Noen gode råd?

Firtina

Firtina

Flørter med forumet
hei :)
vi skal igang med ivf nå. Jeg er igrunn ganske redd for alt sammen kjenner jeg. kanskje mest redd for skuffelsene som kan oppstå.

Vi har ikke fått svar på prøvene ennå, har kun tatt blodprøver så langt, så det er kanskje for tidlig å bekymre seg om alt mulig, men jeg kan jo ikke la være å tenke på om det er han eller meg det kanskje er et problem hos..
Hva om vi trenger donor? Hvordan opplever man det ?


Setter veldig stor pris på om dere vil dele litt av det dere har erfart rundt det hele ?
 
Det er en krevende prosess, så greit å gå inn med innstillingen om at dette kan bli tøft. Alle opplever det forskjellig og takler det på ulik måte, så man må liksom finne ut hva som funker for seg
.
Det er lettere sagt en gjort, men prøv å ikke ta sorgene på forskudd, da blir sorgen bare dratt ut, prøv å tenke positivt til det motsatte er bevist.

Om du ikke gjør det allerede, start å følge mari i medicus på Instagram (fertilitetscoachen_). Hun gir masse gode tips og råd.
Vi er på fjerde runde nå, og noe av det som har funket for meg er å være veldig optimistisk, se for meg målet, en baby, tegne det bilde klart for meg. Det er skummelt, og det er tøft når et forsøk ikke går, men det er lettere å mobilisere seg til ny runde.

En annen ting er å være snill med seg selv underveis, unde seg litt ekstra, velvære, en god film, tur i skogen, god mat, jentetur etc. Er godt å ha noe annet å glede seg til, og å tenke på, så ikke hele livet dreier seg om ivf-prosessen.

Igjen, dette er noe av det som har funket for meg, så må en bare prøve seg fram å finne sin egen måte å takle det på.

Masse lykke til :Heartred:Heartred:Heartred
 
Tusen takk for svar. Jeg har blitt gravid uten problem tidligere så det er kanskje enkelt og svartmale det når det ikke går .
Startet og følge henne nå, takk for tips :D
jeg er redd for å være optimistisk da fallhøyden blir så stor, men man kan jo ikke gå rundt å være negativ of redd hele tiden heller.
 
Jeg skal også straks starte opp, men psyker meg selv fullstendig ut. Så jeg følger tråden, og lykke til til deg!
 
Gode råd som er nevnt over her syns jeg.
Gjelder å finne en god balanse mellom det å være optimistisk og realistisk.
Absolutt viktig å holde på håpet og optimismen, tross alt det som motiverer til å fortsette.
Det er viktig at man ikke lar alt handle om ivf hele tiden, men samtidig er det også lov å gå litt inn i bobla innimellom!
Greit å forbedre seg på at ting kan ta litt tid i denne prosessen :)
Første runde ivf kan noen ganger bli litt "prøverunde" fordi man ikke alltid vet hvordan man responderer på medisinene etc.

Masse lykke til!
 
Prøvedorris skrev:
Gode råd som er nevnt over her syns jeg.
Gjelder å finne en god balanse mellom det å være optimistisk og realistisk.
Absolutt viktig å holde på håpet og optimismen, tross alt det som motiverer til å fortsette.
Det er viktig at man ikke lar alt handle om ivf hele tiden, men samtidig er det også lov å gå litt inn i bobla innimellom!
Greit å forbedre seg på at ting kan ta litt tid i denne prosessen :)
Første runde ivf kan noen ganger bli litt "prøverunde" fordi man ikke alltid vet hvordan man responderer på medisinene etc.

Masse lykke til!
Klikk for å utvide …

skremmende tid synes jeg jeg er nok veldig i bobla nå ihvertfall da alt er nytt og usikkert. Hva er normalt å gjøre i starten egentlig? Hva er "oppskriften" her?
 
For meg var perioden mellom henvisning til fertilitetsklinikken til første time det værste. Det å leve i uvisshet om vi kan få biologiske barn, hva skjer med forholdet vårt hvis vi ikke kan det, tenk hvis de ikke kan hjelpe oss? Men så møtte vi opp på første time, undersøkelser ble utført, også får vi beskjeden «jeg ser ingen grunn til at dere ikke skal kunne bli gravide, dere trenger bare litt hjelp». Det var en lettelse.

Etter det var det jo spenning og nervøsitet knyttet til det å gå igang med medisiner, uttak ol., men synes det var barnemat i forhold til de månedene man ikke hadde noen svar på hvorfor det ikke gikk. Nå venter vi på å komme igang med forsøk 2, forhåpentligvis i November :)
 
Arik17 skrev:
For meg var perioden mellom henvisning til fertilitetsklinikken til første time det værste. Det å leve i uvisshet om vi kan få biologiske barn, hva skjer med forholdet vårt hvis vi ikke kan det, tenk hvis de ikke kan hjelpe oss? Men så møtte vi opp på første time, undersøkelser ble utført, også får vi beskjeden «jeg ser ingen grunn til at dere ikke skal kunne bli gravide, dere trenger bare litt hjelp». Det var en lettelse.

Etter det var det jo spenning og nervøsitet knyttet til det å gå igang med medisiner, uttak ol., men synes det var barnemat i forhold til de månedene man ikke hadde noen svar på hvorfor det ikke gikk. Nå venter vi på å komme igang med forsøk 2, forhåpentligvis i November :)
Klikk for å utvide …

Disse følelsene kjenner jeg godt til. Det er mye av det jeg tenker og.
Mannen sier at om det ikke går så er ikke det verdens undergang.. Men jeg vet han virkelig ønsker dette.
 
:D:DÅåå, føler med dere.
Jeg har hatt litt dårlig samvittighet fordi jeg har gått inn i bobla rundt forsøk, men har nå gitt meg selv lov til det.
Jeg skriver dagbok (bare helt privat på egen pc), og det har hjulpet meg med å få ut alle tankene.
Det å dele med partner er også en god idé, og for oss har det vært heeelt nødvendig, bl.a for at han skal bli involvert i prosessen på en dypere måte.
Som noen skriver, så må man være optimist, men også realist. Jeg er nok mest realist, også som person generelt, men prøver å passe litt på optimismen innimellom :happy: Det har vært nyttig for min del, når ting ikke har gått helt som forventet. Da har jeg unngått å gå heelt i kjelleren.

lykke til med det som skal skje!!
Spennende tid dere er inne i, og lykke til med prøvesvar og ventetiden :D
 
Enig med de over her! Prøv å ikke ta sorgene på forskudd - men samtidig ha et realistisk bilde om at ting kan ta litt tid. Jeg jobber med å klare det samme selv, for det er jammen ikke lett.

Også som Heisann skriver, snakk med partner. Jeg har ofte følt meg litt dum, fordi jeg går helt i kjelleren, mens han er mer "jaja, da prøver vi igjen". Jeg har vært ærlig hele veien og fortalt han hvordan ting føles for meg, og nå har han fått mye mer innsikt i min tankeprosess og også forståelse for hvordan jeg har det. Han skjønner sånn på ordentlig at det er tyngre for meg enn for han, fordi han får en slags avstand - det er min kropp som får kjenne på alt sammen.

Lykke til med prosessen! :)
 
Ser du har fått gode råd rundt det psykiske.
Jeg har noen mer praktiske råd etter nå å ha opplevd et stress som ikke ligner noe, i jakt etter medisiner.
Dette virker kanskje fjernt akkurat nå der du er i prosessen, men kan være greit å ha i bakhodet når du står der med resept i hånden og skal i gang.

