Noen her som er blitt utredet for habituell abort?

[Løvinnens]

Vet ikke om det er den rette tråden å skrive dette innlegget i, men lurer på om det er noen her som er blitt utredet for habituell abort og kan fortelle meg litt om forløpet og din opplevelse?

Jeg har ingen barn fra før av og mistet først i SA så i MA. Nå er jeg gravid igjen og mest sannsynlig er dette også en MA ettersom de ikke fant noe hjertelyd på TUL. Det betyr at jeg da har mistet 3 ganger på rad og blir utredet for habituell abort. Har hørt at utredningen tar veldig lang tid, stemmer det? Denne graviditeten har jeg gått på blodfortynnende og tatt progesterontilskudd, men det er tydeligvis noe annet/mer som er galt.

 

[Lexi1987]

Jeg valgte å gå privat, fikk time med en gang, første timen var bare en samtale og en ultralyd av livmor. Så skulle både jeg og mannen ta en haug av blodprøver, mange av de på dag 1-3 av menstruasjonen. De tar det litt tid å få svar på. Skulle også ta hysteroskopi (?) av livmora, og sædprøve av mannen. Vi rakk aldri gjøre noe mer etter den første timen, da jeg ble gravid igjen første syklus og er nå snart 11 uker på vei. Har et barn fra før. Nå går jeg på albyl-e, ser enn så lenge ut som det hjalp for meg.

 

[Mamma_til_gogutten]

Vet ikke om det er den rette tråden å skrive dette innlegget i, men lurer på om det er noen her som er blitt utredet for habituell abort og kan fortelle meg litt om forløpet og din opplevelse?

Jeg har ingen barn fra før av og mistet først i SA så i MA. Nå er jeg gravid igjen og mest sannsynlig er dette også en MA ettersom de ikke fant noe hjertelyd på TUL. Det betyr at jeg da har mistet 3 ganger på rad og blir utredet for habituell abort. Har hørt at utredningen tar veldig lang tid, stemmer det? Denne graviditeten har jeg gått på blodfortynnende og tatt progesterontilskudd, men det er tydeligvis noe annet/mer som er galt.

Så utrolig leit å høre at du har mistet så mange ganger. Hvordan har det gått? Har dere fått noe utredning? Håper det snart klaffer for dere!

Jeg mistet selv først 1 gang før vi fikk et vellykket svangerskap. Nå prøver vi på nr 2 og har mistet 3 ganger. Jeg gikk til privat gyn. Og tok en haug med blodprøver, både meg og mannen. Ingenting var galt, men hun ville likevel sette med på Lutinus (progresterontilskudd).

Så nå har jeg gått på det en stund, skal ha mensen om ca en uke og håper jeg er gravid og at jeg ikke mister en gang til.

 

[Luna94]

Vet ikke om det er den rette tråden å skrive dette innlegget i, men lurer på om det er noen her som er blitt utredet for habituell abort og kan fortelle meg litt om forløpet og din opplevelse?

Jeg har ingen barn fra før av og mistet først i SA så i MA. Nå er jeg gravid igjen og mest sannsynlig er dette også en MA ettersom de ikke fant noe hjertelyd på TUL. Det betyr at jeg da har mistet 3 ganger på rad og blir utredet for habituell abort. Har hørt at utredningen tar veldig lang tid, stemmer det? Denne graviditeten har jeg gått på blodfortynnende og tatt progesterontilskudd, men det er tydeligvis noe annet/mer som er galt.

Jeg har hatt tre MA og ved siste så senste sykehuset henvisning til fertilitetsklinikken, som ligger i nabokommunen. Forsøkte også lutinus og blodfortynnende sist gang, uten at det hjalp.. men de fant ingenting på utredningen, alt av prøver var fine, så rett og slett maks uheldig!
Tok ikke lang tid, ble lagt inn 23 august og henvisning ble sendt da, og fikk time på klinikken 10.10, nå er det jo corona så vil tro ting tar litt lenger tid pga. det.
Er gravid igjen nå, 13+0, og foreløpig er alt helt fint❤ tok ta letrozol fra cd3 til 7 og da lutinus tre gsnger om dagen og lavdose ovitrelle fra positivt el test til uke 12!
Har (og er) vært sykneldt denne gangen, i motsetning til de andre gangene, jeg tror også det har hjulpet for min del, slik at jeg har kunne slappe av og ta ting i mitt tempo

Så det er dessverre ikke slik at det "må" være noe galt, noen av oss har bare maks uflaks... men du har rett på utredning, og jeg ville absolutt tatt den!

