Noen som er uenige med far/medmor?

I

Isen2024

Flørter med forumet
Har en litt fortvilende situasjon. Jeg og pappa er uenige i forhold til hvordan vi skal forholde oss til dagsøvn. Jeg er ikke enig i at baby skal gråte i villelse når hun ikke klarer å sovne på dagen, da vil jeg trøste og hjelpe. Han mener at hun må lære seg å sovne på egenhånd på dagtid også (ho er veldig flink på nattestid) og at vi bare må stå i det og trille vognen til hun sovner. Han sier han ikke vil skape et barn som sutrer for alt for å få viljen sin.... Hun er 5 måneder...

Tar jeg feil her? Burde jeg tåle mer gråt for å forhindre et "sutrete" barn?
Sitter nå ute på veranda med støydempende hodetelefoner og "kan du ikke bare sove på ørene", men finner ikke problemstillingen der :sad010
 
Kjenner meg igjen og har flere venninner som har stått i det samme. Mødrene synes det er vanskelig med gråt og fedrene har et mer «gammeldags» syn på gråt og oppdragelse.

Jeg jobber selv med barn (spesialpedagog) og har lest mye om tilknytningsteorier osv. Det er vel noe forskning som viser til at det ikke er skadelig å la barnet gråte seg i søvn og en eldre generasjon som sier «det ble folk av oss og». Jeg vet at jeg var at barn som gråt meg i søvn i både seng og vogn, uten at det har gitt meg noen varige mén. Men personlig er jeg ikke komfortabel med å la datteren vår gråte seg i søvn. Så det jeg kan anbefale er Lillemini (Instagram og app). Appen koster 100 kr i måneden og er veldig fin! Mange gode tips.

Jeg tror at dersom barn føler seg sett og forstått, så blir det trygge barn.

Mye har også med barnets temperament å gjøre. Noen har barn som er fleksible og «enkle», andre har barn som krever mer. Vi har et barn med mye temperament. F.eks. har vognen vært helt krise for våres helt fra start. Begynte å trille en del korte turer når hun aksepterte det for noen uker siden. Tar henne alltid opp hvis hun gråter. Nå er vognen helt topp og hun sovner der på egenhånd (uten gråt). Det tror jeg er fordi vi har brukt god tid på å bli venn med vognen.

Men samtidig kan det være at dersom mannen min hadde fått bestemme, så hadde hun grått seg i søvn i den og kanskje akseptert den på den måten og? Jeg vet ikke.. Men jeg synes det er godt og møte hennes behov, med minst mulig gråt.

Tror man må kjenne etter hva som er riktig for en selv, men i podcasten du snakker om er det vel opp/ned-metoden som nevnes (ta opp for trøst og ned igjen i seng/vogn når barnet er rolig). Har veldig troen på det kan fungere fint for noen, men ikke vår. Hun hadde nok blitt mer forvirret og sint. Det er uansett ikke farlig og prøve seg litt fram, og på denne måten møter du barnets følelser. Det er også mulig å ta dette opp med helsesykepleier. Dere finner ut av det. Lykke til :Heartred
 
Last edited:
Og jeg vet ikke om du har byttet del på vognen, men dette forandret mye for oss. Da vi tok i bruk sittedelen, så likte hun vognen mye bedre:)
 
Jeg tenker at det er ingen grunn til å la den lille gråte hvis det gjør deg ukomfortabel, det går an å lære toleranse for ting uten å strekke det til masse gråt som nevnt over. Vi har også en som hatet vogn men har øvd masse og stoppet når det ble gråt og nå går det fint. Det tar nok bare lengre tid. Tenker du må forklare for partner hvor fælt/uutholdelig dette føles for deg og spørre om dere ikke heller kan prøve uten en stund først. Tenker og det er forskjell på gråt og klaging nå som de blir litt større. Han får aldri gråte uten trøst, men klager han kan det hende vi bare prater litt med ham.
 
Synes også sånn gråting er helt forferdelig, og det skjærer seg inni meg hvis ho sutrer eller gråter for mye. Hadde ikke klart å gått og hørt på det.. :Heartred Vondt for både mor og baby. Pappaen her er heldigvis enig med meg, og har foreløpig ikke sagt noen ting mot hvordan jeg vil gjøre ting. Tror ikke han heller er så fan av skriking, og vil helst hun skal være fornøyd og ha det behagelig. De lærer seg å finne søvnen en eller annen gang, og om et år eller to-tre, så er det bare nattsovingen igjen uansett. Så selv stresser jeg veldig lite med sånt.

Kan ikke se for meg at det å trøste en gråtende baby gjør dem til et barn som sutrer for å få viljen sin heller. Jeg har ikke latt mine gråte seg i søvn, men de sutrer ikke helt til de får viljen sin nå allikevel. De er seks og snart fire. Å hjelpe en baby til å finne søvnen er noe annet enn å gi etter for en treåring som vil ha is og godteri hele tiden. Tenker jeg :Heartred
 
Et så lite barn har ingen forutsetninger for å manipulere med gråt eller sutre for å få viljen sin. Det er den eneste måten det kommuniserer på og prøver å fortelle deg noe, da tenker jeg det er viktig å respondere på det! Trygge barn blir skapt når de føler seg trygge og hørt.
Og vi som mødre er skapt til å respondere, jeg kan syns det er fysisk vondt når mini gråter. Menn er ikke koblet helt på samme viset tror jeg
Men gråt er jo ikke farlig i seg selv, men stol på deg selv og prat med pappaen om det.
Det å møte primære behov til en baby vil ikke skape sutrende barn tror jeg.
 
