Jeg har IBS, og går vanligvis på en eller annen type probiotika fast (i samråd med lege).
I følge forskningsstudier er det påvist en viss bedring ved bruk av probiotika (i hvert fall for diarèvarianten), og ingen forverring/negative effekter.
Man er veldig usikker på HVILKEN type probiotika som er mest effektiv, og man rådes til å teste ut en type i fire uker for å se om det gir resultater, ellers bytter man.
Jeg bruker også Immodium/Loperamid kronisk, etter legens ordre, og det hjelper!
Hadde en periode nå i vinter hvor jeg var dårligere enn jeg noensinne har vært siden jeg fikk diagnosen - var sykmeldt i to perioder, dårlig mer eller mindre hver dag i flere måneder etc. Legen fikk høre hvor restriktiv jeg var på medisineringen, og ga meg beskjed om at jeg bare skulle kjøre på (ikke mer enn anbefalt på pakken, seff!) og da hjalp det endelig!
Når det gjelder mind-over-matter tankegangen, så har stress helt sikkert en viss effekt på IBS - men når man har fastslått at tykktarmen faktisk FUNGERER annerledes på IBS-pasienter (jeg var bl.a. inne til røntgen da jeg fikk stilt diagnosen), og at man i følge noen studier kan finne endringer i nervene i fordøyelsessystemet (i.e. luft i magen gir STERKE SMERTER i stedet for ubehag), så gidder ikke jeg jobbe så j*vla hardt med tankene mine - det har ikke hjulpet på noen av de faktisk rent psykosomatiske plagene jeg har, så hvorfor skal det gjøre susen på et syndrom som faktisk er FYSISK også?
Vanskelig å "tenke seg frisk" når man sitter der og får flashback til rier, liksom. :(