Hent ut medisin i GOD tid sånn at apotek får bestilt inn om de ikke har tilgjengelig. Det kan ta tid, avhengig av hvor i landet du bor. Du er ikke nødvendigvis ferdig med stimulering den dagen du skal til kontroll. Du må nesten regne med at du skal ha litt videre også. Kanskje blir det endring i dose også. Dette er ting du ikke vet før kontroll og før legen har sett på det og lagt plan for deg videre. Jeg ble overrasket første runde da jeg fikk beskjed om mer medisin og at apoteket ikke engang hadde medisin min inne. Derfor kan det være lurt å ta kontakt med apotek i forkant av kontroll og høre om de har mer av medisin din inne. Det er kjipt å måte stresse rundt og lete etter apotek som kanskje kan ha noe inne. I mitt tilfelle måtte jeg jo da bytte type medisin midt oppi det hele. Det ordnet seg jo, men ble unødvendig mye styr.

Ikke vær redd for å mase eller å spørre spørsmål. Det er viktigere at du har forstått instrukser og informasjon du har fått sånn at ting blir riktig.

Og så ønsker jeg deg masse masse lykke til videre! Dette er en karusell av følelser og tanker og du vil nok ha mye å tenke på. Gjengen her inne er fantastisk gode og mange vet veldig mye. Så ikke vær redd for å spørre. Her får du både trøst og ærlige ord når du trenger det.
 
HappyMom86 skrev:
Ser du har fått gode råd rundt det psykiske.
Jeg har noen mer praktiske råd etter nå å ha opplevd et stress som ikke ligner noe, i jakt etter medisiner.
Dette virker kanskje fjernt akkurat nå der du er i prosessen, men kan være greit å ha i bakhodet når du står der med resept i hånden og skal i gang.

Hent ut medisin i GOD tid sånn at apotek får bestilt inn om de ikke har tilgjengelig. Det kan ta tid, avhengig av hvor i landet du bor. Du er ikke nødvendigvis ferdig med stimulering den dagen du skal til kontroll. Du må nesten regne med at du skal ha litt videre også. Kanskje blir det endring i dose også. Dette er ting du ikke vet før kontroll og før legen har sett på det og lagt plan for deg videre. Jeg ble overrasket første runde da jeg fikk beskjed om mer medisin og at apoteket ikke engang hadde medisin min inne. Derfor kan det være lurt å ta kontakt med apotek i forkant av kontroll og høre om de har mer av medisin din inne. Det er kjipt å måte stresse rundt og lete etter apotek som kanskje kan ha noe inne. I mitt tilfelle måtte jeg jo da bytte type medisin midt oppi det hele. Det ordnet seg jo, men ble unødvendig mye styr.

Ikke vær redd for å mase eller å spørre spørsmål. Det er viktigere at du har forstått instrukser og informasjon du har fått sånn at ting blir riktig.

Og så ønsker jeg deg masse masse lykke til videre! Dette er en karusell av følelser og tanker og du vil nok ha mye å tenke på. Gjengen her inne er fantastisk gode og mange vet veldig mye. Så ikke vær redd for å spørre. Her får du både trøst og ærlige ord når du trenger det.
Klikk for å utvide …
Støttes!!
Et tips, er at i hvertfall på Apotek1 sine nettsider, så kan du sjekke om apoteket har medisinen inne :-)
Går så lenge du bor i en litt større by med flere apotek, verre hvis du bor på et lite sted...

Et ekstra tips: Sjekk alltid at du har fått spesifisert kvittering etter å ha kjøpt medisiner!
Gjorde ikke det på første forsøket, og endte med å måtte kjøre rundt til ulike apoteker jeg hadde vært på de siste fire ukene for å få en ny kvittering (helfo vil ha de spesifisert med medisinnavn, ditt navn og fødselsdato, dato, pris...).
Noen ganger får man bare kvittering med reseptnummer på hvis ikke apotekteknikeren er så rutinert.... :facepalm:
 
Jeg bor ikke i Norge, men i ev veldig stor på som har minst 1000 apotek, sikkert fler enn det. Så det pleier å gå greit å finne noe dersom jeg må bytte eller ha noe kjapt. Men skal være ute i god tid dersom det lar seg gjøre
Vi har heller ikke noen frikort eller egenandel osv. Og alt er privat. Men mye billigere enn i Norge heldigvis
Setter utrolig stor pris på alle råd ❤️
 
Back
Topp