 

[Tigerlilje]

Jeg ble utredet i 2015 etter MA, SA, MA. Det tok vel tre måneder fra siste abort til vi fikk time på sykehuset og tre måneder til før vi fikk svarene fra blodprøvene. De var forøvrig helt normale. Jeg fikk endelig baby på fjerde forsøket og da gikk jeg på albyl-e fra positiv test til uke 36. Ang. utredning ville jeg vurdert å gå privat om økonomien tillater det, eller se om fastlegen kan henvise deg til gynekolog med avtale. Jeg trengte virkelig en pause etter de tre første abortene så for min del gikk det greit å vente på utredning i det offentlige.

 

[FrøkenFryd81]

Jeg fikk time på Ahus 2 måneder etter siste abort. Det gikk ganske radig! Fikk svar på alle prøvene ila en måned etter det!
Jeg fikk ingen svar og mistet enda en gang etter dette, men så gikk det bra etter abort nr 4 og jeg har nå fått min etterlengtede baby, hun er nå 4 mnd og helt perfekt <3

 

[Mamma_til_gogutten]

Jeg fikk time på Ahus 2 måneder etter siste abort. Det gikk ganske radig! Fikk svar på alle prøvene ila en måned etter det!
Jeg fikk ingen svar og mistet enda en gang etter dette, men så gikk det bra etter abort nr 4 og jeg har nå fått min etterlengtede baby, hun er nå 4 mnd og helt perfekt <3

Måtte bare kommentere dette. Såå koselig å godt å høre at alt gikk bra! Er så godt å lese sånne mld!

Fikk du noe du måtte gå på progesteron eller lignende?

Jeg går på Lutinus nå men alle prøvene var fine her og

 

[SloppyJane]

Det tok ikke så lang tid her. Da jeg var på sykehuset for å utføre den medisinske aborten sendte legen på gyn.avd meg rett på laboratoriet for å ta blodprøver av både mannen og meg før vi reiste hjem. Hun syns det ble unødvendig at vi reiste hjem for å så måtte ned når papirmølla var ferdig når det allikevel kunne gjøres så enkelt.
Måtte ned en gang til litt senere for å ta det som skulle tas på den spesielle dagen i syklusen, men ila 4 mnd etter aborten hadde vi fått svar på alt samt time på fertilitetsklinikken.
Jeg fikk påvist leidenmutasjon og en tett eggleder (mulig den oppsto etter infeksjon i livmora etter det siste sykehusoppholdet). Vi valgte å prøve videre på egenhånd men fikk støttemedisiner i form av lutinus, ovitrelle og blodfortynnende.
Nå er jeg gravid for tredje gang etter dette - mistet to ganger til med medisiner - men i dag er jeg 17+2 og foreløpig ser det bra ut.
Jeg har ikke noe «system» i abortene. En i uke 9, en ma i uke 16, ma i uke 12/13, sa i uke 7 og en i uke 9.

 

[Happiness36]

Lurer på hva slags blodprøver som blir tatt i forbindelse med utredning for habituell abort? Jeg var hos privat gyn som tok vanlige blodprøver med en gang + ul av livmor og eggstokker. Skal ta nye blodprøver CD2/3 når jeg får mens. Jeg forstår at dette er hormonprøver- prolaktin, østrogen, progesteron,AMH og FHS blant annet. De to siste går vel på egglager og kvalitet? Jeg er 37 år og mannen 45. Mista en kjemisk før vi ble gravid med jenta vår i 2015, en SA i feb og en MA i april. Hadde ikke mens mellom, så nå har vi passa på så jeg skal få det.

 

[SloppyJane]

Lurer på hva slags blodprøver som blir tatt i forbindelse med utredning for habituell abort? Jeg var hos privat gyn som tok vanlige blodprøver med en gang + ul av livmor og eggstokker. Skal ta nye blodprøver CD2/3 når jeg får mens. Jeg forstår at dette er hormonprøver- prolaktin, østrogen, progesteron,AMH og FHS blant annet. De to siste går vel på egglager og kvalitet? Jeg er 37 år og mannen 45. Mista en kjemisk før vi ble gravid med jenta vår i 2015, en SA i feb og en MA i april. Hadde ikke mens mellom, så nå har vi passa på så jeg skal få det.

Det er de du nevner samt av deg og mannen for å se etter genfeil.

