Noen her som har gått til sak pga oppsigelse? *nytt spm*

Almyrida81

Almyrida81

Forumet er livet
VIP
Lurer på om det er noen her som har gått til sak pga oppsigelse.. Usaklig grunn. feil framgangsmåte, mangel på varsel/drøftingsmøte osv..
Noen her som har erfaringer eller som vet noe om det?

Funnet ut at formkravet på oppsigelse er likt både fra fast stilling og i prøvetid..

Så da må det jo være feil å bli sagt opp på dagen, når det står i loven at man skal ha vert gjennom drøftingsmøter, fått varsel (både skriftlig og muntlig) og det står og at oppsigelsen skal overleveres personlig eller mottas som rekomandert brev.. Her kom det i posten som vanlig brev, og naboen kom på døra med et åpnet brev, og spurte hvorfor man hadde fått sparken.. [8|] (Hadde åpnet feil brev for det lå i feil postkasse..)

Et spm til. SKAL man ha verneombud på arbeidsplassen? Og tillitsvalgt? Skal arbeidstakerne selv ha møte og avtale, eller skal arbeidsgiver ha noe med det å gjøre?
 
Jeg har. Her var ingen av formalkravene fulgt, et brev dukket bare plutselig opp i posten. Jeg var da også både sykemeldt og gravid, fantastisk hyggelig overraskelse. [:'(]

Grei prosess egentlig. Gikk til advokat, han tok kontakt med jobben. De hadde litt kommunikasjon fram og tilbake og det ble utarbeidet en avtale. Det ble aldri rettsak, verken jeg eller jobben var interessert i det. Jeg mistet jobben, men kom fram til en avtale jeg kunne leve med. Det fristet uansett ikke å dra tilbake til noen som kunne behandle sine ansatte slik.
 
Men har det noe å si egentlig? Årsaken var at arbeidstakeren jobbet treigt.. Men når arbeidstageren ikke får beskjed eller varsel om dette, så får den jo heller ikke mulighet å gjøre noe med det? Man tilpasser seg tempoet til de andre som jobber der, og så sant ingen sier til deg at "kanskje du bør få opp farten litt" så tror man jo at alt er i orden?
Man har jo uansett krav på varsel og forhandlingsmøte, og det har jo vert fraværende..
 
ORIGINAL: LilleTrille81

Jeg har. Her var ingen av formalkravene fulgt, et brev dukket bare plutselig opp i posten. Jeg var da også både sykemeldt og gravid, fantastisk hyggelig overraskelse. [:'(]

Grei prosess egentlig. Gikk til advokat, han tok kontakt med jobben. De hadde litt kommunikasjon fram og tilbake og det ble utarbeidet en avtale. Det ble aldri rettsak, verken jeg eller jobben var interessert i det. Jeg mistet jobben, men kom fram til en avtale jeg kunne leve med. Det fristet uansett ikke å dra tilbake til noen som kunne behandle sine ansatte slik.


Nei, her er det heller ikke noe mål i seg selv å få jobben tilbake.. Langt i fra..
Men hva kan man "kreve" liksom? En unnskyldning fra arbeidsgiveren?
 
ORIGINAL: GULLUNGEpåVEI

Finnes smnutthull for oppsigelse sånn jeg har skjønt hvis det er reel grunn for at ikke den ansatte kan fortsette i jobben... stjelig osv[8|]


Det er klart..! Om det er gjort alvorlige feil, så er det jo greit..
Men det er ikke det i dette tilfellet..
 
Når jeg ble sagt opp, så ble jeg kallt inn til sjefen og fikk et brev der det stod at vi skulle ha møte tre dager senere, ang arbeids-situasjonen.
 
Så sa hun at jeg sikkert forstod hva det dreide seg om og fortalte lit om hva hun tenkte og syntes..
 
