Er ikke lett å vite hva man skal si til et barn i en slik situasjon. Vi har en sønn på 9 år. Og han har ønsket seg småsøsken lenge. Vi har jo prøvd siden 2004 å gi han det, men har ikke lykkes ennå.
Vi har nå gjort oss ferdig 2. forsøk icsi, og venter spent på om spiren fester seg. Vi syns også at denne prosessen har vært veldig vanskelig i forhold til gutten, for han merker at det er noe som skjer. Vi sa ingenting ved det første forsøket, vi tenkte også at vi ville skjerme han. Men han merket at det var noe med mamma, for jeg hadde mye smerter fordi jeg var så stimulert+ mange bivirkninger. Da var han beskymret for meg.
Ved 2. forsøket bestemte vi oss for å fortelle det til han. Fordi han skulle slippe å lure på hva som skjer, og være beskymret, for vi så at det preget han veldig den 1. gangen, da er det bedre å si det til han. Barn skjønner faktisk mer enn vi tror. Men vi forklarte selvsagt ikke i detalj hva vi gjorde. Vi sa bare at vi måtte dra på sykehuset noen ganger for at legene skal prøve å hjelpe oss så vi kanskje kan få en baby og at mamma må bruke medisiner pga dette. Vi la selvfølgelig veldig stor vekt på at dette bare er" kanskje, kanskje , kanskje" og at det ikke er sikkert i det hele tatt.
Vi merker nå at han har vært en helt annen gutt, han har ikke sagt så mye ang. dette, ikke spurt noe særlig heller. Virker som han har godtatt det som det er. Dette har vært riktig for oss, men hver enkelt får jo vurdere hva som riktigst for dem.
Vil ønske dere masse lykke til[:)] Håper det ordner seg for dere, og at dere finner ut av hva som er best for dere og barnet[:)]
