Noen som deler?

Ønskedrøm2016<3

Ønskedrøm2016<3

Betatt av forumet
Heihei:)
Hva og hvem deler dere ting med?:)

Her vet foreldrene våre og ett par av de nærmeste vennene våre at vi må igjennom ivf, men det er jo så mange som tar så lett på alt, sikkert fordi at de ikke har satt seg inn i hva det egentlig innebærer.. Hehe
Nå har jeg faktisk ordnet meg en ny insta konto, hvor jeg følger en del damer både i norge og andre land som går igjennom ivf, og har da mulighet til og evt oppdatere de jeg måtte ønske på denne kontoen:)
Andre som bruker "sosiale medier" eller noe?:)
 
Ønskedrøm2016<3 skrev:
Heihei:)
Hva og hvem deler dere ting med?:)

Her vet foreldrene våre og ett par av de nærmeste vennene våre at vi må igjennom ivf, men det er jo så mange som tar så lett på alt, sikkert fordi at de ikke har satt seg inn i hva det egentlig innebærer.. Hehe
Nå har jeg faktisk ordnet meg en ny insta konto, hvor jeg følger en del damer både i norge og andre land som går igjennom ivf, og har da mulighet til og evt oppdatere de jeg måtte ønske på denne kontoen:)
Andre som bruker "sosiale medier" eller noe?:)
Klikk for å utvide …

Vi er ganske åpene om det til alle egentlig. Når skal du igang?:)
 
Ønskedrøm2016<3 skrev:
Vi venter på brev fra UNN np, kommer vel iløpet av neste uke forhåpentligvis :)
Så spent på hva de sier der:p hehe
Klikk for å utvide …

Så spennende:) ja det er veldig spennende å se hva som skjer videre, er ikke alltid like lett med denne ventingen men forhåpentligvis er det verdt det til slutt :D
 
Vi begynte hele greia fryktelig privat, men nå forteller vi hvis noen spør eller hvis en situasjon "krever" det. (Helt ærlig: når jeg ikke orker mer) Jeg har blant annet blitt kjempelei av kommentarer som "dere er vel de neste nå" og spørsmål om ikke vi skal ha snart. Det er sikkert slemt gjort av oss, men jeg har faktisk begynt å slenge tilbake at det kommer an på flere enn meg(typ sykehuset etc), og alt er ikke så enkelt bestandig. Enten skjønner de ingenting eller så unnskylder de seg og slutter å spørre, hehe. Og jeg har begynt å følge andre med den instagrammen jeg bruker til vanlig nå, orker ikke gjemme meg mer :)
 
minimeah skrev:
Vi begynte hele greia fryktelig privat, men nå forteller vi hvis noen spør eller hvis en situasjon "krever" det. (Helt ærlig: når jeg ikke orker mer) Jeg har blant annet blitt kjempelei av kommentarer som "dere er vel de neste nå" og spørsmål om ikke vi skal ha snart. Det er sikkert slemt gjort av oss, men jeg har faktisk begynt å slenge tilbake at det kommer an på flere enn meg(typ sykehuset etc), og alt er ikke så enkelt bestandig. Enten skjønner de ingenting eller så unnskylder de seg og slutter å spørre, hehe. Og jeg har begynt å følge andre med den instagrammen jeg bruker til vanlig nå, orker ikke gjemme meg mer :)
Klikk for å utvide …

Ja, det er noe med de der kommentarene..
Noen skjønner absolutt ikke st drt kan være ett sårt tema for noen:/
Mine svigerforeldre har vært veldig opphengt i barnebarn og snakket mye rundt det, helt til jeg fikk så nok at jeg bare raste masse ut av meg, nå vet svigermor hva vi går til så omsider er det endelig litt fred og få fra den leiren :p hehe
Samboer er en smule mere skjenert og privat enn meg, så må bare respektere at han ikke ønsker dele så mye foreløpig i alle fall :) vi er jo enda tidlig i prosessen, så kanskje det kommer senere:)
 
Ønskedrøm2016<3 skrev:
Heihei:)
Hva og hvem deler dere ting med?:)

Her vet foreldrene våre og ett par av de nærmeste vennene våre at vi må igjennom ivf, men det er jo så mange som tar så lett på alt, sikkert fordi at de ikke har satt seg inn i hva det egentlig innebærer.. Hehe
Nå har jeg faktisk ordnet meg en ny insta konto, hvor jeg følger en del damer både i norge og andre land som går igjennom ivf, og har da mulighet til og evt oppdatere de jeg måtte ønske på denne kontoen:)
Andre som bruker "sosiale medier" eller noe?:)
Klikk for å utvide …
Vi har vært veldig åpne om det hele veien. Deler med "alt og alle" når jeg snakker med folk og man kommer inn på temaet. Vil ikke at det skal være tabubelagt. Deler dog ikke på min private Facebook e.l, men har som du en egen instagram konto. Har der kommet inn i et veldig fint miljø med folk fra hele verden som sliter med det samme ;-) Legg meg til om du vil - icsichild :-)
 
Jeg er åpen om det til de som lurer. Og har fortalt det til flere på jobb, venner og de fleste i familien. Er også ganske åpen om det på instagram, men legger ikke ut oppdateringer der om hvor langt vi er i løpet. Har alltid vært en veldig åpen person, så om noen spør så forteller jeg :)
 
Vifvik skrev:
Vi har vært veldig åpne om det hele veien. Deler med "alt og alle" når jeg snakker med folk og man kommer inn på temaet. Vil ikke at det skal være tabubelagt. Deler dog ikke på min private Facebook e.l, men har som du en egen instagram konto. Har der kommet inn i et veldig fint miljø med folk fra hele verden som sliter med det samme ;-) Legg meg til om du vil - icsichild :-)
Klikk for å utvide …
Da følger jeg deg. Synes det er spennende å følge andre i samme situasjon :)
 
Vifvik skrev:
Vi har vært veldig åpne om det hele veien. Deler med "alt og alle" når jeg snakker med folk og man kommer inn på temaet. Vil ikke at det skal være tabubelagt. Deler dog ikke på min private Facebook e.l, men har som du en egen instagram konto. Har der kommet inn i et veldig fint miljø med folk fra hele verden som sliter med det samme ;-) Legg meg til om du vil - icsichild :-)
Klikk for å utvide …


Da følger jeg deg :)
 
Ønskedrøm2016<3 skrev:
Ja, det er noe med de der kommentarene..
Noen skjønner absolutt ikke st drt kan være ett sårt tema for noen:/
Mine svigerforeldre har vært veldig opphengt i barnebarn og snakket mye rundt det, helt til jeg fikk så nok at jeg bare raste masse ut av meg, nå vet svigermor hva vi går til så omsider er det endelig litt fred og få fra den leiren :p hehe
Samboer er en smule mere skjenert og privat enn meg, så må bare respektere at han ikke ønsker dele så mye foreløpig i alle fall :) vi er jo enda tidlig i prosessen, så kanskje det kommer senere:)
Klikk for å utvide …
Det kan godt hende :) vi har begge to her åpnet oss mer og mer ettersom tiden har gått :)
 
Vi er ganske åpne om problemet med barnløshet hvis vi blir spurt rett ut om det - sånne spm som "skal ikke dere snart ha barn da?" og sånn. Jeg synes det er mye bedre enn å få de samme spørsmålene igjen og igjen. Og jeg synes det er helt unødvendig at det er så tabubelagt som det er. Man skal liksom ikke prate om det, og hvorfor er det egentlig sånn? Det er flere ganger jeg har hatt lyst til å poste et innlegg om det på Facebook, men det har jeg ikke turt helt :P Kommer heller med noen små, diskré drypp her og der. Hehe.

Men akkurat hvor vi er i IVF-prosessen, vil jeg nok at vi holder litt for oss selv slik at vi slipper masse forventning og spørsmål fra andre hvis det skulle gå galt nå som vi er i gang med forsøk. Men jeg har et par nære venner som får vite alt, og mamma og pappa. Mannen er litt mer restriktiv med å informere sin "side", men er også åpen om det hvis han får direkte spørsmål.
 
Jeg fortalte det til min nærmeste venninne veldig tidlig når vi begynte å prøve. Eller så har vi holdt det helt skjult fram til nå. Nå har vi prøvd i ca syv år, så de siste månedene har vi fortalt det til mine foreldre, far og kona til mannen min, og noen av de nærmeste vennene våre. Det er veldig dumt siden det er tabubelagt, men jeg kjenner at det er kjedelig å bli forbundet med det å være barnløs. Jeg synes ikke det er noe moro når folk synes synd på oss, det blir bare tungvint... Samtidig så misunner jeg dere som er helt åpne, alt blir jo mye enklere hvis man ikke er i form, må bort fra jobb osv.
 
Har kun fortalt det til foreldrene våre :)
 
Har fortalt det til alle. Må reise langt og være vekke 5-10 dager så de fleste skjønner jo også hva som skjer og hvor vi er i prosessen. Fraværet påvirker en del greier på jobb så da har jeg også måttet være ærlig om det. Syntes det er veldig befriende.

Men jeg kommer mulig til å lyve og si at forsøket var mislykket ved positivt resultat, siden jeg ønsker å vente til uke 12 for å offentliggjøre det. Har mista før.
 
Vi eller spesielt jeg er ganske åpne om det, var ikke det før, men kom til et punkt at det var bedre å bare si det!
Sjefen er informert om alt også og får mye støtte der.
Egentlig godt å ikke holde det hemmelig, men kommer til å være litt difus i svarene til familie ved forsøket siden jeg vil helst holde det hemmelig litt hvis det går bra. Men vet ikke om det går da :p
 
Back
Topp