Det hun over meg sier ❤️

Heldigvis er jeg og pappaen enig om å ikke la henne ligge å gråte, men om han hadde vært uenig kunne han tatt seg en bolle og lest seg opp... ingen får meg til å høre på at babyen min gråter uten å respondere på behovene hennes, så greit er det. Er ganske kompromissløs når det gjelder grensene mine... :)

Når det er sagt, jeg hører an gråten, og hun har ved flere anledninger grått i 1-2 minutter ved innsovning uten at det har skadet. Vi hører jo forskjell på typer gråt. Når de virkelig trenger noe så er gråten mye mer intens enn sutringen min baby hvert fall får når hun er litt overtrøtt og må finne søvnen.

Jeg praktiserer det samme både ved dupp på dagtid og når hun skal sove på kvelden. Ikke legge-rutinen, men at hun skal slippe å skrike seg i søvn. Gråter hun skikkelig så får hun smokk evt blir tatt opp og kost med/roet ned. Sutrer hun, venter jeg 2 min før jeg tilbyr smokken igjen og ser an i to nye minutter.
 
Tusen takk for mange gode råd og ord :Heartpink:Heartpink Vi får ta oss en nærmere prat om saken ja, så får jeg presisere litt hardere på hvordan det kjennes for meg og hvor mye det betyr for meg. Har nå vært på reise hjem til min familie alene, og det har vært null gråt og til kvelden har hun sovnet på 15 min :Heartred hun har dog sovet noe mindre på dagtid enn hun pleier, men vært blid og fornøyd i det minste :happy:
 
Jeg har fått anbefalt av svigermor å bare la hun gråte til hun sovner. Det er så utenkelig for meg, og jeg vet at babyen min ikke klarer å roe seg ned selv.. noen babyer har større evne til å roe seg selv, min bare fyrer seg mer og mer opp. Jeg har trillet henne hylende en gang i oppimot en time da jeg hadde ikke mulighet til å løfte henne opp eller amme der vi var og hun var grisetrøtt men klarte ikke å falle til ro uten nærhet... Ingenting hjalp liksom, hun ble ikke ferdig, ble bare verre og verre og verre...

Jeg mener å ha lest at det ikke er lenger anbefalt av ekspertene. Synes det er oppsiktsvekkende å lese artikkel under- kan være forbundet med fare for å utvikle ADHD og andre vansker..

Uansett det gjør også fysisk vondt for meg å høre på i mer enn ett par minutter. Heldigvis er mannen enig med meg og ikke sin mor.
https://www.babyverden.no/blogg/blogger-nina-skrikekur-er-tillitsbrudd-mot-babyen/
 
Kjenner jeg blir så sint på vegne av små babyer, mot disse svigermødrene og sønnene deres som ikke vil stå i mot :/ Så mange triste skjebner, pga en hardnakket gammel overtro om at babyer kan regulere seg selv. Spør svigermor og mannen om de ville funnet det hyggelig å være 97år, hjelpesløs, sengebunden, mistet språk, ligge der i en våt bleie med både redsel, sult og behov for å ha noen i nærheten av deg til å holde hånda di - men ropene etter hjelp faller på døve ører. Fordi noen har sagt til datteren og pleierene, at om de kommer inn nå så lærer hun aldri å sovne selv, hun blir så bortskjemt om vi skal drive å hoppe på hvert lite behov den gamlingen har. Det ville ingen likt, men med små babyer skal det liksom være ok? Nei :(
 
Ballerinapåperina skrev:
Jeg har fått anbefalt av svigermor å bare la hun gråte til hun sovner. Det er så utenkelig for meg, og jeg vet at babyen min ikke klarer å roe seg ned selv.. noen babyer har større evne til å roe seg selv, min bare fyrer seg mer og mer opp. Jeg har trillet henne hylende en gang i oppimot en time da jeg hadde ikke mulighet til å løfte henne opp eller amme der vi var og hun var grisetrøtt men klarte ikke å falle til ro uten nærhet... Ingenting hjalp liksom, hun ble ikke ferdig, ble bare verre og verre og verre...

Jeg mener å ha lest at det ikke er lenger anbefalt av ekspertene. Synes det er oppsiktsvekkende å lese artikkel under- kan være forbundet med fare for å utvikle ADHD og andre vansker..

Uansett det gjør også fysisk vondt for meg å høre på i mer enn ett par minutter. Heldigvis er mannen enig med meg og ikke sin mor.
https://www.babyverden.no/blogg/blogger-nina-skrikekur-er-tillitsbrudd-mot-babye
Klikk for å utvide …

Det må ha vært helt forferdelig for deg i den situasjonen å ikke ha mulighet å plukke henne opp :Heartred

Det skal sies hos oss, hun ligger aldri alene og gråter, han er alltid ved henne, problemet er at han plukker henne ikke opp uansett hvor mye hun gråter. Og jeg mener som deg at når hun ikke klarer å finne roen selv må vi hjelpe med å roe henne på den måten som funker.

Det er rart hvordan så mange klarer å høre på babyen sin gråte og ikke gjøre noe med det :s
 
Niks nei, når de er så små lar jeg ikke baby gråte. Jeg har to fra før og med begge har vi måttet gå gjennom en periode hvor vi rett og slett bare måtte være strenge, skru av ørene og stå i det når de skulle lære seg å sovne alene, men det var ikke i den minste babyperioden. Husker ikke eksakt når men de var i hvert fall så store at de stod i sprinkelsengen. De mannfolka kan være verdt å høre på når det litt mer ettergivende mammahjerte vil gi etter, men i ditt tilfelle mener jeg han er litt for tidlig ute. Nå er det baby sine premisser og masse trygghet som gjelder. Det blir ikke sutrebaby av det.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp