Noen som er/har vært hormonelle?

Sjokoladedilla:)

Blir kjent med forumet
Noen som har lyst til å dele historier hvor de har vært preget av gravidhormoner? Her sipper jeg enda lettere enn vanlig, og har et nytt temperament jeg ikke har hatt før mot mannen:p Blir forholdsvis fort irritert på han:p
 
Rett etter vi hadde spist middag ville eg gå på shopping på senteret. Selvfølgelig skulle det skje med en gang. Tok på meg jakken og gikk opp til sambo. Der han forklarte meg at vi kunne vell gjerne ryddet etter middagen før vi gikk ut. Eg endte opp i boden gråtende uten og helt vite hvorfor :facepalm:
 
Rett etter vi hadde spist middag ville eg gå på shopping på senteret. Selvfølgelig skulle det skje med en gang. Tok på meg jakken og gikk opp til sambo. Der han forklarte meg at vi kunne vell gjerne ryddet etter middagen før vi gikk ut. Eg endte opp i boden gråtende uten og helt vite hvorfor :facepalm:
Haha :) I forrige svangerskap ble jeg så frustrert at jeg kastet en tallerken i gulvet:p
 
Var et udyr forrige gang jeg gikk gravid!:p haha! Var kun to perioder der det toppa seg helt! Den ene gangen klikka jeg i vinker fordi sambo tøysa med en stekespade til den knakk, å da klikka det helt for meg! Grein å var helt gal! Endte med at vi fikk 4 nye stekespader til jul av tante:p hele familien har ledd godt av den historien! Ikke bare bare å være hormonell;p
 
Vel, ja, jeg ligger nå her på sofaen og griner fordi jeg synes det er så trist at jeg ikke orker å være med mann og barn ut i hagen og leke. Litt usikker på om det er hormoner eller om det faktisk er akkurat så trist som det kjennes. Det er da trist, er det ikke?:(
 
Jeg merker at jeg er utrolig lettrørt. Får gråten i halsen og tårer i øynene hvis jeg ser noe på tvn eller snakker om noe nostalgisk/koselig. Klarer nesten ikke å få ordene ut :arghh::shy:
 
Er utrolig følsom om dagen og veksler mellom veldig glad og helt forferdelig trist. Gårdagen var helt forferdelig. Var helt utafor og måtte bare komme meg i seng tidlig på grunn av de ekstreme bølgene med tristhet som kom skyllende innover meg uten noen spesiell grunn. Satt til slutt apatisk i sofaen og bare gråt og gråt til slutt.. Da ble det senga på meg. Så var alt greit igjen i morges.. rare greier!! Ikke så greit når min kjære sitter og lurer på hva som skjer og ikke får gjort noenting med det. Fikk tilslutt overbevist han om at det bare var hormonene som var i sving da, og at det ikke var hans skyld.
 
Jeg begynte å hylgrine fordi det var tomt for brød. Jeg hadde ikke hatt matlyst på mange dager og når endelig matlysten kom var det bare brød jeg ville ha. Samboeren ble skjelt ut og måtte trøste meg
 
Jeg satt å suttra til gubben over at jeg ikke hadde fått noen oppmerksomhet på morsdagen, hvorpå han legger hodetelefonene helt over ørene sine så han ikkr hører meg.. hormonene gjorde at jeg begynte å grine, noe han ikke registrerte >.<
 
Skulle skifte dynetrekk på dobbeltdyna mi i går og alt ble bare krøll inni der så kasta alt fra meg og begynte å grine. :p Mannen måtte komme og ordne det og trøste meg! :) Skal ikke så mye til dagen....
 
Forrige svangerskap var jeg mye sur og klikka totalt den ene gangen jeg fant en hvit sokk i den mørke klesvasken. Endte i hulkegråting å snørr:p
I kveld rabler jeg fordi jeg ikke finner "riktig" fleecebukser som barna skal bruke i morgen! Må vaske mer klær:( tror jeg burde få fritak fra klesvasken når jeg er gravid:p
 
Har veldig humørsvingninger. Den ene dagen kan jeg være skikkelig lei meg og gråte av det minste, og andre dagen kan jeg fly i taket.. Men det dumme er at sambo ikke forstå noenting av graviditeten... Han blir bare sur og oppgitt, å da blir jeg jo bare enda mer lei meg/sinna.. :p
 
Har vore so dårleg dei siste vekene at eg ikkje har klart å involvere meg med 2åringen, alt har falt på mannen. Igår såg eg eit program om dyreverdens aleneforeldre, og begynte å hylgrine fordi eg følte ein fuckings sjøhest var ein bedre forelder enn meg..
 
Haha :) De er flinke som holder ut :p min samboer har vertfall fått gjennomgå :p
 
Back
Topp