 

[Happiness36]

Det er de du nevner samt av deg og mannen for å se etter genfeil.

Hva slags prøve er det, er det en blodprøve? Vi har ett friskt barn sammen på 4 år. Hva er sjansen for at det er genfeil? Tenker om vi skal ta flere prøver privat eller bare prøve en gang til så får vi KUB test fordi jeg da blir 38 år før termin.

 

[SloppyJane]

Hva slags prøve er det, er det en blodprøve? Vi har ett friskt barn sammen på 4 år. Hva er sjansen for at det er genfeil? Tenker om vi skal ta flere prøver privat eller bare prøve en gang til så får vi KUB test fordi jeg da blir 38 år før termin.

Det er for å utelukke at det er noe genetisk hos dere som gjør at dere mister. Vi har også et friskt barn sammen og jeg har et friskt barn til fra tidligere. Alle våre prøver var fine med unntak av at jeg fikk påvist leiden mutasjon og med det har en lett forhøyet risiko for blodpropp. Derfor står jeg på blodfortynnende medikamenter nå
Jeg tok duotest denne gangen da jeg er 39 ved termin men nå er jo bioteknologiloven endret slik at alle skal få tilbud om tidlig ul og sjansen for å oppdage en evt kromosomfeil tidlig er høyere. Når det trer i kraft er usikkert men er du i riktig alder sånn sett så får du det jo nå allikevel

 

[SloppyJane]

Hva slags prøve er det, er det en blodprøve? Vi har ett friskt barn sammen på 4 år. Hva er sjansen for at det er genfeil? Tenker om vi skal ta flere prøver privat eller bare prøve en gang til så får vi KUB test fordi jeg da blir 38 år før termin.

det er en blodprøve ja en av deg og en av mannen

 

[FrøkenFryd81]

Måtte bare kommentere dette. Såå koselig å godt å høre at alt gikk bra! Er så godt å lese sånne mld!

Fikk du noe du måtte gå på progesteron eller lignende?

Jeg går på Lutinus nå men alle prøvene var fine her og

Ja jeg vet at man trenger å høre slike historier når man står midt oppe i det!
jeg prøvde Crinone (samme som Lutinus) en av de gangene det heller ikke gikk bra, men det resulterte bare i at kroppen ikke ryddet opp av seg selv, så det ble oppdaget MA.
Nå sist brukte jeg albyl-e frem til uke 14, men jeg tror ikke det var det som var årsaken de andre gangene..
Jeg var 38 år og hadde bare uflaks!
Vi har også et barn født i 2015, den gang gikk alt knirkefritt. Så kom 4 aborter som ingen kunne forklare, før lille jenta vår endelig kom nå i januar.
Er det en ting jeg har lært er at det finnes ingen logikk i dette gamet her.. Man må bare prøve å holde motet oppe, med mindre det foreligger helt konkrete ting selvsagt..

Det er beintøft å stå i det, men alle sa vi ikke måtte gi opp! Og de hadde rett, vi kom i mål tilslutt <3

 

[Mamma_til_gogutten]

Ja jeg vet at man trenger å høre slike historier når man står midt oppe i det!
jeg prøvde Crinone (samme som Lutinus) en av de gangene det heller ikke gikk bra, men det resulterte bare i at kroppen ikke ryddet opp av seg selv, så det ble oppdaget MA.
Nå sist brukte jeg albyl-e frem til uke 14, men jeg tror ikke det var det som var årsaken de andre gangene..
Jeg var 38 år og hadde bare uflaks!
Vi har også et barn født i 2015, den gang gikk alt knirkefritt. Så kom 4 aborter som ingen kunne forklare, før lille jenta vår endelig kom nå i januar.
Er det en ting jeg har lært er at det finnes ingen logikk i dette gamet her.. Man må bare prøve å holde motet oppe, med mindre det foreligger helt konkrete ting selvsagt..

Det er beintøft å stå i det, men alle sa vi ikke måtte gi opp! Og de hadde rett, vi kom i mål tilslutt <3

Tusen takk som deler <3
Håper jeg en dag også får oppleve å få et barn til <3 hjelper Alltid å lese sånne historier!

Alt tar så lang tid, nå prøvde jeg Lutinus, men fikk negativ test. Noe som jeg synes var rart i og med at hver gang vi prøver så blir vi gravide.

Alle blodprøvene her er fine, men man håper jo medisinene skal funke uansett da.
Men kanskje det bare er skikkelig uflaks her også..

