Noen har/har hatt Fødselsdepresjon??

Nurkis

Nurkis

Gift med forumet
anyone?? Hvis du har hatt, kan du fortelle litt om det da??
 
tror jeg har det, men tørr ikke dra til noen å snakke om det, er livredd fordi de skal tro ungene ikke har det bra å kontakte barneværnet. men jeg vil jo aldri skade barna mine uansett hvor syk jeg er..
 
tror du at du har det da?
 
jeg har vært å prata med hs og skulle egentlig til legen ,for så å bli sendt videre til et annet sted.....jeg turte ikke ,og møtte ikke opp...

hvis du har spm o.l så kan du godt sende PM...
har ikke så lyst å legge ut om det her på forumet...[&o]
 
ORIGINAL: Stine_h

tror jeg har det, men tørr ikke dra til noen å snakke om det, er livredd fordi de skal tro ungene ikke har det bra å kontakte barneværnet. men jeg vil jo aldri skade barna mine uansett hvor syk jeg er..

tror du at du har det da?
'


mitt tips til deg er at du tar kontakt med hs.
ikke la det gå for lang tid!!!!

jeg har hatt det tungt siden eldstemann ble født for litt over 2 år siden ,og det er veeeeldig slitsomt å gå å late som om man er lykkelig over lang tid....det tar på det også!!!

så vær så snill å ta kontakt med HS ,bare sånn at du hvertfall får tatt en prat om hvordan du best kan løse det. du kan også ha med deg noen hvis du føler det er lettere....
 
ORIGINAL: Stine_h

tror jeg har det, men tørr ikke dra til noen å snakke om det, er livredd fordi de skal tro ungene ikke har det bra å kontakte barneværnet. men jeg vil jo aldri skade barna mine uansett hvor syk jeg er..

tror du at du har det da?

 
Egentlig... men er ikke sikker.. snakket med legen om det og han mente det kanskje kunne komme av p-pillene.... Men det går litt bedre nå om dagen..
Tusen takk til alle som fortalte og kom med råd! [:)]
 
Jeg hadde det!!! Det gikk gradvis over når snuppa fylte 3 mnd. Men for å være ærlig tror jeg ikke det adde endt så fort hadde det ikke vært for at mi mor kom opp i 2 mnd og hjalp oss! Je ghar vært åpen om det hele tiden. Jeg så mørkt på alt og grein stort sett hele dagen.... jeg hadde ikke de morsfølelsene jeg trodde jeg burde ha. Følte ikke jeg var så glad i snuppa som jeg burde. Men naturen krever tid. Det tar tid å bli glad i et helt nytt menneske! Men som sagt jeg var veldig åpen om dette. Vil ikke at det skal være tabu. en deprimert mor er også en gid mor!!!! Bare at man føler det ikke sånn der og da...Jeg følte meg så ensom og atr jeg var den eneste for hadde ikke hørt om andre med dette. Så hvorfor jeg? Jeg klarer ikke spille skuespill og late som alt er bra. Jeg har snakka med psykolog og helsesøster. Bestemte meg for at je skulle komme meg gjennom dette uten piller. Ville at følelsene skulle komme naturlig- Måtte bare gi det TID!!! Og nå r jeg mer lykkelig enn jeg noen gang kunne blitt. Det var jeg absolutt ikke for en kort stund siden. Du må gjerne skrive pm!
 
