Hei, en uerfaren og ny en her..
Lurer på om det er noen her med lavt stoffskifte og som kan litt om dette. Jeg har flere kvinner i nær familie med lavt stoffskifte og som går på Levaxin. Jeg er nå 15 uker på vei med mitt andre barn, og er i helt forferdelig form. (Kjempefin form i forrige svangerskap). Jeg har selv bedt om at det ble tatt prøver for stoffskiftet mitt, og når jeg kom til legen for å få svar på disse kom jeg til en turnuslege da min fastlege var opptatt. Hun kunne tydligvis INGENTING om stoffskifte. Jeg fikk beskjed om at ett av tre hormoner som ble testet var veldig lavt, og at de derfor hadde bedt om testing av anti TPO- som viste normale verdier. Jeg har ikke fått sett disse resultatene og turnuslegen kunne ikke si hvilket homon det dreide seg om. Jeg gikk ut mindre klok enn når jeg kom inn.
Nå har jeg som sagt levd med kvinner som har denne sykdommen og sett hva den gjør både før og etter diagnosen har blitt stilt. Og jeg kjenner meg igjen.. Jeg blir veldig sliten, veldig trøtt og har lett for å bli deprimert. Sliter med hodepine omtrent konstant, og er veldig lite motivert for noen ting. Kjenner ikke glede over noe, og må mange ganger ty til sinne for å holde meg oppe (adrenalin). Ikke så lett med full jobb, ett barn som krever sitt, hus og mann. Jeg har fått beskjed om at det ikke er nødvendig å medisinere og at nye prøver vil bli tatt om noen måneder.
Jeg klarer ikke å slå meg til ro med dette, og blir veldig takknemlig om noen kan komme med noen fornuftige innfall!
Lurer på om det er noen her med lavt stoffskifte og som kan litt om dette. Jeg har flere kvinner i nær familie med lavt stoffskifte og som går på Levaxin. Jeg er nå 15 uker på vei med mitt andre barn, og er i helt forferdelig form. (Kjempefin form i forrige svangerskap). Jeg har selv bedt om at det ble tatt prøver for stoffskiftet mitt, og når jeg kom til legen for å få svar på disse kom jeg til en turnuslege da min fastlege var opptatt. Hun kunne tydligvis INGENTING om stoffskifte. Jeg fikk beskjed om at ett av tre hormoner som ble testet var veldig lavt, og at de derfor hadde bedt om testing av anti TPO- som viste normale verdier. Jeg har ikke fått sett disse resultatene og turnuslegen kunne ikke si hvilket homon det dreide seg om. Jeg gikk ut mindre klok enn når jeg kom inn.
Nå har jeg som sagt levd med kvinner som har denne sykdommen og sett hva den gjør både før og etter diagnosen har blitt stilt. Og jeg kjenner meg igjen.. Jeg blir veldig sliten, veldig trøtt og har lett for å bli deprimert. Sliter med hodepine omtrent konstant, og er veldig lite motivert for noen ting. Kjenner ikke glede over noe, og må mange ganger ty til sinne for å holde meg oppe (adrenalin). Ikke så lett med full jobb, ett barn som krever sitt, hus og mann. Jeg har fått beskjed om at det ikke er nødvendig å medisinere og at nye prøver vil bli tatt om noen måneder.
Jeg klarer ikke å slå meg til ro med dette, og blir veldig takknemlig om noen kan komme med noen fornuftige innfall!