 

[abrakad]

Hei! Ja jeg har. Jeg har mistet utallige ganger de siste 5 årene. Jeg hadde jeg ingen problem med å bli gravid, men mistet mellom uke 5 og 12, både i ma og sa. Etter en heftig ma i uke 11, ble jeg hastesendt til sykehus mitt på natten, de som ikke så det, tror ikke på mengden med blod som kom ut, hjelpes sier jeg bare!
Da hadde vi begynt å glede oss litt, for jeg hadde vært på tidlig ul, og fått sett hjerteslag i uke 9. Det var faktisk denne legen som tok oss imot på dette sykehuset som skulle vise seg å være vår mann! Jeg var så lei meg, og han forsto, men spurte allikevel om det var noe ekstra som gjorde meg så trist, og jeg begynte å fortelle om alle abortene. Han ble ivrig, og irritert fordi at ingen hadde hjulpet oss. Jeg ble sendt hjem om bedt om å gå ned i vekt. Altså, ja jeg er overvektig, men jeg ble ikke tatt litt seriøst. Ingen blodprøver ble tatt, fikk ikke henvisning til gynekolog en gang.. Denne legen var rystet over "hjelpen" vi hadde fått.
Han satte igang en prosess med blodprøver, alle var fine. Sjekket hos gynekolog, alt fint. Så over til min samboer, alle prøver var fine. De sjekket alt som kunne sjekkes på oss begge. Til slutt, siste utvei - hysteroskopi (kamera opp i livmor) der var svaret! Hjerteformet livmor MED skillevegg. Dette kunne kun sees med dette kameraet fikk jeg beskjed om. Skilleveggen ble fjernet, og livmor ble formet (brendt) til ca rett fasong. Det som har skjedd er ar embryoet har festet seg gang på gang i denne skilleveggen, ikke fått nokk næring og ikke overlevd. Dette var det siste som kunne gjøres, virket ikke dette så hadde vi fått all hjelp som kunne tilbys i Norge.

Men her sitter jeg nå, gravid snart i uke 18. Oppfølgingen har vært fenomenal denne gangen, alle har vært så utrolig hjelpsomme. Men det skal sies, ingen var hjelpsom før de fant det de tror er grunnen for alle abortene, fordi jeg er overvektig så ble all skyld lagt der, og det er så stygt gjort... Man føler seg så uviktig, og jeg er så glad for at vi møtte denne legen som så forbi dette. Hovedproblemet med overvekt og graviditet, er å bli gravid fikk jeg beskjed om av denne mannen.

Man må stå på selv, og faktisk mase om å få hjelp! Tenk det... Men ikke gi opp! Det er så mange historier på Internett man kan lese, om de som prøver i mange år, plutselig så sitter den.

 

[LB85]

Wow, for en tråd. Her var det mange som svarte på spørsmål jeg går gående med.

Jeg har en historie som er slik:

2015: MA (uke 7+3)
2016: Vellykket svangerskao (gutt på 3.5 år nå)
2018: Blæremola (1 års venting etter påvist mola)
2019: MA -september (svakt hjerte i uke 6, ikke hjerte i uke 7)
2020: MA -februar (uke 7+1)

Altså, jeg har ingen rett til oppfølging fra det offentlige helsevesenet (fått det godt tredd over hodet på meg når jeg har spurt på sykehuset)

Jeg har ingen problemer med å bli gravid, men det stopper altså opp. Jeg har nå tatt kontakt med privat gyn som oppdaget min siste MA og skal inn dit i morgen for å starte opp litt undersøkelser. Dette snakket vi om før jeg hadde tatt cytotek og hun ba meg komme når alt var kommet i gang igjen etter aborten.

Jeg booket time i morgen da jeg skulle hatt mensen forrige uke, men den kom for sent og i går kom den.

Mitt spørsmål er:

Jeg er da på dag 2-3 i mensen, det er kanskje greit alikevel å dra på undersøkelse da jeg ser at flere av dere skriver at blodprøver skal tas da? De får vel ikke tatt UL med mens? Men kanskje det ikke skal tas noe ul?


Så må jeg bare si at det er hjertlig å se at flere av dere har blitt vellykket gravide igjen til tross for mye motgang. Jeg må ærlig innrømme at jeg er på vei til å gi opp forsøket, men jeg ønsker meg SÅ inderlig en til i gjengen min.

 

[abrakad]

Wow, for en tråd. Her var det mange som svarte på spørsmål jeg går gående med.

Jeg har en historie som er slik:

2015: MA (uke 7+3)
2016: Vellykket svangerskao (gutt på 3.5 år nå)
2018: Blæremola (1 års venting etter påvist mola)
2019: MA -september (svakt hjerte i uke 6, ikke hjerte i uke 7)
2020: MA -februar (uke 7+1)

Altså, jeg har ingen rett til oppfølging fra det offentlige helsevesenet (fått det godt tredd over hodet på meg når jeg har spurt på sykehuset)

Jeg har ingen problemer med å bli gravid, men det stopper altså opp. Jeg har nå tatt kontakt med privat gyn som oppdaget min siste MA og skal inn dit i morgen for å starte opp litt undersøkelser. Dette snakket vi om før jeg hadde tatt cytotek og hun ba meg komme når alt var kommet i gang igjen etter aborten.

Jeg booket time i morgen da jeg skulle hatt mensen forrige uke, men den kom for sent og i går kom den.

Mitt spørsmål er:

Jeg er da på dag 2-3 i mensen, det er kanskje greit alikevel å dra på undersøkelse da jeg ser at flere av dere skriver at blodprøver skal tas da? De får vel ikke tatt UL med mens? Men kanskje det ikke skal tas noe ul?

Så må jeg bare si at det er hjertlig å se at flere av dere har blitt vellykket gravide igjen til tross for mye motgang. Jeg må ærlig innrømme at jeg er på vei til å gi opp forsøket, men jeg ønsker meg SÅ inderlig en til i gjengen min.

Hei! Dette tror jeg er veldig individuelt fra plass til plass. Med mine MA og SA har de tatt innvendig ul selv om jeg blødde. Ser du har samme problem som meg, det å bli gravid gikk fint, men mistet like fort igjen.... Vet ikke om du har lest mitt tidligere innlegg her, men jeg hadde hjerteformet livmor med skillevegg. Dette fant de ikke ut på noen prøver, kun med kamera oppi "skogen" virker som om dette ikke er en selvfølge, og vil anbefale deg å be om det, værtfall høre hva de tenker om det. Han overlegen som hjalp meg sa at det var mye lettere å finne grunnen til at man ikke klarte å bli gravid på blodprøver, enn det var å finne ut hvorfor man mistet hele tiden. Masse lykke til!

 

[SloppyJane]

Wow, for en tråd. Her var det mange som svarte på spørsmål jeg går gående med.

Jeg har en historie som er slik:

2015: MA (uke 7+3)
2016: Vellykket svangerskao (gutt på 3.5 år nå)
2018: Blæremola (1 års venting etter påvist mola)
2019: MA -september (svakt hjerte i uke 6, ikke hjerte i uke 7)
2020: MA -februar (uke 7+1)

Altså, jeg har ingen rett til oppfølging fra det offentlige helsevesenet (fått det godt tredd over hodet på meg når jeg har spurt på sykehuset)

Jeg har ingen problemer med å bli gravid, men det stopper altså opp. Jeg har nå tatt kontakt med privat gyn som oppdaget min siste MA og skal inn dit i morgen for å starte opp litt undersøkelser. Dette snakket vi om før jeg hadde tatt cytotek og hun ba meg komme når alt var kommet i gang igjen etter aborten.

Jeg booket time i morgen da jeg skulle hatt mensen forrige uke, men den kom for sent og i går kom den.

Mitt spørsmål er:

Jeg er da på dag 2-3 i mensen, det er kanskje greit alikevel å dra på undersøkelse da jeg ser at flere av dere skriver at blodprøver skal tas da? De får vel ikke tatt UL med mens? Men kanskje det ikke skal tas noe ul?

Så må jeg bare si at det er hjertlig å se at flere av dere har blitt vellykket gravide igjen til tross for mye motgang. Jeg må ærlig innrømme at jeg er på vei til å gi opp forsøket, men jeg ønsker meg SÅ inderlig en til i gjengen min.

Du har vel rett på utredning? Mola, ma og ma = 3.

 

[LB85]

Du har vel rett på utredning? Mola, ma og ma = 3.

Å,neiiida. "Dessverre" teller ikke Mola. Så jeg fikk beskjed om a jeg måtte miste en gang til først Altså vil jeg da ha vært igjennom 6 graviditeter hvorav ett vellykket svangerskap.

Men jeg orker ikke miste en gang til bare for å få hjelp. Hvis jeg kan unngå å miste en gang til, så gjør jeg dette privat.