Det høres slitsomt ut å ha fødselsdepresjon som man ikke tør å snakke om, uff. Som mange her skriver, oppsøk hjelp istedet! Hva barnevernet angår, så ikke vær redd for dem. Det siste bv gjør, er å overta omsorgen for barna dine! Tro meg! Før noe sånt skjer, blir en eventuell bekymringsmelding først tatt til vurdering, for om den eventuell skal undersøkes. (Mange meldinger blir henlagt bare her...) Så er det ev. en undersøkelsesfase, som innen tre måneder kanskje kan føre til hjelpetiltak, i form av f.eks. dekning av barnehageplass/SFO eller råd og veiledning. Hjelpetiltak skjer som regel med samtykke av foreldrene. Hvis ALT er prøvd, og barna lider under alvorlig omsorgssvikt (fødselsdepresjon inngår ikke her), kan omsorgsovertakelse være nødvendig. Dette gjerne etter at barneverntjenesten har satt in en sakkyndig i hjemmet.... For å gjøre en laaaaang historie litt kortere, det skal MYE til for at bvt overtar omsorgen!!!  Håper at jeg kan ha roet deg ned på det. Oppsøk hjelp til det beste for deg og barna! [;)] Fødselsdepresjon er normalt blant oppegående mødre det!!! Lykke, lykke til!!! 
 
ORIGINAL: Lysets Måne

Det høres slitsomt ut å ha fødselsdepresjon som man ikke tør å snakke om, uff. Som mange her skriver, oppsøk hjelp istedet! Hva barnevernet angår, så ikke vær redd for dem. Det siste bv gjør, er å overta omsorgen for barna dine! Tro meg! Før noe sånt skjer, blir en eventuell bekymringsmelding først tatt til vurdering, for om den eventuell skal undersøkes. (Mange meldinger blir henlagt bare her...) Så er det ev. en undersøkelsesfase, som innen tre måneder kanskje kan føre til hjelpetiltak, i form av f.eks. dekning av barnehageplass/SFO eller råd og veiledning. Hjelpetiltak skjer som regel med samtykke av foreldrene. Hvis ALT er prøvd, og barna lider under alvorlig omsorgssvikt (fødselsdepresjon inngår ikke her), kan omsorgsovertakelse være nødvendig. Dette gjerne etter at barneverntjenesten har satt in en sakkyndig i hjemmet.... For å gjøre en laaaaang historie litt kortere, det skal MYE til for at bvt overtar omsorgen!!!  Håper at jeg kan ha roet deg ned på det. Oppsøk hjelp til det beste for deg og barna! [;)] Fødselsdepresjon er normalt blant oppegående mødre det!!! Lykke, lykke til!!! 

 
Veldig bra formulert!!
 
Og jeg vil jo legge til at jeg har jo snakket med mange (psykolog, helsestasjon og noen på sykehuset) og ingen har gjort så jeg føler meg som en dårlig mor. Dem har hjulpet kjempe mye! Og de sier det er veldig vanlig (noe jeg trodde jeg var helt alene om) også spesielt blant høyt utdannete, dem som jobber med barn, sykepleiere og sånne som meg som har prøvd leeeeeeeeeeenge på å bli gravid (4 år og ble gravid med prøverør).... De nevnte ALDRI på barnevern osv.. Og de var glad jeg søkte hjelp for det betydde at jeg ville bli bra og kunne gjøre en "bedre" innsats for barnet. Er jo ikke lett å være mor når man er syk! Spesielt når man er deprimert. Jeg spurte direkte til dem om de syns jeg var en dårlig mor når jeg hadde alle disse vonde tankene. Og de sa absolutt ikke, at jeg var der å søkte hjelp betydde at jeg brydde meg. Og det var til mitt eget beste at jeg TURTE å søke hjelp å kunne prate om det.
 
Så ikke vær redd for at bv skal komme! Fødselsdepresjon er ikke noe man kan noe for.
 
ORIGINAL: Lysets Måne

Det høres slitsomt ut å ha fødselsdepresjon som man ikke tør å snakke om, uff. Som mange her skriver, oppsøk hjelp istedet! Hva barnevernet angår, så ikke vær redd for dem. Det siste bv gjør, er å overta omsorgen for barna dine! Tro meg! Før noe sånt skjer, blir en eventuell bekymringsmelding først tatt til vurdering, for om den eventuell skal undersøkes. (Mange meldinger blir henlagt bare her...) Så er det ev. en undersøkelsesfase, som innen tre måneder kanskje kan føre til hjelpetiltak, i form av f.eks. dekning av barnehageplass/SFO eller råd og veiledning. Hjelpetiltak skjer som regel med samtykke av foreldrene. Hvis ALT er prøvd, og barna lider under alvorlig omsorgssvikt (fødselsdepresjon inngår ikke her), kan omsorgsovertakelse være nødvendig. Dette gjerne etter at barneverntjenesten har satt in en sakkyndig i hjemmet.... For å gjøre en laaaaang historie litt kortere, det skal MYE til for at bvt overtar omsorgen!!!  Håper at jeg kan ha roet deg ned på det. Oppsøk hjelp til det beste for deg og barna! [;)] Fødselsdepresjon er normalt blant oppegående mødre det!!! Lykke, lykke til!!! 

 
åhh, så godt æ høre. da kan jeg snakke med legen uten å være redd for å miste det kjæreste jeg har. har bestilt time hos legen nå og skal dra ditt å få ordnet opp i tankene mine.. takk for oppmuntring...
 
ORIGINAL: Stine_h

ORIGINAL: Lysets Måne

Det høres slitsomt ut å ha fødselsdepresjon som man ikke tør å snakke om, uff. Som mange her skriver, oppsøk hjelp istedet! Hva barnevernet angår, så ikke vær redd for dem. Det siste bv gjør, er å overta omsorgen for barna dine! Tro meg! Før noe sånt skjer, blir en eventuell bekymringsmelding først tatt til vurdering, for om den eventuell skal undersøkes. (Mange meldinger blir henlagt bare her...) Så er det ev. en undersøkelsesfase, som innen tre måneder kanskje kan føre til hjelpetiltak, i form av f.eks. dekning av barnehageplass/SFO eller råd og veiledning. Hjelpetiltak skjer som regel med samtykke av foreldrene. Hvis ALT er prøvd, og barna lider under alvorlig omsorgssvikt (fødselsdepresjon inngår ikke her), kan omsorgsovertakelse være nødvendig. Dette gjerne etter at barneverntjenesten har satt in en sakkyndig i hjemmet.... For å gjøre en laaaaang historie litt kortere, det skal MYE til for at bvt overtar omsorgen!!!  Håper at jeg kan ha roet deg ned på det. Oppsøk hjelp til det beste for deg og barna! [;)] Fødselsdepresjon er normalt blant oppegående mødre det!!! Lykke, lykke til!!! 


åhh, så godt æ høre. da kan jeg snakke med legen uten å være redd for å miste det kjæreste jeg har. har bestilt time hos legen nå og skal dra ditt å få ordnet opp i tankene mine.. takk for oppmuntring...

 
Å nå ble jeg glad! (Kjempe bra Lysets måne, at du skrev dette!!!)
 
Stine_h, dette kommer nok til å gå bra! Og selvfølgelig så er det ingen som vil ta skattene dine fra deg!
 
ORIGINAL: Stine_h

tusen takk Ida82[:)]
for støtte og råd...takk[;)]

 
Vil gjerne høre åssen det går! Men husk at ting tar tid! Og for all del bruk tida! Ønsker deg alt godt[;)]
 
ORIGINAL: Ida82

ORIGINAL: Stine_h

tusen takk Ida82[:)]
for støtte og råd...takk[;)]


Vil gjerne høre åssen det går! Men husk at ting tar tid! Og for all del bruk tida! Ønsker deg alt godt[;)]

 
tusen hjertelig takk[:)]
 
igår var jeg hos legen og fikk henvisning til psykolog. så nå er det ute ihvertfall.
 
ORIGINAL: Stine_h

ORIGINAL: Ida82

ORIGINAL: Stine_h

tusen takk Ida82[:)]
for støtte og råd...takk[;)]


Vil gjerne høre åssen det går! Men husk at ting tar tid! Og for all del bruk tida! Ønsker deg alt godt[;)]


tusen hjertelig takk[:)]

igår var jeg hos legen og fikk henvisning til psykolog. så nå er det ute ihvertfall.

 
Var det ikke godt å få det ut? Og se at det ikke var så farlig alikevel?[;)] Nå er det bare å ta i mot all hjelp som du kan få.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp