Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
ORIGINAL: *SmulenOgSkalken*
Jeg har det..
Hvor skal jeg starte og hvor skal jeg avslutte [X(]
Er så utrolig mye...
Jeg kan sende deg en pm i mårra, om jeg klarer å skrive så mye hehe
ORIGINAL: Frk.MammaLinda
Jeg har ikke ME men leser litt om det innimellom.. Det starter ofte med en innfeksjon i kroppen som man ikke blir ordetlig frisk av.. Kan være f.eks kyssesyken, gjerne en litt større innfeksjon. Og det går i utgangspunktet ut på at man har tenkt seg syk... Veit ikke om det er sant, men mange leger mener det..
ORIGINAL: mammahege
Nei og nei. Her er det mye misforståelser ute og går. Man kan ikke tenke seg syk!!!! For en tullete påstand. ME er heller ikke noe virus som bryter ned immunforsvaret, og som ligner på HIV. ME er en nevrologisk sykdom med et svært sammensatt symptombilde. Det oppstår ofte etter en infeksjon, svangerskap eller lignende, en enorm utmattethet er ofte et framtredende symptom. Her snakker vi ikke om å være sliten eller trøtt i vanlig forstand. I tillegg er det symptomer som smerter, mageproblemer, hodepine, lysskyhet, lydskyhet og masse til. Utredningen er vanskelig og tidkrevende, og mange venter i flere år før de får en diagnose. Mange andre diagnoser må utelukkes først. Har ikke diagnosen selv, men har gjennomført et forskningsprosjekt på denne sykdommen, og mener å ha god kjennskap til den.
ORIGINAL: Strikkeguri
jeg mener selv at jeg har ME, men har aldri fått noen diagnose på det, pga at jeg bare har hatt håpløse leger som ikke kan nok om det og heller ikke har villet henvise meg videre....de selv vel bare på meg som hypokonder eller noe tror jeg, for prøvene som har blitt tatt er jo fine...det er fryustrerende i allefall. det startet med at jeg hanglet lenge etter noen influensa syptom for over 3 år siden, og plutselig en natt jeg var på jobb så forsvannt alt som heter energi og jeg ante ikke hvordan jeg skulle verken komme meg gjennom resten av vakta eller komme meg hjem for den saks skyld. da jeg kom jeg var jeg så elendig at i det jeg la meg bak på puta så tror jeg at jeg besvinmte en liten stund. og da jeg stod opp å dusja (slik jeg alltid gjør når jeg står opp) så maaktet jeg ikke å gjøre noe mer resten av den dagen eller dagene etter, slik låg jeg i lengre tid, orket ikke lage mat, rydde, vaske osv...sove, stå opp å ta seg en dusj var max av det jeg maktet å gjøre på en dag og da var jeg så sliten at når samboer snakka til meg så bare grein jeg...føltes nesten som om han slo meg i hodet med noe hardt når han spurte meg om noe eller ba meg gjøre noe... kan nesten sammenlignes med slik man føler seg når man har influensa og høy feber (type 40 i feber eller noe) da orker man fint lite! nå etter 3 år så har jeg kommet meg litt i jobb igjen, men greier ikke jobbe mer enn 50 %, for de dagene jeg jobber er det kun jobb sove og spise jeg orker(helst bør noen lage mat til meg også disse dagene). måtte også bytte jobb da jeg ikke greide å gå tilbake i den jobben jeg hadde. jeg må hele tiden passe på at jeg ikke tømmer energilageret mitt (som jeg kaller det) jeg kan bare bruke litt av det i gangen, og må aldri tømme det helt!! tømmer jeg meg helt for energi så bruker jeg mange dager på å hente meg inn igjen. jeg har på en måte lært meg å leve med det, har ikke fått noen hjelp fra helsevesenet what so ever....