Jeg tok kontakt med LO, og fikk hjelp av de.  Arb.taker hadde ikke rett til å si meg opp, og LO var klare på at jeg skulle ha jobben tilbake. Jeg ville bare fortest mulig vekk derfra..  Hadde trivdes veldig bra der, men når man vet at sjefen ikke vil ha deg der lenger, og man jobber sammen med sjefen hver dag, (liten arb.plass) så var det vanskelig og åsykisk hardt å være på jobb.. 
Vi fikk ordnet en avtale.
 
 
Dytter litt igjen jeg..
 
ORIGINAL: Almyrida81

ORIGINAL: LilleTrille81

Jeg har. Her var ingen av formalkravene fulgt, et brev dukket bare plutselig opp i posten. Jeg var da også både sykemeldt og gravid, fantastisk hyggelig overraskelse. [:'(]

Grei prosess egentlig. Gikk til advokat, han tok kontakt med jobben. De hadde litt kommunikasjon fram og tilbake og det ble utarbeidet en avtale. Det ble aldri rettsak, verken jeg eller jobben var interessert i det. Jeg mistet jobben, men kom fram til en avtale jeg kunne leve med. Det fristet uansett ikke å dra tilbake til noen som kunne behandle sine ansatte slik.


Nei, her er det heller ikke noe mål i seg selv å få jobben tilbake.. Langt i fra..
Men hva kan man "kreve" liksom? En unnskyldning fra arbeidsgiveren?


Jeg er usikker på hva som kan "kreves", her ble det en forhandlingssituasjon der det var klart at arbeidsgiver hadde gjort en feil, men samtidig skylte de på omlegging på arbeidsplassen som jo kan gi grunnlag for oppsigelser (effektiv måte å kvitte seg med en som trolig kom til å være borte i 1,5 år).

Jeg fikk en beklagelse for måten ting var gjort på, samtidig som jeg fikk en øknomisk oppreising. Jeg var i en vanskelig situasjon pga et meget tungt svangerskap og orket vel egentlig ikke kjempe. Jeg fikk også en god attest, jeg hadde hele tiden fått bare gode tilbakemeldinger på jobben jeg hadde gjort, så oppsigelsen hadde kommet som et slag i trynet.

Anbefaler absolutt å ta kontakt med fagforening eller advokat!
 
ORIGINAL: LilleTrille81

ORIGINAL: Almyrida81

ORIGINAL: LilleTrille81

Jeg har. Her var ingen av formalkravene fulgt, et brev dukket bare plutselig opp i posten. Jeg var da også både sykemeldt og gravid, fantastisk hyggelig overraskelse. [:'(]

Grei prosess egentlig. Gikk til advokat, han tok kontakt med jobben. De hadde litt kommunikasjon fram og tilbake og det ble utarbeidet en avtale. Det ble aldri rettsak, verken jeg eller jobben var interessert i det. Jeg mistet jobben, men kom fram til en avtale jeg kunne leve med. Det fristet uansett ikke å dra tilbake til noen som kunne behandle sine ansatte slik.


Nei, her er det heller ikke noe mål i seg selv å få jobben tilbake.. Langt i fra..
Men hva kan man "kreve" liksom? En unnskyldning fra arbeidsgiveren?


Jeg er usikker på hva som kan "kreves", her ble det en forhandlingssituasjon der det var klart at arbeidsgiver hadde gjort en feil, men samtidig skylte de på omlegging på arbeidsplassen som jo kan gi grunnlag for oppsigelser (effektiv måte å kvitte seg med en som trolig kom til å være borte i 1,5 år).

Jeg fikk en beklagelse for måten ting var gjort på, samtidig som jeg fikk en øknomisk oppreising. Jeg var i en vanskelig situasjon pga et meget tungt svangerskap og orket vel egentlig ikke kjempe. Jeg fikk også en god attest, jeg hadde hele tiden fått bare gode tilbakemeldinger på jobben jeg hadde gjort, så oppsigelsen hadde kommet som et slag i trynet.

Anbefaler absolutt å ta kontakt med fagforening eller advokat!


Høres neste ut som min historie dette her. Bortsett fra at min arbeidsgiver var klar over at jeg kom til å "slå loven i bordet", så de hadde allerede laget klar en sluttavtale med en ganske høy sum på til meg. Synst uansett det var råttent gjort å si meg opp pga svangerskap. Men når det er den innstillingen de har så ville jeg ikke tilbake dit.. da tok jeg heller pengene og gikk.
 
Ja, to ganger, "vunnet" begge ganger. Dvs. de inngikk forlik basert på mine krav og etterga alle krav. (250.000 i kompensasjon + feriepenger).
Ene gangen etterga de kravene etter fem minutter (Jeg ga dem en time på å etterkomme kravene etter å ha gått inn på sjefens kontor med en analyse/saksklage ang. situasjonen, hvis ikke ville advokaten min ta kontakt i stedet påfølgende dag).

Andre gangen engasjerte jeg advokat, vi gikk i møte etter å ha samlet sammen all nødvendig informasjon, etter å ha blitt konfrontert med informasjonen og vitnesforklaring fra egne ansatte imøtekom de kravene etter 20 min.

I begge tilfellene var det snakk om flere ansatte som ble sagt opp, på ugyldige / feilaktige grunnlag for å spare kostnader.
 
I ditt tilfelle er oppsigelsen og fremgangsmåten juridisk ugyldig og bryter med flere personvernregler og arbeidsmiljøloven.
 
ORIGINAL: Kal-El

I ditt tilfelle er oppsigelsen og fremgangsmåten juridisk ugyldig og bryter med flere personvernregler og arbeidsmiljøloven.


Det som er saken her er jo at det enda er prøvetid..! Så terskelen er lavere for oppsigelse mtp grunnen.. Arbeidsgiver kan faktisk si opp pga mangel på tilpassing til arbeid osv.. (Han skal jo likevel ha beviser på at der er vurdert grundig osv da..)

MEN fremgangsmåten må da være helt feil? For fremgangen skal være den samme både i prøvetid og vanlig oppsigelse.. Man skal få mulighet til å forsvare seg selv liksom..
Arbeidsgiver har aldri vist seg her, ikke hatt noe opplegg ifh til opplæring, og ingen advarsel, og som sagt så kom naboen på døra med oppsigelsen i hånda.. Oppsigelsen SKAL jo leveres personlig eller sendes rekomandert, mener jeg det sto i arbeidsmiljøloven.. Sikkert for å unngå sånne situasjoner som dette..
 
ORIGINAL: Almyrida81

Lurer på om det er noen her som har gått til sak pga oppsigelse.. Usaklig grunn. feil framgangsmåte, mangel på varsel/drøftingsmøte osv..
Noen her som har erfaringer eller som vet noe om det?

Funnet ut at formkravet på oppsigelse er likt både fra fast stilling og i prøvetid..

Så da må det jo være feil å bli sagt opp på dagen, når det står i loven at man skal ha vert gjennom drøftingsmøter, fått varsel (både skriftlig og muntlig) og det står og at oppsigelsen skal overleveres personlig eller mottas som rekomandert brev.. Her kom det i posten som vanlig brev, og naboen kom på døra med et åpnet brev, og spurte hvorfor man hadde fått sparken.. [8|] (Hadde åpnet feil brev for det lå i feil postkasse..)

Et spm til. SKAL man ha verneombud på arbeidsplassen? Og tillitsvalgt? Skal arbeidstakerne selv ha møte og avtale, eller skal arbeidsgiver ha noe med det å gjøre?



Stortsett alt med den oppsigelsen er riv, ruske galt, ja. Håper den det gjelder er organisert. [;)]
Man er vel unntatt fra kravet om tillitsvalgt, verneombud og alt det der om man er under et visst antall ansatte.. Trooor jeg..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp