Noen her som er fosterforeldre?

Zeena

Gift med forumet
Septemberlykke 2015
Hvor gammelt var barnet når det kom til deg?
Hvor gammelt var evt. ditt (dine) barn?
Hvordan har det påvirket familien?

Jeg er veldig nysgjerrig på dette, da vi på sikt tenker at det kan være noe for oss. Vi har et felles barn på ett år og ei på ni som bor hos oss 40 % (mitt bonusbarn). Jeg liker tanken på en større familie, men det er uaktuelt å få flere egne barn. Jeg vil nok vente til hun minste blir litt større, men litt fram i tid føles det rett å kunne hjelpe et barn som trenger det.
 
Dytter litt, for de tankene har jeg egentlig også vært i og er litt nysgjerrig om, hva erfaringer folk har. :)
 
Jeg har ikke fosterbarn, men er selv fosterbarn.
Jeg var 6 år når jeg kom til fosterhjemmet. Mine fostersøsken var 11, 18, 20 og 21 sånn ca. (husker ikke så nøye alder) De 2 eldste bodde ikke hjemme, og den nest yngste var i militæret en periode av mitt 1.år der.
Såvidt jeg vet har det ikke påvirket dem noe negativt at jeg kom inn i familien.
 
Jeg har ikke fosterbarn, men er selv fosterbarn.
Jeg var 6 år når jeg kom til fosterhjemmet. Mine fostersøsken var 11, 18, 20 og 21 sånn ca. (husker ikke så nøye alder) De 2 eldste bodde ikke hjemme, og den nest yngste var i militæret en periode av mitt 1.år der.
Såvidt jeg vet har det ikke påvirket dem noe negativt at jeg kom inn i familien.
Det påvirker vel stort sett bare positivt. Jeg er ute etter de erfaringene også. :) Var det andre fosterbarn i den familien eller bare du? Litt nysgjerrig.. du må gjerne fortelle litt om hvordan du opplevde det å komme inn i en så stor familie og hvilken kontakt dere har i dag.
 
Det påvirker vel stort sett bare positivt. Jeg er ute etter de erfaringene også. :) Var det andre fosterbarn i den familien eller bare du? Litt nysgjerrig.. du må gjerne fortelle litt om hvordan du opplevde det å komme inn i en så stor familie og hvilken kontakt dere har i dag.
Nei, ingen andre fosterbarn. Jeg hadde vokst opp de 5.5 årene først med en familie som besto av meg, søster, bror,bestemor og mamma. Pappa skilte seg fra min mor da jeg var 3 år. Så var sånn sett ikke så stor overgang til 2 ekstra søsken. Jeg har i dag litt kontakt med den yngste og nest eldste fostersøsken. Merker vel egentlig mest nå i voksen alder at vi ikke har samme "bakgrunn" og at enkelte av de var utflyttet. klarte ikke å knytte noe særlig bånd til eldste.
Jeg har mer kontakt med mine biologiske søsken enn fostersøsken.
 
Her er både jeg og samboer fosterbarn og vi ønsker på sikt å bli fosterforldre. Både fordi jeg helst ikke skal gå gravid en gang til og fordi vi ønsker å hjelpe et barn som trenger det. Vi begge vet godt hva det vil si å komme inn i et trygt og godt hjem, når det ikke har hver dagligdags fra før.
Kommer til å vente til guttungen har begynt på skolen (er 2 år ) da det krever mye, og tar en del tid, i tillegg til at gutten vår også skjønner en del mer da :)
 
Her er både jeg og samboer fosterbarn og vi ønsker på sikt å bli fosterforldre. Både fordi jeg helst ikke skal gå gravid en gang til og fordi vi ønsker å hjelpe et barn som trenger det. Vi begge vet godt hva det vil si å komme inn i et trygt og godt hjem, når det ikke har hver dagligdags fra før.
Kommer til å vente til guttungen har begynt på skolen (er 2 år ) da det krever mye, og tar en del tid, i tillegg til at gutten vår også skjønner en del mer da :)
Ja, jeg har tenkt litt på den med alder. Hvor gammel bør vår datter være og hvor stor aldersforskjell er ideelt. Skjønner at man ikke kan velge det da, men har noen tanker rundt det.
 
Da barnevernet søkte etter fosterforeldre til meg så var det eneste kravet de hadde var at eventuelle barn i familien måtte være eldre enn meg. Og at de hadde dyr. Havnet på en bondegård med sauer og hund :)
Så kan være greit å tenke på det. Ikke ha en liten baby og så få en f.eks 6-åring inn i familien. Fosterbarn krever mye av både energi og oppfølging. Mange barn som havner i fosterhjem har en så forferdelig bagasje som gjør at de er ødelagte psykisk/fysisk.
Man må også tenke på at man tar ikke bare å åpner hjemmet sitt for et fosterbarn. Familien deres følger også med. På godt og vondt. Fosterbarn har krav på å møte sin biologiske familie 2-4 ganger i året, og da skal fosterforeldre være med(pluss barnevernsansatte som har saken deres). Man skal også ha telefonkontakt med biologisk familie jevnlig. Men må også være forberedt på psykiske trusler fra knuste foreldre/familiemedlemmer.
Så det aller viktigste er å se på sitt psykiske indre. Er man sterk der??

Da jeg havnet i fosterhjem måtte jeg ha politivakt og skolen måtte følge nøye med på meg mtp eventuelle kidnappinger eller noe sånt.
Så for min del var det slitsomt både fysisk og psykisk, og i tillegg ha ekstra vonde tanker og minner om det som hadde skjedd over flere år før jeg flyttet.
 
Da barnevernet søkte etter fosterforeldre til meg så var det eneste kravet de hadde var at eventuelle barn i familien måtte være eldre enn meg. Og at de hadde dyr. Havnet på en bondegård med sauer og hund :)
Så kan være greit å tenke på det. Ikke ha en liten baby og så få en f.eks 6-åring inn i familien. Fosterbarn krever mye av både energi og oppfølging. Mange barn som havner i fosterhjem har en så forferdelig bagasje som gjør at de er ødelagte psykisk/fysisk.
Man må også tenke på at man tar ikke bare å åpner hjemmet sitt for et fosterbarn. Familien deres følger også med. På godt og vondt. Fosterbarn har krav på å møte sin biologiske familie 2-4 ganger i året, og da skal fosterforeldre være med(pluss barnevernsansatte som har saken deres). Man skal også ha telefonkontakt med biologisk familie jevnlig. Men må også være forberedt på psykiske trusler fra knuste foreldre/familiemedlemmer.
Så det aller viktigste er å se på sitt psykiske indre. Er man sterk der??

Da jeg havnet i fosterhjem måtte jeg ha politivakt og skolen måtte følge nøye med på meg mtp eventuelle kidnappinger eller noe sånt.
Så for min del var det slitsomt både fysisk og psykisk, og i tillegg ha ekstra vonde tanker og minner om det som hadde skjedd over flere år før jeg flyttet.
Takk for at du deler! Jeg kjenner til mange historier etter å ha jobbet med barnevernsbarn i flere år. Det kreves styrke og som du sier blir familien en del av det også. Viktig å være forberedt på den delen.
 
Tror det er mange som tenker " åh, klart vi skal ta til oss et barn som trenger oss", men som glemmer at det barnet har en biologisk familie som også følger med. Derfor er det viktig å tenke på det også.

Jeg synes det er flott at folk vil åpne sitt hjem til barn som trenger det. :)

Jeg for min del tror ikke jeg har styrke nok til å ta meg av et fosterbarn.
 
Back
Topp