeg regnet som mine nærmeste venner har enda ikke sett han og han er snart 2,5 år. hos noen av disse er det nok snakk om sjalusi. dvs alle har barn selv, men ikke så godt forhold med sin samboer osv. jeg var lenge singel og barnløs etter de etablerte seg og jeg var nok en de kunne føle seg bedre enn, men så ble det slutt på det da jeg har en fantastisk samboer jeg har det veldig godt med og vi har fått barn.
men trist og kjedelig er det og bortsett fra samboeren og annen familie så er jeg ganske ensom til tider.

 

[Sphynx]

Jeg føler meg ikke svikta selv, men har vel kanskje svikta?
Jeg følte ovenfor et par single, barnløse venninner at det ble vanskelig å være venner da jeg ble gravid og fikk førstemann. Samtidig som jeg fikk mitt første barn ble en av mine venninner skilt fra mannen sin før de rakk å bli gravide. Jeg følte at vi var på helt forskjellige planeter; nybakt mamma og nyskilt singel...

 

[Nr2Ventes^^]

Både og.. Fikk mange "venner" jeg ikke snakket med omtrent før første svangerskap. Som plutselig skulle gjøre alt med meg. og noen som ikke kontaktet meg like mye som før. + noen jeg ikke kontaktet like mye (nettopp fordi visse folk ikke passet inn i det nye livet. ikke frekt ment, men hu ene foreks, som drakk i hverdagen selvom hun skulle møte meg osv.)
Og den ene nærmeste venninna mi arrangerte en del fester uten og invitere meg og sambo. hun mente at det ikke passet seg at jeg var der siden jeg trenger hvile osv. mn jeg hadde da heller spurt om personen orker eller vil jeg da. istedet for å gå utifra at de ikke kan. da jeg sa det, så sa hun, nei men jeg syns det var best.

 

[FruA]

Det var nok kanskje litt sånn med første, selv om jeg ikke mistet de, men ble ikke så nærme lenger.. Men vi var ganske unge, 21 når han ble født (førstemann), så mange som var på helt andre planeter (single eller par, men langt fra unger).. Men vi har faktisk noen skikkelig gode venner av oss (felles) som vi har hatt hele veien og som ennå ikke har unger, og det er litt gøy å ha noen av "de" P) også, for kan bli nok bleiesnakk også Og ære være de som har gjort mye for å komme til oss mange ganger fordi vi ikke hadde barnevakt osv etterhvert som det ble vanskelig å ha med i vogn el.. Men ellers har vel omtrent alle vennene våre slått seg til ro og fått barn nå/skal ha snart Jeg er mye med familien min også, veldig godt forhold til søsteren min som har unger i samme alder som mine

 

[Hoppetussa28]

familien vil alltid være der ihvertfall

det er betryggende

 

[Siri]

Jeg er den første i min vennegjeng som får unge. Jeg gifta meg i fjord og forlova meg for noen år siden. Jeg har vært først ute med det meste. I vennegjengen er vi alle 24 år. Jeg har nesten fått litt dårlig samvittighet ovenfor mine venninner til tider. De sier alltid hvor langt jeg har kommet og hvor godt etablert jeg er, men det virker ikke som om det er noe sjalusi i bildet, egentlig bare glede. Men det blir jo spennende å se når ungen kommer, men jeg tror nok de nærmeste venninnene mine vil være dem de alltid har vært for meg .. Ikke noe gøy å høre at andre her inne har negative erfaringer. Hvis dere har venner som svikter og oppfører seg dårlig etter dere har fått barn, så er dere for god for dem uansett.