Vi var hos helsesøster med lillemann på 7 måneder i dag, og jeg klaget min nød over hvor grusom leggingen er her i huset og at den ikke blir bedre uansett hva vi gjør. Han skriker av full hals, er helt utrøstelig og slukner kun i armene våre eller i bæresele. Ved førstnevnte våkner han opp igjen etter 20-30 min, skriker, og sånn har vi det gående fra 19 til 00.
Skal ikke snakke så mye om leggingen her, men helsesøster har jo fulgt kampen vår, og nå mente hun at vi skulle få sjekket ham for stille refluks, for hun mente dette ikke var normalt. Skal ringe legen i morgen!
Men jeg googlet litt, og jeg fikk inntrykk av at stille refluks ikke er spesielt lett å påvise, og at mange fastleger har lite kunnskap om det. Mange av treffene er forum sånn som dette, og jeg får ikke inntrykk av at det er så mye skrevet av fagfolk?
Likevel kjenner jeg igjen mye av det folk skriver om sine barn:
- Urolig og smertepåvirket som nyfødt, vi lurte på om han hadde kolikk. Prøvde melkefritt kosthold, men så ikke noen bedring. Ble bedre av seg selv etter noen uker.
- spiste helt utrolig ofte, hver time eller annenhver time til han var nesten 4 måneder.
- har aldri sovet på ryggen, bare på venstre side eller på magen etter at han klarte å snu seg selv.
- sovner ikke i senga, kun i vuggende i armene våre (eller i vogn).
- våkner hver andre time hver natt.
- blitt enda mer fortvilt og desperat ved legging etter at vi begynte med fast føde.
- gulper ikke spesielt mye, men hører at han svelger en del. Har vært redd han skulle kveles på eget gulp i bilstolen osv. da han var yngre.
- utålmodig på gulvet, liker ikke spesielt godt å ligge der.
- kaver og styrer under amming, slipper puppen og gråter. Dette har han gjort nesten siden han ble født, og holder på enda.
Jeg vet ikke, synes mye av det stemmer. Men det er rart at det er kveldene og nettene som er så ille for ham, for han kan bysses litt og sove lur i senga si på dagtid... Han har heller aldri slitt med vektoppgang, han er en plugg på 9,5 kilo
Får vondt inni meg hvis det er refluks, for vi har jobbet så hardt for å få ham til å roe seg i egen seng og ikke ta ham opp, han har grått masse og vi har kjørt streng linje. Men tenk om han har hatt vondt hele denne tida? Det er utrolig kjipt å tenke på.
Er det noen med erfaring? Hva kan legen gjøre? Hva hvis vi ikke finner ut av det? Hva gjorde dere?
Skal ikke snakke så mye om leggingen her, men helsesøster har jo fulgt kampen vår, og nå mente hun at vi skulle få sjekket ham for stille refluks, for hun mente dette ikke var normalt. Skal ringe legen i morgen!
Men jeg googlet litt, og jeg fikk inntrykk av at stille refluks ikke er spesielt lett å påvise, og at mange fastleger har lite kunnskap om det. Mange av treffene er forum sånn som dette, og jeg får ikke inntrykk av at det er så mye skrevet av fagfolk?
Likevel kjenner jeg igjen mye av det folk skriver om sine barn:
- Urolig og smertepåvirket som nyfødt, vi lurte på om han hadde kolikk. Prøvde melkefritt kosthold, men så ikke noen bedring. Ble bedre av seg selv etter noen uker.
- spiste helt utrolig ofte, hver time eller annenhver time til han var nesten 4 måneder.
- har aldri sovet på ryggen, bare på venstre side eller på magen etter at han klarte å snu seg selv.
- sovner ikke i senga, kun i vuggende i armene våre (eller i vogn).
- våkner hver andre time hver natt.
- blitt enda mer fortvilt og desperat ved legging etter at vi begynte med fast føde.
- gulper ikke spesielt mye, men hører at han svelger en del. Har vært redd han skulle kveles på eget gulp i bilstolen osv. da han var yngre.
- utålmodig på gulvet, liker ikke spesielt godt å ligge der.
- kaver og styrer under amming, slipper puppen og gråter. Dette har han gjort nesten siden han ble født, og holder på enda.
Jeg vet ikke, synes mye av det stemmer. Men det er rart at det er kveldene og nettene som er så ille for ham, for han kan bysses litt og sove lur i senga si på dagtid... Han har heller aldri slitt med vektoppgang, han er en plugg på 9,5 kilo
Får vondt inni meg hvis det er refluks, for vi har jobbet så hardt for å få ham til å roe seg i egen seng og ikke ta ham opp, han har grått masse og vi har kjørt streng linje. Men tenk om han har hatt vondt hele denne tida? Det er utrolig kjipt å tenke på.
Er det noen med erfaring? Hva kan legen gjøre? Hva hvis vi ikke finner ut av det? Hva gjorde dere?
