Noen her som har vokst opp i fattigdom? *insp*

¤Woolfmother¤

¤Woolfmother¤

Forumet er livet
Vil du fortelle litt om hvordan det var for deg?
Hvordan har du det økonomisk i dag?

jeg har vokst opp i fattigdom. Fattigdom, alkohol og vold var endel av hverdagen min i mine ungdomsår. Men vi fikk god hjelp av barnevernet etterhvert, og pga dem har jeg kommet veldig godt ut av det!

Vi hadde ikke penger, mistet først leiligehten, så huset også flytta vi inn i en falleferdig kommunal bolig.

Og det var ikke sånn at vi hadde noen 1000 til overs etter at ting var betalt, vi hadde ikke penger! Hadde VELDIG ofte tomt kjøleskap f.eks

Mormor var flink til å hjelpe meg med klær og sko osv etter at det kom frem i lyset hvor ille det var, men hun var en meget sta dame og ville ikke hjelpe mannen til mamma så hun hjalp ikke dem økonimisk..

Men jeg var ikke så veldig prega av det EGENTLIG. Og det var pga at barnevernet hjalp til med fritidsaktiviteter og skoleutflukter osv.
 
Ikke jeg, men mannen. Men han har ikke vokst opp i Norge, så det er jo litt annerledes.
 
Ja det er nok noe ganske annet ja.. 
 
Ja, jeg vokste opp i irak og iran.. Vi hadde absoullt ingenting..

Vi var da 5 barn til sammen og alle sammen søv i en liten rom med ingen underlag:P
men jeg likte det, fordi om nettene vi brukte snakke sammen og søstera mi brukte fortelle skummle fortellinger [:D]

Vi spiste vannmelon med sånn nanbrød til middag, fordi det var ganske billig.. :-P men det var godt, så jeg savner det til tider.. :D og min pappa var aldri hjemme , fordi han risikerte å miste livet sitt.. hvis han var hjemme pga siden vi hadde flykta fra iran:-( så vi så han sjelden..

Så kom vi til norge og hele livet vårt ble snudd opp ned...

Nå eier jeg mitt eget leilighet, bil og det samme har resten av familien min:-)

Det er rart hvordan ting forandrers..

[:D]
 
ORIGINAL: Setareh

Ja, jeg vokste opp i irak og iran.. Vi hadde absoullt ingenting..

Vi var da 5 barn til sammen og alle sammen søv i en liten rom med ingen underlag:P
men jeg likte det, fordi om nettene vi brukte snakke sammen og søstera mi brukte fortelle skummle fortellinger [:D]

Vi spiste vannmelon med sånn nanbrød til middag, fordi det var ganske billig.. :-P men det var godt, så jeg savner det til tider.. :D og min pappa var aldri hjemme , fordi han risikerte å miste livet sitt.. hvis han var hjemme pga siden vi hadde flykta fra iran:-( så vi så han sjelden..

Så kom vi til norge og hele livet vårt ble snudd opp ned...

Nå eier jeg mitt eget leilighet, bil og det samme har resten av familien min:-)

Det er rart hvordan ting forandrers..

[:D]

stoooore kontraster fra norsk fattigdom til den type fattigdom du har opplevd!
Kjempeflott at du og familien har det bra nå! Det er vel fortjent![:)]
 
Jeg er opprinnelig dansk da, men er jo nordisk land det også[:)]

Flytta til norge i 1999, pappa flytta hit i 1996!

Pappa har jg sett hver 3 mnd i en helg omtrent hele livet mitt, siden han jobba i finnland og tyskland.

Mamma og pappa skilte lag da jg var under 3 år gammel. Pappa har i grunn drukket å alle år, og mamma begynte å drikke etter det blei slutt mellom pappa og mamma!

Da jg var 6 år gammel flytta vi til den byen der farmorn og farfarn minbodde(bor)

Hadde det ikke vært for besteforeldrene mine, så hadde ikke jg levd den dag idag, det tror jg hvertfall ikke selv?!

Mamma var sosialklient og alkoholiker. Mengte seg med feil folk og likesindete som seg selv[8|]

Jeg blei misbrukt psykisk og fysisk(banket, juling m.m) Var ofte vi ikke hadde mat i kjøleskapet, jg gikk med for små klær. Handlet bare på fretex og billigvarer. Og selvfølgelig billigøl! Kjenner et enormt sinne inni meg, den dag idag. Hvorfor skal man oppleve et sant helvete som barn! Sliter veldig med opplevelsene mine.

Kan legge ut en av tingene jg opplevde.

Var rundt 9 år gammel. Ligger å sover i senga mi. Seint, midt på natta. Blir vekt av at mamma står å skriker til med og drar meg ut av senga i håret mitt. Hu spør meg gjentatta ganger om hvor simba er hen?(hunden hennes) Jeg skjønner ingenting. Hu anklager meg for å ha glemt hunden da vi før på dagen hadde vært på butikken...

Hu har nå dratt meg inn i stua å driver å slår løs på meg, ansiktet og magen, med knyttneven. Hu har fanget meg inntil en stuevegg, så jg får ikke kommet meg unna. Hu fortsetter å slå og anklage meg for at jg har glemt igjen hunden hennes på butikken.

Greier endelig å komme meg løs og løper ut av verandadøren og ut i hagen. Der står den stakkars hunden lenka fast. Hu hadde glemt hu hadde lukka ut hunden i hagen.

Det er midt på vintern så er masse snø... jg har bare på meg truse og nattkjole og begynner å løpe bortover fortauet, til besteforeldrene mine.. kaldt som bare pokker, men er så redd.

Måtte gå en km i bekmørke midt på natta på vintern uten klær...

Står å ringer på midt på natta i en 3
tia og tar en halvtime å vekke besteforeldrene mine... Huff.

Så jah, har opplevd å være fattig på både mat, klær og ikke minst kjærlighet og moderlig omsorg.

Takker farmor og farfar for alt de har gjort for meg. Dem som har vært foreldrene mine, gjennom hele livet mitt
 
uff så trist.[&o] selv om mamma drakk mye og tillot myyyye å skje som jeg ikke skulle vært vitne til, så har hun alltid vært veldig glad i meg..
Hun ble innlagt på psykiatrisk da jeg var, tja 14-15 år eller noe sånt, og etter det har alt bare gått oppover,
I dag har hun og mannen det veldig bra, og økonomisk er det også mye bedre.[:)]
 
Kommer vel an på hva man regner som fattigdom. Mamma og pappa leide et billig hus, men jeg vet det var knappe år økonomisk sett siden båten til min far gikk på grunn og rederiet hans gikk konkurs. Først nå, nesten 20 år etter, at gjelden er ferdig nedbetalt. Jeg vet at mamma og pappa slet voldsomt økonomisk på den tiden, men vi barna har egentlig aldri merka noe til det. Vi fikk mat, og vi fikk julegaver. Men jeg vet i dag at mamma og pappa måtte kjempe voldsomt for å ha til salt i grøten på den tiden ja.

Ikke quote, takk
 
Ja, det vil jeg si.. Blei oppdratt mamma, som var alene med 3 barn.. Hun studerte, og fikk kun trygd og bidrag i inntekt.. Jeg VET godt hva det vil si å ha dårlig råd.. Vi måtte kanskje sløyfe en regning for å ha råd å dra på ferie, lå etter med husleie og strøm, og man måtte gjerne spise kneip til middag en gang innimellom..
MEN jeg føler vel ikke det har "skada" meg på noen måte.. Jeg har vel heller lært verdien av penger tror jeg.. Lært meg å ikke ta penger og det å ha råd til ting for gitt..

Min samboer var i andre skalaen.. Han var enebarn og hadde begge foreldra i god jobb.. Så han er fæl til å sløse..
 
ikke jeg, men mannen min.. til tider, var litt opp og ned tror jeg. men han er ikke norsk, er engelsk
de var aldri på ferie, ikke nye klær (brukt, arvet,loppemarked) forfalne hus og andre ting. han er veldig optatt av at vi skal ha et fint hus når det er ferdig pusset opp og at vesla skal ha fine ting og gaver
 
når jeg møtte ham var jeg så veldig naiv..... [&:] skjønte for eksempel ikke hvorfor det fantes myntvaskeri siden alle selvfølgelig hadde egen vaskemaskin...det var det jo mange som ikke hadde...
 
Wolfmother

Så bra hu har kommet seg og har fått det bedre[:)] Er glad for du har fått oppleve kjærlighet[:)]

Jeg blei bare overlatt til tvn jg. Mamma var ikke int i meg what so ever. Hu var sikkert glad i meg, men viste det i grunn ikke[8|]

Mamma bor nå i et kolonihagehus uten strøm og vann. eller hu har kaldt vann, men på vintern må hu ned i bekken tror jg! Og hu var også hjemløs en periode.

Fra jg var 18-24 hadde vi ingen kontakt. Først det siste året vi har fått litt kontakt igjen. Og hu har aldri møtt eller sett barnabrana sine. Og vil det ikke heller før hu evt slutter å drikke. Tror hu har noe som heter psykose, veit ikke helt hva det går ut på, men psykisk syk. Ser ting som ikke er der osv. Noe jg først fikk vite for noen mnder siden.
 
ja, vokste opp med et kjøleskap som ofte var skrapa, klær hadde vi lite av...hadde ei bukse husker jeg...kun en da jeg begynte på ungd.skolen.
hørte alltid på snakk om regninger og penger som ikke strakk til, å at vi sto i fare for å miste leiligheta.
fikk ikke være med på fritidsaktiviteter, skoleturer etc.

den dag i dag kunne jeg nok vært flinkere med pengene, men har ustabil inntekt.
har heldigvis sambo med fast inntekt og som er VELDIG flink, så vi er aldri fri for penger og har mat i huset og kan kjøpe det vi trenger og har lyst på...
 
skjønner jo godt at du ikke vil at hun skal være med ungene dine når hun ikke var intr i å være sammen med deg..
håper du har en fin svigerfamilie som tar godt vare på deg![:)] *klem*
 
Tøffe ting dere har opplevd! Creds til dere!!!
 
kopiert fra den andre tråden.
andre ville sagt vi var fattige men synes vi hadde det bra jeg
men vet foreldrene mine slet veldig
 
 
jeg er oppvoks i en familie med dårlig råd, fattig nei vi hadde det vi trengte men kun det

vi hadde utedo og kaldtvann, til jeg var 1år. stiftet opp taket hver gang vi fyrte i ovnen. spiste nesten kun fisk for det fikk vi gratis. kanskje pølser 1 gang i mnd.
klær arvet jeg fra mine storebrødre så hadde ikke jenteklær før langt oppe i ungdomskolen.
foreldrene mine tjente vel 7-8000 i mnd (mamma hadde ikke jobb)
fattighus finnes ikke her.
men vet dere jeg hadde en fantastisk barndom og manglet faktisk ikke noe. men fisk er ikke kosemat her i huset nei[;)]
 
Vel veit ikke om det kan kalles fattigdom.
 
men mamma var aleine med meg og søstra mi i mange år. Vi hadde alltid mat og klær som vi trengte.
Men fikk skjeldent noe utenom, som penger til div ting når jeg var ungdom og sånn for det hadde ikke mamma råd til. Var skjeldent med på ting, men mamma var heldigvis flink til å prioritere så når det var leirskole fikk jeg være med men hadde litt mindre lommepenger enn de andre.
Hun hadde egen leilighet som hun betalte på.
 
Nå er det jeg som er mamma og skjønner hva mamma ofret for oss ungene slik at vi skulle ha det best mulig. Og det er jeg i dag kjemmpe takknemelig for.
 
Døtrene mine får være med på aktiviteter og slike ting men vi har ikke fult av penger fordet, vi må prioritere men det må vel de fleste.
 
Det har jg. Har noe kontakt med pappa også, det har bedret selv veldig, mitt og han sitt forhold, men mamma har jg ikke sett siden jg var 18, nå er jg snart 26[8|]

Jg har en kjempe snill svigerfamilie. Samboer har 2 søsken og de elsker å være tante og onkel. Svigermoren min er den snilleste dama på jord, så ikke noe å klage på[:)][:)][:)]
 
Vi var slett ikke fattige, men, de sleit nok litt økonomisk i perioder selv om jeg ikke visste det da. Fikk ikke alle halparten av de mine klasse venner fikk, husker det enda,som -ball genser og kreppetang. Drog aldri på utenlands ferie, men heller på hytta ved sjøen. Det var ikke ferie for meg. Fikk ting stort sett når det var på salg.

I dag bruker jeg bare penger når ting er på salg sel om jeg har en mann med gryn...
 
vokste ikke opp i fattigdom, men hadde en stefar som brukte penger paa det han ikke skulle bruke penger paa. Han skulle betale regninger osv, men gjorde det sjeldent. Husker at leiligheten ble stengt to ganger pluss at mamma tryglet og ba ström mannen om ikke aa stenge strömmen fordi lillebroren min var avhengig av forstöver.
 
Vet ikke hvorfor mamma gadd og orket saa mange aar med den dusten, men...
 
Men dette er blaabaer i forhold til hva mannen vokste opp i. Hans mor var alene mamma til tre barn her i tyrkia. de bodde alle paa et rom og det var stua, kjökkenet og soverommet. Han begynte aa jobbe som 9 aaring for aa ha raad til skoleutstyr. Han hadde nesten ikke klaer og ingen leker. De siste bare former for kjött om de var bedt til middag noen steder og hadde ikke tv för han var 10.
Derfor maa jeg dra han i öra noen ganger naar det gjelder Nathaniel. Pga hans barndom vil han jo ikke at hans sönn skal mangle noe og kjöper det meste til han.
 
jeg har vokst opp i et hjem der mamma alltid kjøpte de vi ungene ønsket oss, så vi hadde alt vi kunne ønske oss  av leker og gøyale ting.
MEN de hadde aldri nok penger igjen til å føde oss riktig resten av mnd eller ha penger til å sende oss til legen om det ble akutt nødvendig...
jeg husker jeg gikk med en helt utrolig vondt ørebetennelse i 8 dager, der jeg overhørte en krangel mellom mamma og pappa hvor de kranglet om de hadde råd til å sende meg til legen og å kjøpe medisiner. det var fælt å høre...[8|]
 
så her har vi god råd, men prioriterer heller mat enn leker.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp