Noen med 3 eller flere tette barn?

[✨St@rdust✨]

Har akkurat tatt en graviditetstest som viser «gravid». Dette var ikke planlagt og går på prevensjon. Vi har 3 barn hvor eldste akkurat er fyllt 5, mellomste 3 og minste 1 år (21-22 mnd mellom alle). Trenger vell ikke legge skjul på at det er tidvis hektisk, og mye jobb med 3 tette. Men det går fint, vi klarer oss bra. Barna har stor glede av å være så tette, har bestandig ha noen å leke med, selv om de også kan krangle over di minste ting . Vi var vell egentlig innstilte på at sistemann gjorde familien komplett. Men her sitter jeg med positiv test og vet ikke om jeg skal le eller gråte. Jeg og mannen er begge i full jobb, er begge ledere og tjener godt. Så står ikke på økonomien. Vi eier også eget hus og har stor bil. Men mine tanker går mer på om det lar seg gjøre med en til? Er det noen her som har 4 så tette som kan fortelle meg hvordan overgangen fra 3 til 4 var? Kjenner allerede nå på dårlig samvittighet og redsel for å ikke klare gi alle sammen like mye oppmerksomhet som jeg hele tiden ønsker. Kanskje jeg over tenker, kanskje ikke.. Noen med erfaring eller gode råd?

 

[Gårdsfruen]

Jeg kan ikke svare helt på det. Men har et familiemedlem som ikke planlagt fikk nr 4. Det har gått bra, men de forteller selv at det ble litt mer vanskelig diverse ting. Mye av det kommer nok av at de nå har to tenåringer, en på 5 og en baby. Så de har sagt litt på spøk at 4 mann veltet lasse. Men at nå som den værst babytiden er over så går det bedre

 

[Mamma4life]

Du kommer ikke til å angre på at du får barnet Barnet er jo allerede skapt. Akkurat nå som barna er så små, er det hektisk. Men det er bare en midlertidig fase i livet og det blir enklere når de blir eldre

 

[Fudge]

Har akkurat tatt en graviditetstest som viser «gravid». Dette var ikke planlagt og går på prevensjon. Vi har 3 barn hvor eldste akkurat er fyllt 5, mellomste 3 og minste 1 år (21-22 mnd mellom alle). Trenger vell ikke legge skjul på at det er tidvis hektisk, og mye jobb med 3 tette. Men det går fint, vi klarer oss bra. Barna har stor glede av å være så tette, har bestandig ha noen å leke med, selv om de også kan krangle over di minste ting . Vi var vell egentlig innstilte på at sistemann gjorde familien komplett. Men her sitter jeg med positiv test og vet ikke om jeg skal le eller gråte. Jeg og mannen er begge i full jobb, er begge ledere og tjener godt. Så står ikke på økonomien. Vi eier også eget hus og har stor bil. Men mine tanker går mer på om det lar seg gjøre med en til? Er det noen her som har 4 så tette som kan fortelle meg hvordan overgangen fra 3 til 4 var? Kjenner allerede nå på dårlig samvittighet og redsel for å ikke klare gi alle sammen like mye oppmerksomhet som jeg hele tiden ønsker. Kanskje jeg over tenker, kanskje ikke.. Noen med erfaring eller gode råd?

Jeg har flere venner med 4 barn, varierende aldersforskjell, men alle klarer seg fint. Felles er at de reiser sjelden med fly, har gode rutiner for alt i hverdagen, kjøper seg fri fra det de kan/har råd til (vaskehjelp, matlevering) osv. Det er jo travelt, men de klarer seg jo fint!

Jeg satt også plutselig med uventet positiv test. Jeg vet akkurat hvilken dag det skjedde på tilogmed for vi har hatt "sikre perioder" og hoppe av i svingen som jeg bare kan bekrefte at er ubrukelig som prevensjon Har en baby på 10 mnd og en på 4 fra før og kjenner på mye av følelsene du beskriver. Allerede dårlig samvittighet over at minstemann ikke får være babyen lenger og bli klassisk mellomste barn.. Vi er litt i samme posisjon som dere så økonomisk vil det gå greit, men uvissheten om hvordan hverdagen vår skal bli og hvordan få alle barna til å føle seg sett er det jeg bekymrer meg mest for..

Så ikke så mange gode råd her, men du får plenty av omtanke! Jeg var ikke akkurat overbegeistret over positiv test, men det har gått seg litt til når sjokket fikk lagt seg! Lykke til

 

[HeltPåTur]

Venter på nr 6 nå selv. Det er mange barn, kos og kaos om hverandre. De tøffe periodene er skikkelig tøffe, mens de fine stundene er skikkelig fine og det er mange av dem
Jeg har ikke tenkt meg ikke om et sekund en gang, men klart en gjør seg noen tanker